Få utskriftsvennlig versjon ved å trykke på denne

Kan man forutse selvmordsfare på sesjon?

550 nordmenn tar livet sitt hvert år, og 75 prosent av dem er menn. Nå viser det seg at helseundersøkelsen ved sesjonen kan gi en pekepinn på hvem som er i faresonen.


Elisabeth Øvreberg 14.06.2017 15:09   (Sist oppdatert: 16.08.2017 09:06)

Medisinstudent Benedickte Lanseth
Medisinstudent Jannicke Langseth har sett på helsetesten til rekrutter på sesjon, og sammenlignet med selvmord i etterkant, samt selvmordsmetode. Foto: Elisabeth Øvreberg

– Sesjonslegene vurderer ikke bare den fysiske helsen til alle rekrutter, men også den psykiske, sier medisinstudent Jannicke Langseth ved Det helsevitenskapelige fakultet, UiT.

Hun har nettopp skrevet en studentoppgave som ser på rekruttenes psykiske helse ved sesjon og risiko for selvmord ved henging, skyting eller forgiftning. Dataene fikk hun fra Forsvarets helseregister og den ferske studien til Elin Fadum. Data ble også hentet inn fra Dødsårsaksregisteret til Folkehelseinstituttet.

Oppgaven til Langseth er en fordypningsoppgave som studentene skriver i løpet av det andre året sitt på medisinstudiet.

Fulgte rekruttene i 30 år

Ifølge Langseth gir sesjonslegene alle rekrutter en score på deres psykisk helse. Den går fra en til ni, der ni er frisk, og én er svært syk, som psykose, schizofreni og så videre.

– Jeg så på scoren rekruttene fikk i perioden 1980 – 1999, og data om dødsårsak frem til 2013, forteller medisinstudenten, som fikk utmerkelse fra universitetet for sin studie. Over 550 000 menn var med i undersøkelsen hennes og totalt ble det registrert 3291 selvmord.

En tidligere studie fra Forsvarets helseregister, som inkluderte denne gruppen menn, viste at nedsatt score på psykiske helse var forbundet med risiko for å ta livet sitt.  

– Jo lavere score rekruttene hadde på sesjonen, jo høyere var risikoen for selvmord, forteller Langseth, som mener dette er viktige funn med tanke på forebygging.

Både ”syke” og ”friske” benytter skytevåpen

Langseth sammenlignet rekruttenes psykiske score med hvilken metode de tok livet sitt i etterkant. For menn er hengning den vanligste selvmordsmetoden, etterfulgt av skytevåpen og bruk av gift, hovedsakelig legemidler.

(Artikkelen fortsetter etter tabellen)

Tabell om selmordsmetoder
Tabell fra studien: ”Metoder for selvmord blant menn som var på sesjon i perioden 1980-1999”.Illustrasjon: Jannicke Langseth

Langseths resultater viser at de som fikk så lav score på sesjonen at de ikke var egnet til tjeneste, oftest tok livet sitt ved henging.

Når det gjaldt bruk av skytevåpen, var det ingen forskjell mellom de som var psykisk syke og psykisk friske ved sesjonen.

– Andelen som begår selvmord med skytevåpen, var like høy blant de som fikk lav score, og de som fikk høy score, sier Langseth, som mener dette er et interessant funn.

– Hvis vi sammenligner med damer, så benytter de seg i svært liten grad av våpen når de vil ta livet sitt, sier hun og setter spørsmålstegn på hvorfor det er sånn.

– Vi vet jo at det er flest menn i militæret, så kan det være en sammenheng her? Hadde de fått opplærling i våpenbruk?

En annen teori kan være at menn og kvinner er biologisk ulike, og at menn kan være mer voldsomme i måten å håndtere vanskelige følelser på.

Professor Finn Egil Skjeldestad leder programmet for oppgaveskriving, og han mener funnene til Langseth er svært interessante, og det er også grunnen til at hennes oppgave fikk pris.

– Det Langseth har funnet er av allmenn samfunnsmessig interesse. Det er viktig å fokusere på hvordan selvmord kan forebygges, uttaler han og mener funnene er interessante for helsetjenesten spesielt.

Selvmordsforskning i Forsvaret

Som tidligere nevnt fikk Langseth datamateriale fra Forsvarets helseregister som forsker på selvmord blant Forsvarets ansatte.

­– Vi har undersøkt  sammenhengen mellom psykisk helse på sesjon og selvmord, dødsfall i trafikken, forgiftningsdødsfall og andre ulykker, sier Elin Anita Fadum som disputerte ved Det helsevitenskapelige fakultet januar 2017.

– Vi finner at både lettere og mer alvorlig grad av psykisk lidelse på sesjon øker risikoen for slike voldsomme dødsfall. Artikkelen er publisert i Journal of Epidemiology and Community Health.

 

Selvmord tar flest unge liv i Norden

I Norge tar cirka 550 personer livet av seg hvert år. Verken trafikkulykker, overdoser eller kreft tar like mange liv som selvmord blant unge voksne i Norden, rapporterer Folkehelseinstituttet.

I dag har Norge, Sverige og Danmark helt like selvmordsrater (rundt 11 per 100 000), mens Finland fremdeles har vesentlig høyere forekomst av selvmord enn de andre nordiske landene (nesten 20 per 100 000). Selvmordsraten i Norge ligger omtrent likt med resten av Europa, Nord-Amerika og Australia.

Folkehelseinstituttet informerer om at de som er i risikosonen er personer med:

  • Psykiske lidelser som alvorlig depresjon, schizofreni, borderlinetilstander og alvorlige personlighetsforstyrrelser og sterk angst
  • Alkohol/rusmiddelmisbruk
  • Tidligere selvmordsforsøk
  • Impulsivitet
  • Selvmord i nær familie
  • Alvorlig somatisk sykdom (spesielt med sterke smerter)