Få utskriftsvennlig versjon ved å trykke på denne

Metanproduserende mikrober i magetarmtraktus hos ryper, rein og moskus

Symbiotisk mikrobiell fordøyelse muliggjør nedbryting og utnyttelse av fiber (cellulose og hemicellulose) som næringsemne og kilde til energi hos drøvtyggere og andre plantespisende dyr og fugler. Optimal sammensetning av mikrobene i fordøyelsessystemet er viktig for å få en best mulig utnyttelse av de plantene som dyret spiser. Mikrobiell fordøyelse resulterer imidlertid også i utslipp av gasser som metan. Metan er en viktig drivhusgass - og representerer et netto tap av energi for dyret. Master of science i biologi Alejandro Salgado Flores ved AMB forsvarte 8.6 offentlig for ph.d.-graden i naturvitenskap, avhandlingen:“Gut metagenomics in relation to diet and methanogenesis in arctic herbivores


Jens Revold 22.06.2017 10:55   (Sist oppdatert: 22.06.2017 13:26)

 «Antibeitestoffer» er kjemiske forbindelser som plantene produserer for å unngå å bli spist. Slike antibeitestoffer kan hemme den mikrobielle metanproduksjonen i fordøyelsessystemet hos plantespiserne. Alejandro Salgado Flores har i sitt doktorgradsprosjekt vha molekylære metoder studert

Foto: Alejandro Salgado Flores

mikrofloraen, og da særlig de metanproduserende mikrobene (metanogener), i magetarmtraktus hos ryper, rein og moskus. Reinsdyr har tilpasset seg lav som næringsemne på vinteren. Laven inneholder mye antibeitestoffer. Hvordan påvirker laven metanogenene i reinen’s fordøyelsessystemet? Kan studier av metanogenene forklare hvorfor reinsdyr på en lavdiett skiller ut mindre metan enn reinsdyr på en grassbasert pelletsdiett? Moskus skiller også ut lite metan når de spiser en fiberrik diett. Hvilke metanogener finner vi i tarmen hos moskus? Og påvirkes mikrobene i rypas blindtarm av dietten?

 

English summary:

Enteric methane (CH4) from the microbial fermentation of complex organic polymers, is produced by a specialized group of microbes called methanogenic Archaea – or methanogens. Methanogens play an important role in anaerobic fermentation by removing substrates whose accumulation may lead to the disruption of these anaerobic processes. CH4 may constitute a potential energy loss for the animal and it can be greatly influenced by the diet. A better understanding of methane-related processes is necessary for a full comprehension of animal’s digestive physiology. However, little is known regarding to arctic herbivores. Our major goal was to expand the knowledge on methanogenesis in arctic herbivores, concretely, Norwegian reindeer (Rangifer tarandus tarandus), muskox (Obivos moschatus), and rock ptarmigan (Lagopus muta), using molecular and bioinformatics tools. We observed that these animals possessed a complex and specialized microbiota adapted to their diets, in some cases housing methanogens that may be linked to low methanogenesis. Possessing such methanogens might result in lower energy losses as CH4, which may be beneficial in certain conditions, e.g. winter.

 

Kommisjonen

Foto: Ørjan Garfjell

Veiledere:

  • Professor Monica Alterskjær Sundset, AMB, UiT

  • Forsker Dr. Phil Pope, NMBU

  • Professor Andre-Denis G. Wright, University of Arizona, USA

 

Bedømmelseskomité:

  • Førsteamanuensis Jennifer Sorensen Forbey, Boise State University, USA (1. opponent)

  • Førsteamanuensis Lars Snipen, NMBU (2. opponent)

  • Professor Mette Marianne Svenning, AMB (internt medlem og leder av komiteen)

 

Disputasen ble avholdt på engelsk og ble ledet av instituttleder Geir Rudolfsen, Institutt for arktisk og marin biologi

Personlig 

Alejandro Salgado Flores  was born in Sabadell (province of Barcelona), Spain, in 1986. He obtained his BSc in Biology at the Autonomous University of Madrid (Spain), with a specialization in Microbiology. Flores is interested in the study of microbial communities in gut environments using molecular-based and bioinformatics tools.

 

6. Kontaktinformasjon.

Navn: Alejandro Salgado Flores

Institusjon/institutt:      Institutt for Arktisk og Marin Biologi

Telefonnummer/mobilnummer:      45196851       

E-postadresse:      sal028@post.uit.no

Evt. webadresse til prosjektet: