Velkommen til Institutt for geovitenskap
Få utskriftsvennlig versjon ved å trykke på denne

«Kronprins Haakon» - høyteknologi på kjøl

Norge har ikke hatt et dedikert isgående forskningsskip siden Roald Amundsens dager. De som benyttes i dag, «Lance» og «Helmer Hanssen», var bygd for andre formål. Men nå nærmer det seg sjøsetting av det nye isgående forskningsskipet «Kronprins Haakon».


Kai Mortensen 26.01.2017 13:22   (Sist oppdatert: 26.01.2017 15:33)

I et foredrag på Naturfagbygget 19. januar fortalte Øystein Mikelborg, leder for marine operasjoner hos Norsk Polarinstitutt, om framdriften og hva som kan forventes av det nye skipet. 

Planene for et nytt norsk forskningsfartøy går flere tiår tilbake i tid, og i 2000 ble første design presentert. I 2008 fikk prosjektet sin første bevilgning for å starte designutviklingen. Oppdraget gikk til Rolls Royce Marine i Ålesund og arbeidet pågikk frem til 2011. Fra 2013 ble designet låst, og det var klart for bygging. Kostnadene er beregnet til 1,4 milliarder kroner, og både kostnadene og størrelsen (lengde 100 meter, bredde 21 meter, dyptgående 8,5 meter) regnes som lite i internasjonal skala. Norsk Polarinstitutt vil være eier, Havforskningsinstituttet vil stå for driften av fartøyet og UiT vil være den største brukeren.

Byggingen måtte på anbud i EØS-området, og det italienske verftet Fincantieri, verdens fjerde største skipsverft, ble valgt. Allikevel har prosjektet stor betydning for norsk industri, hele 72 prosent av innvendig utstyr og infrastruktur er norskprodusert.

«Kronprins Haakon» blir et isgående fartøy som skal kunne gå gjennom en meter tykk stålis med en fart på 3 knop. Det er lagt ned mye innsats i design av skroget, slik at støy minimeres og bobler under skroget unngås, slik at signalene fra de mange instrumentene ikke forstyrres. To senkekjøler med forskjellige typer ekkolodd kan benyttes ved behov. På toppen av skipet måtte man ta hensyn til 63 ulike antenner som både skal ha fri sikt og ikke forstyrre hverandre. Her hentet man erfaring og kompetanse fra militær skipsdesign. Bruk av helikopter er viktig i forskningsøyemed, spesielt Norsk Polarinstitutt benytter dette mye. Skipet får et helikopterdekk hvor både Super Puma og Kystvaktens NH-90 kan lande.

Hele 65 dager i strekk kan «Kronprins Haakon» operere med marsjfart, med en rekkevidde på 15 000 nautiske mil. Fire dieselgeneratorer sørger for framdriften med total effekt på 15 MW. Avanserte systemer sørger for å rense ballastvann slik at fremmede arter ikke tas med til nye områder. Det er plass til 55 personer om bord, herav mannskap på 15-17, fordelt på 38 lugarer. Alle lugarene har egne bad, i tillegg er det både gym, sauna, boblebad og bibliotek om bord. Et auditorium med plass til 50 personer finnes også.

Forskere - som i tilfellet med dette fartøyet vil være fra ulike områder som geologi, biologi, oseanografi m.m. - vil gjerne ha «alt» av utstyr om bord som kan benyttes. Skipet er spekket med høyteknologisk utstyr, og dynamisk posisjonering gjør det mulig for skipet å holde seg helt i ro over et gitt område. På 7. dekk ligger operasjonssenteret der alle signaler fra instrumentene behandles, og fiberkabler derfra gjør data tilgjengelig over hele skipet. Med Simrad multistråle-ekkolodd kan havbunnen ned til dybder på 7000 meter kartlegges. Det kan tas kjerneprøver på 29 meters lengde. Skipet vil ha en Ægir ROV (Remotely Operated Vehicle) som kan gå ned til 6000 meter.

For øvrig vil det om bord finnes 15 laboratorier, tre container-laber, fire kjølerom og to fryserom. Et annet viktig aspekt ved «Kronprins Haakon» er at skipet kan brukes til redningsoperasjoner i arktiske farvann. Det vil kunne være plass til 40 evakuerte passasjerer, skipet er utrustet med vannkanoner, kan medbringe oljevernutstyr og vil kunne taue andre fartøy opptil 200.000 tonn.

«Kronprins Haakon» sjøsettes fra verftet 1. mars og ankommer Norge i november. I desember skal det døpes og første planlagte tokt er satt til våren 2018.


Øystein Mikelborg, Norsk Polarinstitutt
(Foto: Kai Mortensen)





 

 

 

Illustrasjon: Norsk Polarinstitutt 

 

Skip to main content