Få utskriftsvennlig versjon ved å trykke på denne

Det står skrevet i sand

Ikke alt som er skrevet i sand viskes ut. Geologistudentene ved UiT kunne spore tusen år gamle prosesser i sandavsetningene på Breivikeidet


Vibeke Os 01.06.2017 14:38   (Sist oppdatert: 25.06.2017 11:39)

Kurslederne Erland Lebesbye og Sten-Andreas Grundvåg forteller at Breivikeidet har unike sedimentære avsetninger som kan spores tusenvis av år tilbake i tid og som er lett tilgjengelige for studentene. Foto: Vibeke Os

Utrustet med spade og målestokk dro geologistudenter ved UiT Norges arktiske universitet ut på feltarbeid på Breivikeidet for å grave frem spor fra fortiden.

– Her på Breivikeidet er det unike forhold for å se på sedimentære avsetninger som går langt tilbake i tid, forklarer kurslederne Sten-Andreas Grundvåg og Erland Lebesbye.

Mariann Forsberg finskraper med spaden for å tydelig å få frem lagdelingen i sandmassene. -Vi fant et felt med kraftig rustfarge. Ifølge studenten kan det være flere mulige forklaringer men det er ikke uvanlig at oksygenrikt vann fra overflaten trekker ned i sandmassene og fører til oksidering av jernholdige stoffer langt nede i sedimentene. Foto: Vibeke Os

Erosjon har gjort at sandavsetninger fra mange tusen år tilbake i tid er eksponert langs elvebredden. Mens det er ferske avsetninger nede ved dagens strand, har stegvis oppløft av landet etter den sist istid gjort at sandlag som tidligere ble avsatt i strandsonen nå er blottlagt opp langs elvebredden.

– Fordi landet har hevet seg siden siste istid, for omkring 10 000 år siden, er det heller ikke uvanlig å finne skjell begravet i marine avsetninger som nå befinner seg langt fra havet, sier Lebesbye entusiastisk.

Storm eller flom?
Geologistudent Mariann Forsberg står på en hylle oppe i en av sanddynene langs elva og peker på et lag med småstein som tydelig skiller seg fra resten av lagene med finkornet sand.

– Her kan det se ut som om vann med mye energi har klart å flytte på litt større steiner enn vi finner i lagene over og under. Vann med høy hastighet vil kunne dra med seg store steiner. For eksempel vil en storm der store bølger skyller inn på land med høy hastighet, kunne resultere i et slikt lag med grus der vi ellers finner fin sand. En annen typisk årsak kan være flom fra elven.

Her måler Nikolai Figenschau bredden på ulike sedimentlag gruppen hans har avdekket. -Vi ser her en spennende struktur kalt fiskebeinsmønster. Disse strukturene består av kryss-sjikt eller skrålag som viser sedimenttilførsel i fra to ulike retninger og som dermed danner et mønster som likner på fiskebein. Slike strukturer er for eksempel typisk for miljøer som er sterkt påvirket av flo og fjære. Foto: Vibeke Os

Forsberg forklarer at de klassifiserer sanden etter stigende kornstørrelse, fra leire og silt til grov sand og grus.

– Dette ser ut som leire, sier hun og gnir litt mellom fingrene før hun smaker på det. Ja, dette er en kjapp test på om det skal klassifiseres som leire eller silt, ler hun. Hvis jeg ikke kjenner sandkorn på tunga er det ren leire, dette er forøvrig silt siden jeg klarer å kjenne små korn her.

Ikke bare sand å finne
– Her gjorde vi et litt spennende funn sier de tre geologijentene Kristine Kirchebøen, Rebekka Dischington, Astrid Geicke og viser frem et stort skjell, eller det som engang var skjell.

Skjellet er mykt og porøst men likner blåskjell.

– Det vi nå kan si om disse sandavsetningene er at de må ha sitt opphav i et marint miljø, selv om vi nå er et stykke fra nåværende strandlinje. Skjellet var uskadet og helt da vi fant det, noe som kan tyde på at de må ha levd der vi fant det og ikke blitt fraktet langt av gårde.

Ifølge jentene er det ikke godt å si hvor gammelt det kan være, men at det fort kan være noen tusen år gammelt ettersom det ble funnet nærmere to meter nede i sanddynen.

Geologistudentene Kristine Kirchebøen (t.v.), Rebekka Dischington, Astrid Geicke med skjellene de fant nesten to meter under torva. Foto: Vibeke Os

Kursavslutning med spade og målestokk
– Dette er en fin avslutning på kurset, smiler Grundvåg.

– Vi har i dag siste formelle kursdag før eksamen i juni, og i dag var vi heldig med været, legger han til.

Det er visstnok ikke alltid slik, han husker kurs der vær og forhold har gitt studentene utfordringer med hensyn til sko og bekledning.

– Avslutningen på dette kurset i sedimentære prosesser og produkter gir studentene en praktisk tilnærming til metoder vi bruker i forskningen.

Han utdyper at forskerne studerer lagdelingen i sedimentene for å forstå avsetningsmiljøet til hvert av lagene. Det er mye som kan forstås ut fra sammensetning og struktur i lagdelte sedimenter, for eksempel klima og strømforhold.

– Det vi også liker godt med dette kurset er at studentene kan oppleve at forskning også kan gjøres utrustet med spade, blyant og målestokk. I fagfeltet vårt handler det for tiden mye om digitalisering og høyteknologiske løsninger, men de digitale verktøyene støtter kun opp under de konvensjonelle metodene som fortsatt brukes, avslutter Grundvåg.

Les mer om kurset her!