Velkommen til Det helsevitenskapelige fakultet
Få utskriftsvennlig versjon ved å trykke på denne

Mysteriet med blodtrykket

I alle rike land går blodtrykket nedover, men ingen vet hvorfor.


Johanne Røe Mathisen 10.01.2017 12:21   (Sist oppdatert: 12.01.2017 11:20)

Laila Hopstock forteller at også Tromsø-væringenes blodtrykk har gått ned. Foto: Johanne Røe Mathisen

Verdens største blodtrykkstudie viser nemlig at befolkningen i alle rike land får stadig lavere blodtrykk. For de fattige landene er situasjonen derimot mer dramatisk, der går blodtrykket opp. Studien har sammenlignet resultatene fra nesten 1500 studier av over 19 millioner mennesker fra hele verden, og Tromsøundersøkelsen er en av bidragsyterne.

Det er Folkehelseinstituttet som melder om nyheten, som nylig ble publisert i det medisinske tidsskriftet The Lancet.

­– Studien viser at den positive utviklingen ikke bare er en norsk trend, men at det skjer i alle rike land, sier lege og forsker Inger Ariansen på Folkehelseinstituttets nettsider.

Vet ikke hvorfor

Hva som er grunnen til den gledelige nedgangen, vet man ikke, men forskerne tror at endringer i kostholdet, mindre salt og større tilgang til ferske grønnsaker og frukt er en del av forklaringen.

– Vi vet ikke sikkert hvorfor mer tilgang på grønnsaker og frukt er gunstig for blodtrykket, men det er mulig at mineralet kalium i frukt og grønnsaker kan motvirke den blodtrykksøkende effekten av salt, eller at tilgang på sunn mat fortrenger mer enn usunn mat, forklarer Ariansen til forskning.no.

Tromsøforsker Laila Hopstock har også tidligere vært inne at vår stadig sunnere livsstil kan være deler av årsaken til blodtrykksfallet. For det er ikke tvil om at det er mer fokus på å være sunn i dag, enn tidligere. Færre av oss røyker, og mens inntaket av salt har gått ned, spiser vi mer frukt og grønt.

– Da Tromsøstudien startet opp på 70-tallet røkte 60 prosent av alle menn i 40-årene. I dag viser tallene at kun 10 prosent av menn i samme aldersgruppe røyker, har Hopstock tidligere forklart til uit.no.

40-åringer er ikke som 40-åringer for 40 år siden

Kan den hende at vi alle gjør det som får blodtrykket til å gå ned? Illustrasjon: Colourbox

Det er også mulig at blodtrykket har gått ned fordi personer med høyt blodtrykk fanges tidligere opp i rike land, og følges opp med bedre behandlingsmetoder. Men dette kan ikke være hele forklaringen, for blodtrykket har også sunket blant aldersgruppen 40-42 år, der bare fem prosent bruker blodtrykksenkende medisiner.

– Det er veldig interessant at de unge og ikke-medisinerte friske har en stor nedgang i blodtrykket. 40-åringer i dag er ikke som 40-åringer for 40 år siden, med andre ord, sier Hopstock til forskning.no.

– Det er også interessant at ikke de med høyt blodtrykk har hatt nedgang i blodtrykket, også grupper med lavt blodtrykk har gått ytterligere ned. En slik endring i hele befolkningen som ikke skyldes medikamentbruk må altså skyldes noe annet – noe som vi gjør alle sammen, forklarer hun.

Trodde ikke på resultatene

Det var på 90-tallet flere norske undersøkelser, blant annet Tromsøundersøkelsen, Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (Hunt) og Folkehelseinstituttets undersøkelser begynte å se den overraskende nedgangen.

– Forskerne i de norske helseundersøkelsene trodde først ikke på nedgangen de fant på 90-tallet, forteller Ariansen.
Nedgangen var nemlig så markant at forskerne lurte på om det var noe galt med blodtrykksapparatene de brukte. Men nedgangen var reell.

Totalt høyere blodtrykk

Til tross for lavere blodtrykk, viser studier som Tromsøundersøkelsen at vi stadig øker i vekt og blir mindre fysisk aktive. Dette er faktorer som øker risikoen for høyt blodtrykk, så årsaken til blodtrykksfallet forblir et mysterium.

De landene som tidligere var de verste i klassen, er nå de beste. Over hele den rike verden, Australia, Canada, USA og land i Vest-Europa, samt asiatiske stillehavsland, blir blodtrykket lavere.

Samtidig har utviklingen gått motsatt vei i fattige land, der blodtrykket har blitt høyere de siste årene. Og aller verst står det til i lavinntektsland i Afrika og Sør-Afrika. Over 220 millioner kinesere, og 200 millioner indere har nå høyt blodtrykk. Den samme trenden kan man se i en del land i Sentral- og Øst-Europa.

Det totale antallet mennesker med høyt blodtrykk i verden har økt fra 594 millioner i 1975 til 1,1 milliard i 2015. Dette er en fordobling på 40 år, så selv om det vestlige blodtrykket går ned, er blodtrykksøkning på verdensbasis fremdeles et stort problem.

Fakta om høyt blodtrykk
Risikoen for høyt blodtrykk øker med alderen. Risikofaktorer: hvis du har noen i familien med høyt blodtrykk, er gravid eller overvektig, ikke trener, røyker, spiser usunt eller lever et stressende liv.
De fleste merker ingen symptomer, men kan oppleve hodepine, tretthet, svimmelhet og tendenser til å blø neseblod.
For å vite om du har høyt blodtrykk, må du måle det. Legen vil vanligvis bruke en oppblåsbar mansjett rundt overarmen og et stetoskop som registrerer lydene fra pulsåren når den åpnes og lukkes. 

Det finnes flere legemidler som kan senke blodtrykket. De fleste fungerer like bra, men man trenger ofte mer enn en medisin for å få trykket ned på et akseptabelt nivå.

Kilde: Helsedirektoratet

Les også: Tromsøværingen har fått lavere blodtrykk

Les også: Russere vil lære av Tromsøundersøkelsen

Les også: Hvilepulsen vår synker

Skip to main content