Få utskriftsvennlig versjon ved å trykke på denne

Jentene dominerer profesjonsstudiene

Sakte, men sikkert, har jentene tatt over tidligere mannsdominerte studier, som medisin, tannlege, psykologi og farmasi. Nye tall viser at trenden ikke ser ut til å snu.


Elisabeth Øvreberg 05.05.2017 08:32   (Sist oppdatert: 05.05.2017 11:18)

Hvor har det egentlig blitt av gutta? Det er det store spørsmålet som stilles nå som Samordna opptak har kommet med rykende ferske søkertall.

For alt tyder på at det til høsten vil komme mange nye jentestudenter til Det helsevitenskapelige fakultet, UiT, som har studietilbud inne alle helseprofesjoner.

En rask oversikt over søkermassen viser følgende:

  • Ergoterapi 80 prosent jenter
  • Radiografi 51,9 prosent jenter
  • Bioingeniør 63,6 prosent jenter
  • Fysioterapi 51,4 prosent jenter
  • Ernæring 78 prosent jenter
  • Medisin 67 prosent jenter
  • Odontologi 70,9 prosent jenter
  • Tannpleie 88,9 prosent jenter
  • Farmasi 68,4 prosent jenter
  • Psykologi, årsstudium 68,3 prosent jenter
  • Sykepleie Tromsø 81,6 prosent jenter
  • Sykepleie Hammerfest 76,8 prosent jenter
  • Sykepleie Harstad 81,1 prosent jenter
  • Sykepleie Narvik 84,5 prosent jenter

Overveldende skjev fordeling i psykologi

Instituttleder for psykologi, Ingunn Skre, er litt bekymret over den skjeve kjønnsfordelingen innen psykologi.

– Årsstudiet i psykologi har overtall av jenter, men profesjonsstudiet vårt, som utdanner psykologer, har en enda større jentedominans: Varierende mellom 70 og 85 prosent kvinnelige studenter, utdyper Skre.

 

Hun forteller at kjønnsbalansen blant psykologer har skiftet fra 50/50 til dagens kvinnedominans i løpet av 30 år.

– Befolkningen trenger psykologer av begge kjønn. Men også for fagets utvikling, er det viktig med kjønnsbalanse. Institutt for psykologi støtter en forsiktig kjønnskvotering som sikrer minst 30 prosent av det underrepresenterte kjønn, sier hun.

Ser positivt på kjønnskvotering

Tove Gundersen, generalsekretær i Rådet for psykisk helse, ser også positivt på kvotering for å få kjønnsbalanse blant psykologer.

– Generelt synes jeg det bør være en god kjønnsbalanse, for det finnes trolig noen som ville hatt lettere for å fortelle om problemene sine til en av samme kjønn. Unge gutter er for eksempel ikke så flinke til å be om hjelp. Da kan problemene bli langt alvorligere, sier Gundersen til På Høyden.

10 mannlige helsesøstre

Prodekan utdanning, Geir Lorem, er enig i at det kan bli et problem når det blir lite menn i helsesektoren.

– Vi har behov for kjønnsbalanse innenfor helsefagene. For eksempel helsesøstre. Der er det overveldende overvekt av kvinner, men målgruppen deres er alle barn og ungdom i Norge – både gutter og jenter.  Det vil derfor være ønskelig å rekruttere flere menn inn i denne typen profesjonsutdanninger, sier han.

UiT har en helsesøsterutdanning, og leder for Landsgruppen av helsesøstre NSF, Kristin Sofie Waldum-Grevbo, forteller at de i dag har kun ti mannlige medlemmer.

– De fleste helsesøstre i landet er medlemmer hos oss, poengterer hun.

Medisin: Guttemangel er ikke det største problemet

Når det gjelder medisinstudiet ved UiT, viser tall fra Samordna opptak at 67 prosent av søkerne er jenter.

Likevel vil ikke ledelsen innen medisinstudiet kaste seg inn i en diskusjon om kjønnskvotering riktig enda.

– Vi har oppmerksomhet rettet mot den skjeve kjønnsbalansen når det kommer til legeutdanningen vår, men overvekten av kvinnelige studenter er ikke den største utfordringen hos oss i Nord-Norge. Vårt fokus er å skaffe tilstrekkelig kvalifisert helsepersonell til landsdelen, også til de små kommunene, sier Inger Njølstad, prodekan utdanning medisin og odontologi.

Hun presiserer at den største utfordringen til helsevesenet er mangel på sykepleiere, både i primær- og spesialisthelsetjenesten.

– Det er også en stor mangel på legestabilitet i mange småkommuner. Den demografiske utviklingen i Nord-Norge er slik at UiT om kort tid kan få problemer med både å opprettholde bredden i utdanningstilbud, og å skaffe tilstrekkelig helsepersonell på grunn av for få ungdommer i landsdelen, utdyper hun.

Jentene ruler sykepleierutdanningen

Ikke overraskende, er sykepleierutdanningen svært jentedominert. Profesjonen har gjennom historien blitt sett på som et kvinneyrke. Grep har blitt gjort, som å skifte navn fra sykesøster til sykepleier, men likevel er det flest jenter som lokkes til yrket.

Ved sykepleierutdanningen i Narvik, er hele 84,5 prosent av søkerne jenter. I Hammerfest er tallene mer jevne, med 76,8 prosent jenter.

– At vi har fått cirka 25 prosent gutter til å søke på sykepleierstudiet i Hammerfest, må vi se på som positivt, sier prodekan Geir Lorem, og forteller at andelen av mannlige sykepleiere i Norge øker sakte.

Savner gutta

Instituttleder for helse- og omsorgsfag, Nina Emaus, håper guttene snart for øynene opp for studietilbudene som tilbys. Hennes institutt rommer alt fra sykepleierutdanning, til fysioterapi.

– Alle våre utdanninger gir gode, interessante og spennende jobbmuligheter som egner seg veldig godt for gutter, sier hun.

Selv om Emaus kunne ønsket seg flere gutter i søkermassen, så gleder hun seg over årets gode søkertall.

– Gutteandelen er god på radiografi, og en større gutteandel ville vært fint for studiemiljøene på de andre utdanningene også. Vi oppfordrer absolutt gutter til å søke på studiene våre,  men det er klart at høye snittkarakterer ved inntak favoriserer de skoleflinke jentene.

Kjønnskvotering?

Temaet kjønnsbalanse i medisinstudiet har vært diskutert på det nasjonale utdanningsmøtet i medisin, bestående av prodekaner, administrative ledere og studentrepresentanter for de fire medisinstudiene i Norge. Foreløpig er det ikke aktuelt med kjønnskvotering ved legeutdanningen her i landet, men man vil følge med opptakstallene og vurdere situasjonen framover. 

At jenter dominerer noen av studiene opptar også rektor Curt Rice ved Høgskolen i Oslo og Akershus, som i 2016 uttalte til Khrono at mangfold og mest mulig jevn kjønnsfordeling er å foretrekke.

– Jeg mener at kjønnskvotering absolutt kan være et legitimt virkemiddel. I hvert enkelt tilfelle, på hvert enkelt studie, bør vi spørre oss om den store kjønnsskjevheten er et samfunnsproblem, sa Curt Rice den gang.

Skip to main content