Få utskriftsvennlig versjon ved å trykke på denne

Gavepakke på 18 millioner til UiT og Finnfjord AS

UiT Norges arktiske universitet og Finnfjord AS får over 18 millioner kroner fra staten og fylket for å oppskalere prosjektet der kiselalger «fores» med fabrikkrøyk fra smelteverket.


Mathilde Torsøe 09.05.2017 16:13   (Sist oppdatert: 12.06.2017 13:18)

Geir Wintervoll, direktør ved Finnfjord AS. Foto: Tommy Hansen

Kjell-Børge Freiberg (Frp), statssekretær i Olje- og energidepartementet, kom på hastebesøk til Finnfjord AS i Lenvik på tirsdag for å dele nyheten med bedriften.

– Regjeringa har bestemt at smelteverket skal få to millioner kroner for å utvide prosjektet. Dette blir vedtatt i revidert statsbudsjett som legges fram til torsdag. Vi har lenge lagt merke til de gode resultatene fra forskningsprosjektet, og ønsker å støtte det videre, sier Freiberg.

Samtidig kom også Troms fylkesråd med nyheten om at de bevilger 16,6 millioner kroner til UiT Norges arktiske universitet for å realisere prosjektet «Oppskalering av massedyrking av kiselalger til industriell skala». Universitetet har i flere år samarbeidet med Finnfjord AS om en pilotskalaproduksjon av kiselalger. Disse «fores» med røyk fra fabrikken, mye av det algene trenger for å leve og vokse finnes nemlig i denne røyken. Prosjektet har vist seg å være en vinn vinn-situasjon; algene trenger CO2 for å vokse, og fabrikkrøyken renses for CO2 idet den fores til algene.

– I dag har vi fått to veldig gode og uventede overraskelser. Bevilgningene fra regjeringa og fylkesrådet skal gå til å videreutvikle tanken vår om et nasjonalt senter for karbonfangst og bruk her på Finnfjord – i samarbeid med UiT. Dette er fase fire av prosjektet, og et stort steg å ta. I det nasjonale senteret for karbonfangst skal vi også fronte algeprosjektet og bruke det som et eksempel på hva man kan få til ved å danne verdikjede ut fra CO2-utslipp. Prosjektet er fantastisk, og gir mange gode synergier, sier Geir Wintervoll, direktør ved Finnfjord AS. 

– En av verdens største utfordringer

Fase fire innebærer preindustriell skala på smelteverket, og en stor størrelsesoppgradering av algetankene. I dag jobber forskerne fra UiT med 26.000 liter store tanker med alger, til høsten skal disse erstattes med én tank på 300.000 liter. Fase fire innebærer konseptutprøving, industriskala og testing av algemarkedet. 

– At vi får de to millionene på revidert statsbudsjett er helt klart et kvalitetsstempel for prosjektet vårt. Vårt mest hårete mål er at vi i 2020 skal ha gjort vellykkede fullskalaforsøk der vi kan bruke algeteknologien til å rense en betydelig andel av CO2-utslippet fra Finnfjord, sier Wintervoll.

Han sier at selskapets visjon er å bli verdens første ferrosilisiumprodusent uten CO2-utslipp.

Willy Ørnebakk (Ap), fylkesråd for helse, kultur og næring, sier det er flere grunner til å støtte forskningen i oppskaleringen av algeprosjektet.

– Forskningen og erfaringen herfra er tverrfaglig og har derfor høy grad av overføringsverdi til annen industri. Det dannes faktagrunnlag for industriell skala, og gir studenter ved universitetet tilgang til forskningsbasert produksjon i utdanningsløpet. Samtidig vet vi at klimaendringer utløst av CO2 er en av de største utfordringene verden står overfor i dag, og prosjektet på Finnfjord omfatter rens og reduksjon av fabrikkutslipp, sier han i en pressemelding.

Bevilginga fra fylkesrådet innebærer blant annet tre doktorgradsstillinger direkte tilknyttet prosjektet og nytt laboratorieutstyr ved smelteverket.

Stort potensial innen lakseoppdrett

PÅ OMVISNING: Biologiprofessor Hans Christian Eilertsen (t.h.) viser statssekretær Kjell-Børge Freiberg (i midten) en av tankene som er fylt med kiselalger. Foto: Tommy Hansen

– Hvis bedriften og forskerne lykkes helt i andre enden, betyr det at forurensning blir gjort om til  kapital. Det betyr sysselsetting og verdiskapning langt utover Finnfjord smelteverk, og er bra for klima og miljø. Med pengene vi legger inn i prosjektet håper vi Finnfjord og forskerne kan fortsette jobben de har startet på. Jeg tror prosjektet vil bety enormt masse for oppdrettsnæringa, sier Freiberg.

Hans Christian Eilertsen, professor i marin biologi og leder for prosjektet fra UiT sin side, sier at kiselalgene har et stort potensial.

– Algene har et rikt innhold av omega 3, og vi holder nå på å teste det til bruk i laksefôr. Det er  blant annet også muligheter for å benytte seg av algene i biodrivstoff, sier han.

I dag får norsk oppdrettslaks fôr som i stor grad består av terrestriske planter som soya og raps. Det inneholder lite omega 3, på tross av at fisken har behov for dette. 
Freiberg kom sammen med Lenvik-ordfører Geir Inge Sivertsen og Line Miriam Sandberg (FrP), medlem i kommunestyret i Lenvik og fylkespolitiker i næringskomiteen.

– At regjeringa bevilger disse pengene til algeprosjektet er veldig gledelig. Jeg tror og forventer at dette er en forsmak på en større bevilgning regjeringa vil gi prosjektet senere, sier Sandberg, som har fulgt prosjektet på smelteverket i flere år.

– At universitetet er så direkte tilknyttet industrien i dette prosjektet er ganske unikt, og et eksempel til etterfølgelse for andre universiteter i Norge, fortsetter Sandberg.
Algeprosjektet ved Finnfjord smelteverk er en del av nyetablerte Arctic Centre for Sustainable Energy (ARC) ved UiT. Dette kompetansesenteret innebærer en stor satsning på fornybar energi.

Skip to main content