Få utskriftsvennlig versjon ved å trykke på denne

Derfor er noen mer sårbare for å få spiseforstyrrelser

En stor internasjonal studie, med blant annet norske deltakere, viser at en genvariant kan kobles til spiseforstyrrelser.


Elisabeth Øvreberg 29.06.2017 12:29   (Sist oppdatert: 29.06.2017 12:36)

Ung, joggende kvinne
Til sammen har 3495 personer med anoreksi og 10982 personer uten anoreksi deltatt i studien, deriblant nordmenn som er rekruttert fra Folkehelseinstituttets tvillingstudier. Foto: www.colourbox.com

– At store studier viser at en genforstyrrelse kan være en av årsakene til at noen av oss er mer disponerte for å få en spiseforstyrrelse, er svært interessant, sier Jan Rosenvinge, professor i psykologi ved Det helsevitenskapelige fakultet, UiT.

Han har forsket på spiseforstyrrelser i 40 år. Både forståelsen og behandlingen av spiseforstyrrelser har endret seg mye gjennom disse årene.

Rosenvinge mener at den ferske studien, som nå er publisert i The American Journal og Psychiatry, bidrar  til at kunnskapen om mekanismene bak spiseforstyrrelser utvikles videre.

– Det kan også føre til nye behandlingsformer, sier han.

Ser sammenhenger mellom lidelser

Det mest interessante ved denne og lignende studier, er mulighetene for å forstå sammenhenger mellom ulike typer mentale og somatiske lidelser, mener Rosenvinge.

– Dagens diagnosemanualer over mentale lidelser er stort sett basert på observerbare symptomer, men variasjonen i menneskers atferd er stor. Vårt syn på normalitet endrer seg over tiår, og normalitetsbegrepet synes å bli stadig smalere. Derfor blir diagnosemanualene tykkere.

Rosenvinge  husker godt da man tidlig på 80-tallet begynte å snakke om en «ny spiseforstyrrelse» som het bulimi. I dag er tilstanden innarbeidet i allmennkunnskapen, sammen med andre diagnoser – som overspising.

– Stadig kommer det forslag om nye diagnostiske merkelapper, ikke minst innen fagområdet spiseforstyrrelser, sier Rosenvinge, som mener at dette ikke er formålstjenlig fordi det kan bidra til å sykeliggjøre normale variasjoner i atferd.  

– Det er derfor denne ferske studien i The American Journal of Psychiatry er så interessant. Den kan bidra til å redusere antall diagnoser ved å peke på underliggende mekanismer som er felles for flere lidelser.

Genkart over sykdommer

Til sammen har 3495 personer med anoreksi og 10982 personer uten anoreksi deltatt i studien, deriblant nordmenn som er rekruttert fra Folkehelseinstituttets tvillingstudier.

– Å studere genene våre gjør at vi kan lage helt nye genetiske kart over sykdommer. Det gjør at vi kan se sammenhenger mellom sykdommer og lidelser vi tidligere ikke visste kunne ha noe med hverandre å gjøre. Ett eksempel er sammenhenger mellom tannhelse og hjerte- og karsykdommer.

Genvarianten som nå er funnet, kobler spiseforstyrrelser med sykdommer som diabetes, leddgikt og andre autoimmune sykdommer, informerer Ted Reichborn-Kjennerud, som leder Folkehelseinstituttets avdeling for psykiske lidelser.
Koblingen viser at det kan være en felles sårbarhet for spiseforstyrrelser og sykdommer som involverer stoffskiftet. Akkurat hva dette betyr, og hva som skjer når man utvikler en spiseforstyrrelse, må det forskes mer på.

– Det er psykologiske årsaker til anoreksi, som gjør at man for eksempel opplever vekten som feil. I tillegg kan det altså være metabolske mekanismer som gjør at man er disponert for å for eksempel reagere på slanking på en unormal måte, sier Reichborn-Kjennerud til KK.

Jan Rosenvinge
Professor Jan Rosenvinge. Foto: Torbein Kvil Gamst

Ny behandling?

Jan Rosenvinge forteller at man de siste 30 årene har vært opptatt av å behandle symptomene ved spiseforstyrrelser. Han mener ny kunnskap om genetiske koblinger til andre lidelser vil føre til at fokus i behandling kan utvides. Ikke minst er ny kunnskap om underliggende sykdomsprosesser viktig for forebygging og tidlig oppdagelse. Han mener vi nok aldri vil komme dit at det er nok å ta en DNA-test for å oppdage dem som har risiko for å utvikle spiseforstyrrelser, men kanskje kommer vi dit at man i møtet med pasienter vil spørre etter andre symptomer på spiseforstyrrelser, og dermed går færre «under radaren».

– Alt i dag vet vi mye om sammenhenger mellom angstlidelser og spiseforstyrrelser. Praktisk kan dette innebære at man faktisk bør undersøke og utrede om mennesker med angstlidelser også har en spiseforstyrrelse.

Ingen økning i antall nye tilfeller

Dagens samfunn har  et stort fokus på kropp, sunn livsstil og perfeksjonisme, og dette kan forsterkes gjennom sosiale medier. Da skulle man tro at det har blitt flere nye tilfeller av spiseforstyrrelser, men det har det ikke, informerer Rosenvinge.

– I en studie vi arbeider med nå, ser det ut til at sosiale medier ikke i vesentlig grad bidrar til kroppspress og usunn slanking. Men – vi er alle forskjellige. Hvor lang eller kort veien inn i en spiseforstyrrelse er, kan være avhengig av biologisk sårbarhet, og hvilke psykologiske beskyttelsesmekanismer du har fått med deg i oppveksten når du etter hvert møter en kultur med klare idealer om sunnhet og kroppslig utseende, sier Rosenvinge.

Risikoen for å utvikle en spiseforstyrrelse er mellom 50 og 60 prosent arvelig betinget, og lidelsen bunner aldri kun til én årsak. Den utvikles i et samspill mellom genetisk sårbarhet, samfunn og kultur, familieforhold og personlighetstrekk.

(Til orientering: UiT har ikke vært delaktig i overnevnte studie)

Artikkelen til studien finner du her: Significant Locus and Metabolic Genetic Correlations Revealed in Genome-Wide Association Study of Anorexia Nervosa 

Les også: Hestebasert terapi hjelper mot spiseforstyrrelser

Les også: Kvinner vil under kniven

Les også: Fra spiseforstyrrelse til sorg

Skip to main content