Få utskriftsvennlig versjon ved å trykke på denne

Side om side til barnas beste

På Familiehuset i Horten jobber flere tett for å gi barna et godt tilbud.


Mariann Schjølberg Karlsen 27.06.2016 11:39   (Sist oppdatert: 11.07.2016 21:01)

Carina og tøffe, lille Olivia (10 mnd) liker seg godt på helsestasjonen på rådhuset i Horten. Her møter de blant andre helsesøster Bente Eckhoff. Foto: Mariann S. Karlsen.

Familiehuset i Horten har nettopp mottatt gode skussmål fra sine brukere gjennom SKO-studien. Særlig fornøyde var brukerne av jordmortjenesten og helsestasjonen. To tjenester som arbeider tett og godt sammen. Helsestasjonen hører til i Helsetjenesten for barn og unge. Familiehuset er en egen enhet som alle enhetene i barn og familietjenesten legger noe ressurser inn i. Også 
-Hos oss er det ikke nødvendigvis slik at kontakten med jordmor slutter etter at barnet er født. Her kan jordmor hilse på barnet når det kommer på kontroll etter fødselen, det synes mange er hyggelig, sier helsesøster Bente Eckhoff.

Høflighet

Undersøkelsene viser at mange av de som arbeider på familiehuset ønsker seg mer tid til barn og familie. Til tross for en hverdag som til tider kan oppleves som hektisk har både helsestasjonen, jordmortjenesten og flere andre tjenester fått tilbakemelding på at de viser omsorg og respekt overfor brukerne sine. 
-Det er viktig for oss å møte folk med høflighet og respekt. Selv om vi ikke kan hjelpe folk der og da, så kan vi i hvert fall hjelpe dem videre i systemet, sier helsesøster Bente Eckhoff.  

Forskningsbasert kunnskap
Eckhoff synes det er viktig å holde seg oppdatert med ny kunnskap. Med tett samarbeid og et faglig miljø er det også lettere å dele. Eckhoff kan fortelle at dagens foreldre og ungdom som bruker helsestasjonen ofte har tilegnet seg mye kunnskap på forhånd og det hender at de selv foreslår løsninger på ulike utfordringer når de kommer på helsestasjonen.  
-Da kan vi eventuelt avvise det og finne ut hva som egentlig er anbefalt av Folkehelsa. Vi er opptatt av at den informasjonen vi gir ut er kunnskapsbasert og forskningsbasert. Sikre kilder holder vi veldig høyt, det gjør oss tryggere når vi møter brukerne, sier Eckhoff.

Jobbtilfredshet
Det er ikke bare jordmødrene og helsesøstrene som kan nyte godt av hverandres kunnskap, også fastlegene som er tilknyttet helsestasjonen får nytte av kunnskapen som omhandler de minste. Eckhoff holder på å lage en brosjyre til fastlegene. Brosjyren inneholder informasjon om amming.
-Legene har lite om dette i utdanninga si og ikke tid til å finne ut av det, så derfor lager vi en oversikt over de fire mest vanlige problemene som ammende kan ha, opplyser Eckhoff som legger til at helsestasjonen er ammegodkjent.
Helsestasjonen scoret også høyt på stor jobbtilfredshet og høyt engasjement og undersøkelsene viser lite utbrenthet og lite kynsime.  Horten kommune har hatt en betydelig satsing på helsestasjonen de siste årene og har til sammen seks helsesøstre lokalisert på rådhuset. I tillegg er fysioterapeuter og to jordmødre også stasjonert på samme plass.


Lettere for foreldrene med samkjørte fagfolk

Barnehabilliteringen samarbeider med mange tjenester innen oppvekst, både i Barn- og familietjenesten, og i skole og barnehage. 

 

Leder Oddbjørg Katla Opedal og ledende miljøterapeut Pia J. Johansen utenfor rådhuset i Horten. Foto: Mariann S. Karlsen. 

Barnehabilliteringen har to avlastningsinstitusjoner; Freia Fart og Fritid og Tua Toppen. Selv om Tua Toppen og Freia Fart og Fritid er lokalisert litt utenfor Horten sentrum, så treffes de aktuelle hjelperne rundt barnet ved behov. Tua Toppen og Freia Fart og Fritid er en døgnbemannet avlastning 0-18 år. 

