Få utskriftsvennlig versjon ved å trykke på denne

– Vi er ikke bare tannleger, men munnleger

I dag er det Munnhelsedagen, så visste du at tannlegen har en viktig rolle når det kommer til kreftpasienter? En munn består jo ikke bare av tenner.


Elisabeth Øvreberg 15.03.2017 13:24   (Sist oppdatert: 15.03.2017 13:32)

Anne Margrete Gussgard mener alle med en kreftdiagnose burde vært sendt til tannlegen før kreftbehandlingen startet opp. Årsaken er at strålingen og cellegiften svekker pasientene så mye at de ikke tåler de komplikasjonene tannproblemer vil gi dem.
Foto: www.colourbox.com

– Jeg synes ikke ordet tannlege er dekkende, for vi er munnleger! sier førsteamanuensis Anne Margrete Gussgard ved UiT.

Gussgard er tannlege med spesialistutdanning i tannkjøttsykdommer, og har tatt en doktorgrad der hun har sett på hode- og halskreftpasienter. I tillegg underviser hun medisin- og tannlegestudentene ved Det helsevitenskapelige fakultet, UiT.

– Munnhulen er rett og slett en kropp i miniatyr. Der har vi tenner, tannkjøtt, slimhinne, bein, muskler, blod og nerver, poengterer hun.

Dermed er det en stor sammenheng mellom orale tannsykdommer og andre sykdommer, mener Gussgard, og ved kreft har tannlegen en svært viktig rolle.

Første som oppdager kreft

– Tannleger må alltid se etter kreftsymptomer når de møter sine pasienter, og de skal undersøke lepper, hud, tunge, kinn, tannkjøtt, lymfekjertler og hevelser i halsen.

Hun forteller at det trengs trening for å kunne skille mellom farlige og ufarlige tilstander. Form, farge og konsistens på for eksempel tunga, blir nøye sjekket, og tannlegen ser, føler og lukter. I samtale med pasienten hører de også etter lesping, heshet og artikulasjon.

Alvorlig kreftdiagnose

I 2012 var det 707 tilfeller av hode- og halskreft i Norge. Med dette mener man kreft i enten:

  • Munnhule
  • Svelg
  • Strupehode
  • Nese/bihule
  • Spyttkjertler

Ifølge Norsk helseinformatikk er denne kreftformen svært aggressiv.
For en tannlege kan indikasjoner på kreft være hevelser, sår som ikke gror, tenner som løsner, tannproteser som ikke passer lenger, sårhet og smerter i munnen og hovne lymfekjertler.
Ved mistanke om kreft er det viktig at tannlegen raskt henviser pasienten til lege eller sykehus for videre utredning og behandling.

– Opphovning i tannkjøtt er som regel tegn på en tannkjøttbetennelse som tannlegen kan behandle, men kan også være et tegn på blodkreft, forteller Gussgard.

– Dra til tannlegen før kreftbehandlingen starter

Men tannlegens rolle innen kreft, er ikke bare å se etter symptomer.
Gussgard mener at alle med en kreftdiagnose burde vært sendt til tannlegen før kreftbehandlingen startet opp. Årsaken er at kreftpasienter ikke skal ha tannproblemer når de utsettes for kreftmedisiner og stråling, for det vil svekke dem kraftig. Kreftbehandlingen kan gi pasientene munntørrhet, svakere tenner og dårlig immunforsvar, og hvis de da må trekke tenner, er noen så medtatte at de kan få alvorlige betennelser som igjen gir nye sykdommer og helseplager.

Veldig smertefulle bivirkninger

Gussgard forteller at det verste for kreftpasientene, når det kommer til problemer med munnen, er bivirkningene fra strålingen. Da kan de få oral mukositt. Dette gir sår med sterke smerter i munnen, noe som igjen påvirker søvn, matinntak, evne til å prate – som igjen kan føre til depresjon.

Problemene forverres ofte under kreftbehandlingen, og noen forbedring skjer ikke før behandlingen er avsluttet. Smertene fra oral mukositt kan fortsette over lang tid. 

Mange pasienter som får cellegift som en del av kreftbehandlingen, som for eksempel pasienter som gjennomgår benmargstransplantasjon og så og si alle som får strålebehandling mot kreft i hodet og hals, får oral mukositt.

– Pasientene må på forhånd få vite hvor smertefullt dette kommer til å bli, og tannlegen kan være en av dem som hjelper dem igjennom dette, avslutter Gussgard.

Les også: Vi glemmer uten tenner

Les også: Sjekk formen via munnhulen

Les også: Skremmende syreskader

Skip to main content