Få utskriftsvennlig versjon ved å trykke på denne

Hvordan blir vi lykkelige?

Da lykkeforsker og småbarnspappa Audun Hetland startet opp prøveforelesningen til sin disputas, viste han bilde av sønnen sin på storskjermen. Det var av en helt spesiell grunn.


Johanne Røe Mathisen 14.09.2016 12:17   (Sist oppdatert: 06.10.2016 19:10)

En smilende baby ser på publikum fra storskjermen idet prøveforelesningen til Audun Hetland ved Det helsevitenskapelige fakultet, UiT, starter. Hetland har forsket på lykke, og bildet fungerer som en rød tråd gjennom hele forelesningen, for under hele doktorgradsarbeidet hans har det viktigste vært å finne ut hva som skal til for at sønnen skal få et lykkelig liv.

Lang debatt

Hetland har fått i oppgave å holde en forelesning med overskriften Eudaimonia: Contributions to Affective Science. Prøveforelesningen er en del av doktorgraden «Why Risk Your Life for Fun? Capturing Emotions in Extreme Sport» han har skrevet for Insitutt for psykologi.  

– Hva er lykke? starter han med å spørre. Han er imidlertid ikke den første som stiller seg dette spørsmålet. 

Begrepet Eudaimonia er hentet fra den greske antikken og betyr velvære eller lykke. Uttrykket ble gjort populært av filosofen Aristoteles, som kastet seg inn i lykkedebatten rundt 300 år før Kristus. Allerede den gang var lykke et hett og mye debattert tema.

– Lykke oppstår som et resultat av å utvikle sitt indre potensiale, og er så viktig at det overgår alle andre verdslige hensyn, mente filosofen Aristoteles.

Ekstremsport

Audun Hetland på sin disputas. Foto: Simen Oscar Bø Wie

Det er primært gleden av mestring Hetland har forsket på under sitt doktorgradsarbeid, hvor han har studert forskjellige ekstremsportsutøvere.

Han viser forsamlingen to videoer. En er fra da han og en kamerat var på klatretur på Baffin Island i Canada. De klatret i tre uker før de nådde toppen, og filmen fra da de endelig nådde målet viser ikke at gleden sto i taket. Tvert imot kan vi bevitne en ganske flat stemning.

– Det var turen i seg selv som var belønningen, forteller Hetland. – Da toppen var nådd hadde vi allerede levd ut belønningen. Vi var slitne og tomme, og nesten litt triste, for da målet ble nådd, var opplevelsen allerede over.

Lykkerus

Den andre videoen Hetland viser er av en basehopper som har fullført et hopp. Jubelen hans vil ingen ende ta, til tross for at han er helt alene, og ikke har noen å dele opplevelsen med. Det er ingen tvil om at denne basehopperen har opplevd noe som føles intenst givende.

Det å mestre noe veldig krevende, som et vellykket BASE-hopp, kan framkalle en intens lykkerus. Nå gjenstår det å se om en fullført doktorgrad vil bidra til å øke Hetlands egen lykkefølelse i like stor grad som et vanskelig BASE-hopp kan gjøre.

Les mer om Hetlands forskning: Galskapens rus

Les også: Et liv i friluft

Les også: Ekstremforsker vant Forsker grand prix

På disputasen deltok fra venstre instituttleder ved IPS Ingunn Skre, professor emeritur Keith Oatley, Audun Hetland, professor Barbara Fredrickson og førsteamanuensis Sarah Martiny.eFoto: Simen Oscar Bø Wie

Skip to main content