Få utskriftsvennlig versjon ved å trykke på denne

Store svar i lite rør

Kan menneskets bruk av naturen moderere effektene av klimaendringer? Forskere leter etter svar i rør på to meter.


Elisabeth Jensine Nilsen 22.05.2017 09:10   (Sist oppdatert: 22.05.2017 09:40)

Hvordan har miljøet endret seg fra siste istid og frem til i dag? Hva slags endringer i miljøet skyldes klimaet? Hvordan påvirkes klimaskapte endringer av menneskets bruk av naturen? Disse store spørsmålene skal besvares av rør på to til seks meter og avanserte DNA-analyser. Rørene inneholder sedimenter som forteller forskerne hvilke planter og dyr som har levd her fra siste istid og frem til i dag.

(Tekst bildet: Full konsentrasjon i laboratoriet. Foto: Helene Enoksen.)

- Vi rekonstruerer hvordan tidligere klimaendringer og menneskelig aktivitet har påvirket vegetasjonen. Det gir oss verdifull kunnskap som gjør oss bedre i stand til å takle dagens endringer, sier professor Inger Greve Alsos ved Tromsø Museum - Universitetsmuseet.

Tenk å få så store svar fra så små rør... (se film)

 

30 personer er involvrFoto av de 30 personene som er involvert i forskningsprosjektet ECOGEN
Over 30 personer er involvert i toppforskningsprosjektet ECOGEN. Foto: Mari Karlstad, Tromsø Museum.

Verdensledende

Inger Greve Alsos leder prosjektet ECOGEN som finansieres av Forskningsrådets toppforskningsmidler. I dag kler hun seg i hvitt, supplerer med munnbind, skoposer og hansker. Det er lite forurensning som skal til for at innholdet i rørene blir ødelagte. Kolleger fra inn- og utland er med på å analysere sedimenter i et nytt laboratorium ved Tromsø Museum – Universitetsmuseet. Laboratoriet er skreddersydd for å jobbe med DNA fra gamle prøver.

Over 30 personer er involvert i prosjektet ECOGEN. Ved hjelp av avanserte DNA-analyser skal de få kunnskap om hvilke planter som fantes fra isen begynte å smelte for ca 15000 år siden og frem til i dag. – Vi skal se på hvordan miljøet har endret seg i denne perioden.  Hvilke endringer skyldes klimaet, og hvordan kan menneskets bruk påvirke endringer som skyldes klimaet?

 

Korte rør med lang historie.

Denne dagen analyserer de sedimenter fra Årøya utenfor Alta i Finnmark. – Vi kutter røret i to, bruker avansert DNA-analyse og finner ut hvilke planter og dyr som har vært på ulike tidspunkter, forteller Inger Greve Alsos.  I prosjektet skal de undersøke 20 lokaliteter i Nord-Norge, noen fra steder uten noen dokumentert menneskelig aktivitet og andre nær arkeologiske funn. Disse vil de sammenligne med 20 lokaliteter i Alpene som har vært utsatt for stor menneskelig påvirkning.  - Målet er å finne ut hvordan klima og mennesker hver for seg og sammen påvirker miljøet.

 

Avanserte metoder

For å finne ut det tar de altså i bruk det mest avanserte som finnes av DNA-teknikker for å avdekke fortidens planter og dyr. Teknikken resulterer i mange små fragmenter av DNA. For å vite hvilke planter og dyr disse stammer fra, må de matches mot et referansebibliotek basert på DNA fra kjente organismer. Referansebiblioteket lages i prosjeket NorBOL ved å analysere DNA som finnes i de naturhistoriske samlingene ved universitetsmuseene. – Når vi har identifisert artene bruker vi dette til å rekonstruere hvordan tidligere klimaendringer og menneskelig aktivitet har påvirket vegetasjonen.

Sedimentprøvene fra Årøya som ligger på benken i laboratoriet ser bra ut. Det er mange trinn som skal til før analysene er ferdige. Første trinn er å ta ut prøver på 10 g og trekke ut DNA fra de. Deretter følger flere trinn av DNA analyser og bioinformatikk før resultatene er klare.

– Vi har tidligere funnet ut at planter har en imponerende evne til å tåle klimaendringer. Temperaturen på Svalbard for 8600 år siden var to grader varmere enn i dag, men de fleste artene som var der den gang, er der fremdeles i dag. Da klimaet ble kjøligere for 2000–4000 år siden, var det kun de mest varmekrevende artene som døde ut. De aller fleste overlevde, sier Alsos.

Les mer på forskning.no

 

Prosjektleder for ECOGEN, professor Inger Greve Alsos. Foto: June Åsheim.

 

 

 

Skip to main content