Velkommen til Institutt for samfunnsmedisin
Få utskriftsvennlig versjon ved å trykke på denne

Sikker på at du ikke er beinskjør?

Du kan godt være beinskjør uten at du vet det. Behandlingsprosjektet NoFRACT ønsker å finne kvinner og menn med høy risiko for beinbrudd, sånn at de kan få god behandling og oppfølging.


Johanne Røe Mathisen 19.09.2017 12:00   (Sist oppdatert: 20.09.2017 13:41)

Marit Osima, Camilla Andreasen og Kjerstin Aune skal sørge bedre beinhelse blant nordmenn. Foto: Johanne Røe Mathisen

– Svært mange vet ikke at de er beinskjøre, og selv når de får flere brudd forklarer de bruddet med at det bare var uflaks, at det var tilfeldigheter som gjorde at de falt på en slik måte at det ble et brudd, forteller Marit Osima, prosjektlege ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) og stipendiat ved Institutt for samfunnsmedisin (UiT).

Risikoen for beinskjørhet øker med med alderen, og man regner med at halvparten av norske kvinner over 50 år, og 20 prosent av menn på samme alder, vil oppleve et benbrudd i løpet av resterende levetid.

Verdenstoppen

Faktisk så ligger Skandinavia på verdenstoppen når det gjelder bruddskader, og årsaken er ofte beinskjørhet. Derfor trengs det mer fokus på denne tilstanden.

Fakta om beinskjørhet

Vi antar at mellom 240 000 og 300 000 nordmenn har benskjørhet (osteoporose).

En gradvis reduksjon av beinmassen er en del av den naturlige aldringsprosessen, men beinskjørhet eller osteoporose innebærer at beinmassen reduseres, eller blir porøst, raskere enn normalt. Grunnen kan også være at beinmassen er lav i utgangspunktet, som følge av sykdommer eller ved bruk av enkelte legemiddel. Svekkelsen av beinstruktur gir ingen symptomer før man får et brudd.

Hofte, underarm og rygg er de vanligste stedene å få brudd.

Kilde: FHI

Det ønsker Norwegian Capture the Fracture Initiative (NoFRACT)å sørge for at vi får. NoFRACT er et behandlingsprosjekt ved syv norske sykehus, blant annet UNN, i tillegg til sykehus i Trondheim, Molde, Bergen, Oslo, Bærum og Drammen. Ved utgangen av 2016 hadde over 10 000 bruddpasienter deltatt i prosjektet.

Alle pasienter over 50 år, som nylig har hatt et beinbrudd som behandles ved ett av disse sykehusene, får tilbud om en standardisert undersøkelse for å se om lider av beinskjørhet. Undersøkelsen består av blodprøver, kartlegging av risikofaktorer og beintetthetsmåling. Pasienter under behandling får tilbud om oppfølging av prosjektsykepleier per telefon etter tre måneder og ett år. Effekten av disse tiltakene vil bli målt i nasjonale registre.

Brudd øker sjansen for flere brudd

Forskerne til NoFRACT forteller at det man gjør etter det første bruddet er svært viktig.

– De som allerede har hatt et brudd har en økt risiko for et nytt brudd, sier Camilla Andreasen, PhD-stipendiat ved Institutt for klinisk medisin og LIS-lege ved UNN.

NoFRACT har som mål at det første bruddet skal være det siste, for bruddene kan ha svært alvorlige følger.

– Spesielt hoftebrudd er forbundet med økt dødelighet. Nesten en fjerdedel av alle pasientene med hoftebrudd dør innen et år, forteller Osima.

 

Hva skal du gjøre om du er beinskjør?

Det finnes legemiddel som kan behandle osteoporose, enten som tabletter eller intravenøst. Legemidlene hemmer nedbrytingen av gammelt beinvev.

En kombinasjon av kalsium og vitamin D benyttes også for å forhindre nye brudd hos personer som har fått påvist osteoporose.

Vektbærende trening som turgåing eller jogging kan styrke skjelettet, det samme gjelder styrketrening.

Ellers er det anbefalt å holde gulvene ryddige og fri for ting man kan snuble i, bruke sko som gir et godt grep på underlaget, ha gelender i trappene, bruke gummimatte i dusjen og sørge for god belysning hvis man må opp når det er mørkt.

Kilde: Helsenorge

Vær i bevegelse

Pasientene får informasjon om hva som er det beste kostholdet, og hvordan de kan trene seg opp.

– Det beste du kan gjøre om du har opplevd et brudd, er å være i bevegelse, gjerne trene balanse sånn at man unngår å falle på nytt. Mange blir redde for all bevegelse, i tilfelle de skal skade seg igjen. Det er lurt å gjøre tiltak for å forhindre flere skader, som å bruke brodder på vinteren og fjerne snublefeller i hjemmet, men ikke å slutte å røre på seg, forteller Andreasen.

– Det er viktig med individuell behandling for hver pasient. Det finnes nå flere medikamenter man kan bruke for å behandle beinskjørhet, men det er en fordel hvis man tenker på å forebygge denne tilstanden tidlig, forteller Kerstin Aune, prosjektsykepleier fra UNN.

Grunnlaget legges tidlig

Maks beintetthet har man rundt 25 års alder. Grunnlaget for beinhelsen legger man allerede i ungdomsårene.

– Det er aldri for tidlig å investere i beinhelsen, mener Aune.

Hun er redd for at ungdom blir stadig mer stillesittende, og mener det burde satses mer på fysisk aktivitet i skolen, blant annet for å forebygge fremtidig beinskjørhet.

Likevel mener hun at man ikke burde gi opp selv om man allerede har blitt beinskjør.

– Det er aldri for seint, sier hun.

NoFRACT på Forskningsdagene

NoFRACT håper på å spre mer kunnskap om beinskjørhet. Som et ledd i dette kan man møte dem på Forskningsdagene. Fredag 10-14 og lørdag 10-15 er de å finne på stand i Teorifagbygget hus 1, i Solhallen.

– Kom gjerne innom oss hvis du vil vite mer om beinskjørhet. Bare hold utkikk etter skjelletet, så finner du oss, oppfordrer Osima.

Prosjektleder for NoFRACT er Åshild Bjørnerem, overlege ved Kvinneklinikken, UNN og førsteamanuensis ved Institutt for klinisk medisin, UiT. Hun ønsker alle velkommen til NoFRACT-standen for mer informasjon.

Les også: Et nasjonalt løft for bruddpasienter

Les også: Tren deg beinhard

Skip to main content