Få utskriftsvennlig versjon ved å trykke på denne

Vant hederspris for juss-oppgave med filosofisk vri

Vi lærer tidlig at vi skal følge lovene i landet vi bor i. Men hva om en lov er helt urimelig og umoralsk – er det da riktig å følge den? Dette var utgangspunktet for Henrik Rodes masteroppgave, som han nylig vant Det juridiske fakultets hederspris for.


Trude Haugseth Moe 10.11.2017 10:09   (Sist oppdatert: 10.11.2017 11:41)

Rode kunne motta prisen til kraftig applaus under det juridiske fakultetets Alumnikonferanse, som ble avviklet i slutten av oktober. «Et djervt tema som kombinerer jus og filosofi» og «er så god at den fortjener å publiseres slik at flere kan lese den», var noen av skussmålene Rode fikk fra komiteen som valgte ut prisvinneren. 

Henrik Rode vant hederspris for sin masteroppgave. Foto: THMoe

– Dette er utrolig hyggelig, spesielt på bakgrunn av emnet jeg skrev om, kombinasjonen moralfilosofi og juss, som jeg jo er veldig interessert i, sier Henrik om det å motta prisen, som ble uteksaminert jurist i vår, og nå jobber som lektor ved fakultetet. 

Bra med mer fokus på etikk og moral

Tittel på oppgaven var «Naturretten og reelle hensyn. Nødvendigheten av verdivurderinger i rettsanvendelsen», og her argumenterer Rode for at moralen må gå foran jussen dersom noen lover er særdeles urimelige eller urettferdige. 

– Vi har jo fått vite i løpet av studiet at loven er ufravikelig. Men hva hvis det er en lov som er særdeles umoralsk?  spør han, og utdyper:

– Vi er jo så heldige at vi lever i et rettsstat der lov og moral som regel er overensstemmende, men «hva hvis …?» Jeg kombinerte vanlig juridisk metode med et naturrettslig perspektiv, som innebærer at moralen er overordnet og styrende for retten.  Dette tilsier at moralen må gå foran lovene dersom disse er særlig urimelige, forklarer Henrik.

Han legger til at etikk er noe han har etterlyst en større del av på studiet, siden det er en viktig del av det å kjenne og anvende retten, så det er fint med litt oppmerksomhet rundt det. 

Koblet filosofi og juss

Henrik studerte filosofi et år før han startet på juss. Da han ble introdusert for begrepet reelle hensyn, som blant annet handler om moralske vurderinger ganske tidlig på jusstudiet, så han koblingene til moralfilosofi. 

Da han var i USA på utveksling, fordypet han seg i amerikansk rettsfilosofi. Spørsmålet han grublet på var «når kan man fravike en umoralsk lov?» 

Så bort fra lovene 

Rode bruker Nürnbergprosessene – rettssakene mot de tyske nasjonalsosialistene etter annen verdenskrig– som eksempel. Lovene de hadde å operere med da var jo laget av nazistene, og var diskriminerende ovenfor blant annet jøder, homofile og handikappede. 

– I Nurnbergprosessen valgte de derfor å ikke følge lovene. I stedet fulgte de overordnede moralske rammer. Dette tas gjerne til inntekt for at moralen til syvende og sist er overordnet loven, mener Rode.

Underkommunisert at moralske hensyn kan veie mer

Så hvordan passer dette inn i norske domstoler? 

– I Norge er lovene stort sett overensstemmende med moralen. Men det er jo politikerne som bestemmer Norges lover, og alle lover er eller kommer nødvendigvis ikke til å være like moralske. Tanken er at rettsanvenderen skal kunne se litt mer bort fra lovene, og mer på moralske hensyn. Jeg mener det er underkommunisert at dette kan gjøres: lovene framstilles både på jusstudiet og i samfunnet som om de er skrevet i stein, men slik er det ikke. Samtidig er lovene indirekte laget av folket, slik at det er en vanskelig avveining, sier Henrik. 

Grunn til bekymring i dag?

– Mener du dagens politikere gir oss grunn til bekymring for at lovene som vedtas kan stride mot moralen vår?

- Nei, det er vanskelig å si; generelt er ikke lovene våre i strid med moralen vår. Men det er potensiell spenning i mange felter, som vises i at det skapes debatt, for eksempel spenningen som har oppstått på asyl- og utlendingsfeltet. Noen mener for eksempel det er umoralsk å sende folk tilbake til Afghanistan, etter at de har vært så mange år i Norge, og at dette strider mot menneskerettighetene og god moral, mener Rode.  

– Men denne moralen vi skal rette oss etter er ikke skrevet ned noe sted? 

 – Nei, og det at det foreligger flere moralteorier og ikke nødvendigvis er én sann moral, er også fallgruven. Likevel trenger en ikke inngående kjennskap til etikkfaget for å forstå at enkelte handlinger eller lover er åpenbart umoralske. I disse tilfellene må moralske vurderinger være styrende for hvordan man forstår retten, sier Henrik.

Kan tenke seg doktorgrad

For tida jobber Rode som sagt som lektor, og kan etter hvert også tenke seg noe praktisk erfaring fra arbeidslivet utenfor universitetet.  Men i framtida kan han gjerne tenke seg å skrive en doktorgrad innen juss. 

– Det fins masse moralske dilemmaer man kan gripe tak i innen jussen: i barneretten, utlendingsfeltet, strafferetten, personvern, retten til liv – for eksempel i forbindelse med abort av funksjonshemmede foster eller aktiv dødshjelp…., ramser Rode ivrig opp. 

Hint til sjefen

I mellomtida kan vi forhåpentligvis snart få lese artikkelutgaven av masteroppgaven hans, som komiteen mente burde komme? 

– Det er det opp til min arbeidsgiver om jeg får tid til å gjøre imellom undervisningen, smiler den prisvinnenende universitetslektoren, med et klart hint til sjefen. 

Begrunnelsen til tildelelsen fra komiteen for Det juridiske fakultets hederspris: «Kandidaten har valgt et djervt tema som kombinerer jus og filosofi i analysen av rettskildefaktoren «reelle hensyn». Oppgaven er godt disponert, velskrevet og formelt godt gjennomarbeidet, med balansert kritikk av rettspraksis og med en utradisjonell vinkling på analysen av reelle hensyn som rettskilde. Teksten vitner om stor grad av selvstendighet og er så god at den fortjener å publiseres slik at flere kan lese den.» 

Prisen er på 10 000 kroner og deles årlig ut av Stiftelsen for Det juridiske fakultet ved UiT. 

 

Skip to main content