Få utskriftsvennlig versjon ved å trykke på denne

Fullt hus på kosmologiforelesning

Hva skal til for å fylle benkeradene på NT-fakultetet? Jo, forelesninger om det store smellet, universets opprinnelse og videre utvikling. Gjesteprofessor og astrofysiker Thierry Courvoisier skapte plassmangel da han tilbød åpent kosmologiseminar.


Stian Normann Anfinsen 20.01.2017 15:36   (Sist oppdatert: 26.01.2017 14:32)

Den renommerte, sveitsiske astrofysikeren Thierry Courvoisier engasjerte både studenter og ansatte da han foreleste et ukeslangt seminar om universets opprinnelse og utvikling. Foto: Geir Antonsen

Den kjente sveitsiske astrofysikeren Thierry Courvoisier har vært gjest ved Institutt for matematikk og statistikk siden september i fjor.  Under semesterstartsuka i januar tilbød han ei forelesningsrekke i kosmologi for alle interesserte. Responsen var formidabel.

– Tilhørerne fulgte interessert med gjennom hele uka og jeg fikk mange spørsmål underveis. Det lyste av øynene deres, smiler professoren fra Geneve.

Sjenerte studenter

– De unge studentene var litt sjenerte mens jeg foreleste, men mange kom og pratet med meg i pausene. Det var ikke mange som falt fra, konstaterer Courvoisier etter at siste forelesning er unnagjort.

Den ble holdt på Teorifagbygget. Det viste seg nemlig raskt at det oppsatte undervisningsrommet på Teknologibygget var for lite. Nye rom ble booket slik at de mellom førti og femti tilhørerne – en blanding av studenter og ansatte fra ulike institutter – skulle få plass.

– Hvorfor er kosmologi et tema du ønsker å forelese om?

– Det handler om vår kultur og historie og angår ikke bare fysikere – det griper mye videre enn det. Spørsmål om vår opprinnelse har opptatt oss til alle tider. Du finner det i legender, historier og religion. At vi nå kan behandle disse på en måte som er vitenskapelig holdbar, er et stort framsteg for vitenskapen generelt, sier Courvoisier.

Kafékunnskap

Han innledet seminarrekka med å si at målet var at tilhørerne skulle tilegne seg nok kunnskap til å kunne føre en opplyst kafédiskusjon om temaet. Noen ligninger fikk de likevel med seg på veien.

– Det er også et veldig elegant emne. En starter med enkle antakelser og utleder resultatene videre gjennom enkle prinsipper. Det fører til en teori som er ekstremt pent konstruert, i hvert fall så lenge vi holder oss etter rekombinasjonen, fortsetter professoren, og viser til epoken da universet ble så nedkjølt at hydrogenatomer kunne dannes. Det skjedde om lag 300.000 år etter det store smellet.

Som professor ved Universitetet i Geneve ledet Thierry Courvoisier tidligere et stort forskningssenter med høyenergetisk astrofysikk som spesialitet. I de siste årene har han kombinert jobb med eventyrlyst. Han kom sjøveien til Tromsø og nå bor Courvoisier og kona i seilbåten sin på havna i Tromsø sentrum, etter å ha vært innom Østersjøen og Barentshavet på vei til sitt foreløpige stoppested.

Courvoisier (midten) ble takket av instituttleder Trygve Johnsen fra Institutt for matematikk og statistikk (til venstre), som er hans vertskap ved UiT, og konstituert instituttleder Stian Normann Anfinsen ved Institutt for fysikk og teknologi, som arrangerte kosmologiseminaret. Foto: Geir Antonsen

Naturfag som allmendannelse

Fra kontoret i Realfagsbygget skjøtter han vervet som president i European Astronomical Society og skriver på manuskripter, blant annet om vitenskapens betydning for samfunn og kultur. Og kosmologi er blant emnene han regner som en viktig del av allmendannelsen.

– Naturvitenskap er et viktig element vår kultur. Den beskriver scenen hvor all annen tenking finner sted. Menneskets historie utspiller seg med denne kunnskapen som bakgrunn, sier Courvoisier engasjert. Dette er åpenbart et tema han liker å snakke om. På kjøpet får vi et råd.

– Jeg tror det ville vært både populært og berikende for studiene ved UiT dersom dere satte opp flere slike seminarer om store spørsmål og tema som ikke finner plass innenfor det ordinære studietilbudet, foreslår Thierry Courvoisier. Dersom han blir bedt om å forelese et slikt seminar, kommer han gjerne tilbake.

Skip to main content