Få utskriftsvennlig versjon ved å trykke på denne

Professor i pirateri

Splitte mine bramseil: En jus-professor gir ut bok om pirater! I Magne Frostads nye bok fins godbiter både for historie- og jusinteresserte: Om piraters liv, lov og rett, fra 1700-tallets «Jack Sparrow»'er til dagens somaliske pirater.


Trude Haugseth Moe 15.12.2016 15:25   (Sist oppdatert: 16.12.2016 13:56)

Jusprofessor Magne Frostad har mange sjømenn i familien, og har nå gitt sitt bidrag i form av boka: "Voldelige hav", om pirateri og jus. Foto: Trude Haugseth Moe

Med både far, farfar, en onkel og oldefedre som sjømenn, måtte det nesten komme ei bok om havet fra professor Magne Frostad ved Det juridiske fakultetet ved UiT.

– Du kan si dette er en landkrabbes bidrag til det havrettslige, humrer Frostad om sin nylig utgitte bok, Voldelige hav, utgitt på Cappelen.

For Frostad ble aldri sjømann selv. Han vurderte det riktignok på ungdomsskolen, men valget falt etter hvert på jusen. Og nå har han altså skrevet ei bok om pirater og jus.

Nærmere bestemt handler boka om folkerettens definisjon av såkalt pirateri, og de håndhevingsfullmaktene som praktiseres ved pirateri – men gir også et historisk tilbakeblikk på piratvirksomhet.

Tilgjengelig også for sjømenn

Jusprofessoren håper boka også skal være tilgjengelig for et allment publikum.

– Jeg måtte jo forsøke å gjøre boka forståelig for familiens sjømenn, men også for annet skipsbefal, personell i sjøforsvaret, og andre interesserte, sier Frostad.

Interessen vakt ved Somalia

Hvorfor akkurat pirater? Lekte han mye sjørøver som barn? 

– Nei, faktisk ikke –  jeg har aldri hatt noen spesiell interesse for sjørøvere, før jeg snublet borti temaet i tidsrommet 2010 til 2012. Da var piratvirksomheten i Somalia mye i mediene - og siden da har interessen bare vokst, forklarer Frostad.

Det var fra særlig 2005 av at verden begynte å få nyheter om at skip ble tatt til fange utenfor kysten av Somalia – et land preget av borgerkrig og uro siden 1991.

Frostad forteller at i fraværet av organiserte politistrukturer i landet, så deler av kystbefolkningen i Somalia muligheten til å tjene penger på å ta til fange fartøy som seilte forbi, og kreve løsepenger for dem fra rederiet. Dette har vært et stort problem fram til for noen få år siden. Et militært samarbeid mellom NATO, EU og en USA-ledet koalisjon er en av årsakene til at man har nå har fått kontroll over piratproblemet.

Men piratvirksomhet skjer fortsatt i dag.

– Selv om problemet for tiden har roet seg utenfor Somalia, så fins det i dag pirater som både stjeler last og tar skip og mannskap til fange, blant annet utenfor sørøst-Asia og ved vest-Afrika, forteller Frostad.

Historisk blikk: piratenes «gullalder»

Selv om Somalias pirateri er «case-studiet» i boka, består den dels også av historiske betraktninger, fra piratvirksomhetens «gullalder» i Karibien på særlig begynnelsen 1700-tallet, til dagens situasjon.

Livet under piratenes"gullalder" på 1700-tallet er fargerikt skildret i mange filmer. - Dessverre ikke like romantisk i virkeligheten, i følge jusprofessor Magne Frostad ved UiT. Foto: Colourbox.

«Gullalderen» for de mest kjente piratene vi kjenner fra filmer og tv-serier–  som for eksempel «Jack Sparrow» –  var fra slutten av 1600-tallet til ca. 1730.  Også i virkeligheten var dette perioden da de klassiske piratene for siste gang var et stort problem. De holdt til i området rundt det Karibiske hav, og forstyrret typisk handelen mellom hjemlandet og dets kolonier, som Storbritannia, Frankrike, Spania og Portugal.

Var arbeidsledige marinegaster

Piratvirksomhet oppsto som regel i kjølvannet av kriger, da det ikke var nok arbeid i handelsflåten til alle som hadde vært i marinen under krigen.

– De var typsisk arbeidsledige marinegaster eller kapermannskap som allerede var vant til å ferdes på skip og de var våpenføre. Noen kan også ha vært traumatiserte av krigen, antar Frostad.

Noen sjørøvere så også på seg selv som opprørere, som protesterte mot den ujevne fordelinga av verdier i samfunnet.

Ble «ufrivillig» rekruttert

En viss rekruttering av nye pirater skjedde også da piratene angrep andre skip og tok mannskapet til fange. Da gikk tidvis noen av mannskapet frivillig over til piratenes skip –  men de var ofte nøye med å late som om de ble ufrivillig tvunget til dette. Dette for å slippe unna en mulig senere straff for piratvirksomhet, smiler Frostad.

Demokratiske pirater

Sjøfolk ønsket noen ganger å gå over til piratskipet, hvis skipsbefalet de hadde på sitt eget skip var veldig strengt.

– Piratskipene til de vestlige piratene var tidvis i nokså demokratiske, der mannskapet valgte skipsbefal og kunne skifte dem ut om de ikke var fornøyde, kan professoren fortelle.

