Velkommen til Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning
Få utskriftsvennlig versjon ved å trykke på denne

– Verden ser mot Lofoten i klimaspørsmålet

– Om verdens rikeste land ikke har råd til å prioritere en fornybar ressurs som fisken i Lofoten, hvem har da råd til å ta klimakampen? spør filosof Øyvind Stokke.


Stig Brøndbo 07.08.2017 01:19   (Sist oppdatert: 09.08.2017 00:51)

Filosof ved UiT Norges arktiske universitet, Øyvind Stokke, mener dagens politikere har noe å lære av antikkens filosofer i debatten om klimarettferdighet. Foto: Stig Brøndbo
Samfunnsgeograf Berit Kristoffersen er fornøyd med at så mange forskere fra hele verden har engasjert seg i debatten om kutt i produksjonen av fossil energi. Foto: Stig Brøndbo
Forskningsdirektør ved CICERO Senter for klimaforskning, Guri Bang (t.v), førsteamanuensis og samfunnsgeograf ved UiT, Berit Kristoffersen og forsker Bård Lahn ved CICERO arrangerte konferansen i Svolvær fredag sammen med SEI (Stockholm Environment Institute). Foto: Stig Brøndbo

Here you can find an English version of this article

– Verden ser mot Lofoten og hva Norge velger å gjøre her. Vi har ikke bare et lokalt ansvar i forhold til fiskerier, turisme og norske arbeidsplasser. Som olje- og gassprodusent har vi også et globalt klimaansvar – spørsmålet er om vi er villig til å ta det, sier førsteamanuensis i filosofi ved UiT Norges arktiske universitet, Øyvind Stokke. Fredag deltok han på konferansen Confronting the supply-side of fossil fuels: Politics and economics i Svolvær, et arrangement hvor forskere fra hele verden møttes for å diskutere sammenhengen mellom kutt i produksjon av fossil energi og reduksjon i klimautslipp.

Nytt fokus
I 30 år har det vært politisk fokus på å få ned bruken av fossil energi for å berge klimaet på kloden. Resultatet er, ifølge forskerne på konferansen i Svolvær, ikke i nærheten av det som må til.
– Målet vårt med denne konferansen er å få i gang nye debatter for å finne flere alternative måter å møte klimautfordringene på, sier Guri Bang, forskningsdirektør ved CICERO Senter for klimaforskning, som sammen med SEI (Stockholm Environment Institute) og UiT Norges arktiske universitet, stod som arrangør av fredagens konferanse.

Ny ordbruk
– Vi er nødt til å endre ordbruken i kampen for klimaet, vi må slutte å snakke om klimamål ingen gjør noe for å nå. Ta 2-gradersmålet for eksempel, ingen er uenig i at vi må få ned utslippene slik at temperaturen ikke stiger med mer enn 2 grader. Likevel åpner vi nye kullgruver og åpner nye felt for olje- og gassproduksjon som om det ikke er noen sammenheng, sa Richard Denniss fra The Australia Institute på konferansen. UiT-filosof Øyvind Stokke er enig.
– Siden 90-tallet har det ikke vært noen tvil om sammenhengen mellom bruk av fossil energi, klimautslipp og klodens helse. Likevel har Norge bare gasset på og økt produksjonen av olje og gass. Det er et paradoks og veldig trist, sier Stokke.

Stort ansvar
– Kampen mot klimaendringene handler egentlig om at de rike landene bør satse aggressivt på fornybar energi. Enkeltmenneskets handlinger er også viktig, uttalte Øyvind Stokke i et stort intervju til nettmagasinet Labyrint i en større reportasje om Arctic Centre for Sustainable Energy - ARC ved UiT. I sitt foredrag i Svolvær viste UiT-filosofen til beregninger gjort av Stockholm Environment Institute, som sier at Norge har et moralsk ansvar for å bidra til reduksjon av globale klimagassutslipp tilsvarende ti ganger størrelsen på vår egen befolkning. Årsaken er den massive oljeutvinningen Norge har stått for gjennom flere tiår, og den økonomiske kapasiteten dette har gitt til å gå foran og handle.

Tusenårig diskusjon
Spørsmålene om global klimarettferdighet stod også sentralt i Stokke sitt foredrag på fredagens konferanse, spørsmål som ifølge filosofen går helt tilbake til antikken.
– Aristoteles var opptatt av fordelingsrettferdighet, og norske politikere må ta til seg hans innsikt i forbildenes betydning på moralens område. Ved å gå foran og ikke åpne LoVeSe for oljeboring vil Norge sette et eksempel for G20-landene på klimafeltet. Men det krever mot – også det en viktig dyd i antikken, sier Stokke.

Viktige veivalg
– Det som skjer i Lofoten kommer til å bli lagt merke til langt utenfor Norges grenser, nettopp fordi verdens rikeste land må ta noen viktige veivalg i forbindelse med høstens Stortingsvalg, mener førsteamanuensis og samfunnsgeograf ved UiT, Berit Kristoffersen. Hun er svært glad for at fredagens konferanse klarte å samle så mange internasjonale forskere i Lofoten.
– Det er viktig at forskere møtes og diskuterer nye løsninger når det er helt klart at de gamle ikke fører fram. Jeg håper vårt fokus på konsekvensene av å begrense produksjon for å oppnå kutt i klimautslippene kan være med å markere begynnelsen på en viktig diskusjon som må komme, sier Kristoffersen.

Skip to main content