-Hvis en ansatt ser et barn sliter med noe,  meldes utfordringen inn til kollegateam ved familiehuset, for at vi sammen kan hjelpe barnet og familien.  Kollegateam består av en fast gruppe ansatte fra ulike deler av oppvekst, NAV, oppfølgingstjenesten ved videregående skole. Spesialisthelsetjenesten inviteres inn ved behov, sier leder ved avlastningsinstitusjonene Oddbjørg Katla Opedal.
Og legger til at samarbeidet også gjør at man sparer foreldrene til barnet for tid. Når fagpersonene samarbeider, blir de mer samkjørte. 

-Det er bra for alle parter at vi samarbeider. Det er jo det samme barnet som er i fokus. Det er ingen vits i å finne opp kruttet på nytt hver gang. Så sparer man de foresatte litt for møter. Det er nok personer for foreldrene å forholde seg til, sier Katla Opedal. 

Barnehabiliteringen fikk gode tilbakemeldinger fra SKO-studien. Brukerne opplever seg møtt med omsorg, forståelse og respekt og synes at de ansatte på barnehabiliteringen virker faglig dyktige. 


Gode resultater

Familiehuset i Horten er svært fornøyd med gjennomgangen av resultatene fra SKO-studien.

Da de i mai fikk lagt fram rapporten fra brukerundersøkelsen ved Familiehuset, var spenningen stor for de som ikke allerede visste om de gode resultatene.
-Jeg synes det var kjempeålreit med en slik gjennomgang. Jeg tenkte etterpå at det kanskje var vel spennende for noen grupper. Men de ansatte synes også det var kjempebra. Resultatene er over all forventning. Det at brukerne av familiehuset opplever seg møtt med respekt og at familiene opplevde at de ansatte hadde omsorg for både barn og foreldre er utrolig bra. Verdien av dette er hva vi gjør i ettertid. Det som er bra må vi jobbe for å beholde og dette var en bevisstgjøring i forhold til hva vi skal jobbe videre med, sier koordinator Sissel Kruuse Meyer.  
Kruuse Meyer arbeider med å koordinerer og samordne kommunens tilbud til barn, unge og deres familier.


Spredt, men samlet

Familiehuset i Horten er organisert slik at alle tjenestene som arbeider med barn og unge er en del av familiehuset, mens det er ledere og administrasjon sitter fysisk samlokalisert på rådhuset. Rådhuset er i nabobygget til familiehuset. I familiehuset arrangeres det møter, kurs for foreldre. Helsestasjonen, jordmortjeneste og fysioterapi er også lokalisert i rådhuset.
-Alle tjenestene er organisert i rådhuset, selv om ikke alle de 800 ansatte i oppvekst holder til der. Vi er opptatt av at vi ikke bare er organisert fysisk. Alle som arbeider med oppvekst har eierskap i familiehuset. Dette gjelder også for eksempel Nav og kulturavdelingen. Vi oppretter tverrfaglige team ved behov og vi arrangerer kurs og møter etter behov fra befolkningen, sier Kruuse Meyer.


Kursvirksomhet

Noe kurs går fast, mens andre blir startet når mange nok ønsker det. Foreldreveiledningskurs, Familieråd, COS (Circle of Security), Kurs i depresjonsmestring for ungdom (KID)  og et eget kurs for foreldre som har skilt lag er eksempler på kurs som tilbys på Familiehuset.
-Vi oppretter ingen kurs uten at det er behov for det. Når vi har fått signaler om at det er behov, undersøker vi om det er aktuelt å kjøre dette i grupper. Dersom de aktuelle brukerne ikke er interessert i det, får de individuell veiledning, sier Kruuse Meyer.

Sissel Kruuse Meyer og Unni Håkestad på Familiehuset i sentrum av Horten. Foto: Mariann S. Karlsen.

Skolevegringsprosjekt

Skolevegringsprosjektet er et spleiselag mellom flere tjenester, som eies av alle tjenestene. Et godt eksempel på et unikt prosjekt, der flere tjenester samarbeider.
-Dette er et operativt prosjekt som er mye ute i skole og i hjemmet til brukerne. Vi har to dyktige vernepleiere som jobber grundig og samarbeider tett med hjem og skole og eventuelle andre tjenester for å identifisere hva som er ligger bak skolevegringen. De skal kartlegge faktorer og være i dialog med barnet og ungdommen. Det kan være mange årsaker til skolefravær. Vernepleierne jobber da med å støtte familien og barnet og forsøke å finne fram til riktig tiltak, sier Kruuse Meyer.