Hele mannskapet stemte også over hvor de skulle seile. I tillegg hadde faktisk piratene ofte takseringstabeller der de fikk kompensasjon dersom de ble skadet under angrep – og fordeling av byttet var også nokså rettferdig.

Hard straff for slemme kapteiner

I tillegg drev piratene en slags justis over skipsbefalet de hadde tatt til fange.

– Dersom mannskapet på det angrepne skipet kunne fortelle at kapteinen hadde vært for «hardhendt» i sin kapteingjerning, så risikerte han hard straff, forteller professoren.

– Gå planken?

– Nei, å gå planken var faktisk ikke så utbredt som man skulle tro. Mer vanlig var nok pisking og kjølhaling: altså å bli bundet fast og dratt under skroget på skipet. En del overlevde, men mange strøk med. Det var ikke akkurat noe å hige etter, sier Frostad tørt.

Også ilandsetting på øde øyer var en ganske vanlig straff særlig for pirater som ikke fulgte reglene piratene levde etter. Da ble personen etterlatt på en karrig øy uten nevneverdig proviant og drikke, men med en pistol med én kule i – til seg selv…

Ikke alltid et straffebud mot pirateri

Men fra Jack Sparrow til litt mer jus: Frostad skriver også om internasjonale avtaler som kan være til hjelp hvis man vil piratproblemet til livs i dag. Alle stater har i utgangspunktet rett til å bringe pirater for egne domstoler. Men fordi piratvirksomhet i mange år ble sett på som noe gammeldags og uviktig, finnes det ikke noe straffebud for dette i mange staters lovverk. Som alternativ kan riktignok ofte forbud mot ran o.l. brukes. Det er også dyrt å ta på seg å holde slike rettssaker – i tillegg til at staten frykter at den i verste tilfelle kan bli sittende med pirater som ikke vil hjem til hjemlandet sitt etter endt soning.

– Derfor har somaliske pirater ofte bare blitt avvæpnet og satt fri, forteller Frostad.

Menneskerettigheter for pirater

Rettsforskeren har også sett på menneskerettighetsproblemer som reiser seg i forholdet mellom de som håndhever pirateri-forbudet og piratene, for eksempel når det gjelder hjemsending av pirater som kommer fra områder som kan anses som farlige.

Kapervirksomhet

Et annet tema i boka, er kapervirksomhet, noe Frostad beskriver som «halvbroren» til piratvirksomhet.

Kapervirksomhet var typisk en del av sjøforsvaret under kriger før i tida. Da fikk kapere tillatelse – via et såkalt «kaperbrev» -  av sin egen stat til bl.a. å ta til fange og bringe til kais fiendens handelsskip. Kaprerne fikk en del av verdiene i belønning.

– Under Napoleonskrigene tjente noen seg ganske rike på dette, forteller Frostad.

Også norske kapere

Men visste du at også nordmenn har drevet med kapervirksomhet?

– Britiske skip ble ofte angrepet av norske kaperkapteiner og mannskap på Sørlandskysten under Napoleonskrigen. Da angrep kaperne med tillatelse fra det dansk-norske kongedømmet, forteller professoren.

Utartet

Dette med kaperbrev var likevel ofte problematisk, siden kaperskipene tidvis opptrådte på et vis som kunne likne på pirateri. Dette var likevel ikke er stor problem med de dansk-norske kaperskipene under Napoleonskrigene. På begynnelsen og midten av 1800-tallet var det særlig de statene som hadde store handelsflåter som ønsket kaperne vekk.

Fra og med 1856 fant da også kapervirksomheten sin ende. Da kom Paris-deklarasjonen som sa at det skulle være slutt på kaperfarten, og frem mot århundreskiftet var forbudet også gått inn i internasjonal sedvanerett.

Favoritt-sjørøver

Har professoren i pirateri selv noen favoritt-sjørøver gjennom tidene?

– Hm. Ja, det må nesten bli kaptein James Flint fra serien «Black Sails». Karakteren er fiktiv, men en del historiske hendelser fra serien er reelle, for eksempel hvordan britiske myndigheter gikk fram mot sjørøverne, forteller Frostad.

Kort karriere

Myndighetene gav med ujevne mellomrom tilbud om amnesti til piratene, noe enkelte utnyttet ved å plyndre så mye de kunne fram til neste runde med amnesti. Men de fleste pirater fikk en kort karriere, og det var sjelden de ble rike. De brukte gjerne opp pengene de tjente på spill og fanteri, og de endte ofte i galgen, stakkars.

– Så hvor romantisk og spennende det enn ser ut på film, så var det nok ikke et liv å trakte særlig etter, avslutter professor Frostad.

Les mer om boka Voldelige hav. Pirateri og jus her!  

Pirat-vokabular fra de sju hav:

Det fins en del sjørøveruttrykk på norsk, som «splitte mine bramseil», «landkrabbe» og «kjølhaling», men det er mer å ta av på engelsk:

«Yo ho ho!» -  piratuttrykk som uttrykker glede..

«Shiver my timbers!» -  Når noe gjør deg redd/får bena til å skjelve

«Batten Down the Hatches!”  – hold munn!

“Aye» - Ja

«Arrrr» – ja, enig, hmmm

«Landlubber»  –  landkrabbe

«Parley»  –  en krangel mellom fiender

«Jolly Roger» – piratflagg med hodeskalle og knokler i kryss

Pirat-ordtak:

 “Life or death on a sea shore»,

“Dead men tell no tales.”

 Kilde: Dailypress.com

Skip to main content