Få utskriftsvennlig versjon ved å trykke på denne

Lærer seg norsk på UiT

Mohammad Hoori (29) flyktet fra Syria for snart to år siden. Nå har han deltidspraksisplass ved UiT.


Karine Nigar Aarskog 08.06.2016 15:31   (Sist oppdatert: 09.06.2016 10:46)

Mohammad Hoori sitter for tida på studentinformasjonen i administrasjonsbygget og jobber blant annet med å oppdatere Facebook-siden til den internasjonale avdelingen ved UiT. Her sammen med Astrid Revhaug.
Mohammad Hoori sitter for tida på studentinformasjonen i administrasjonsbygget og jobber blant annet med å oppdatere Facebook-siden til den internasjonale avdelingen ved UiT. Her sammen med Astrid Revhaug. Foto: Karine Nigar Aarskog

– Det er farligere for menn enn for kvinner å være i Syria. Er du mann, må du verve deg i hæren, sier Mohammad Hoori.

Han har en bachelorgrad i engelsk litteratur fra Universitetet i Damaskus og jobbet som eksamenskoordinator ved Syrian Virtual University i Damaskus da krigen brøt ut. Kona ble igjen, mens Hoori flyktet til Norge i september 2014 og ble plassert på asylmottak i Skibotn. Det var en stor overgang for en som har bodd hele sitt liv i Syrias hovedstad Damaskus.

– Der bor det seks millioner mennesker. I Skibotn skjer det ingenting. Tida gikk veldig sakte. Det er heller ikke så lett å flytte til et annet land og begynne på nytt med et ukjent språk, sier Hoori.

Bistår der det trengs
Etter et halvt år fikk han oppholdstillatelse i Norge og bolig i Tromsø. Og siden har det gått slag i slag for 29-åringen. Han begynte på norskkurs i den kommunale voksenopplæringa i august i fjor, og nå jobber han deltid i administrasjonen ved UiT.

– Han deltar i en praksisordning, der han har norskkurs tre dager i uka og praksis hos oss to dager uka, i en periode på ti uker, forteller seniorrådgiver ved Seksjon for internasjonalisering av studier, Astrid Revhaug.

Mohammad har blant annet jobbet med Facebook-siden og de engelskspråklige nettsidene for de internasjonale studentene.

– Jeg har ikke én hovedoppgave, for det er vanskelig når jeg bare er her to ganger i uka. Men jeg kan hjelpe til der det trengs, sier han.

Det har vært mange gode initiativer under fanen Akademisk dugnad for flyktninger. Som at cricketklubben i Tromsø inviterer asylsøkerne med på trening.
Det har vært mange gode initiativer under fanen Akademisk dugnad for flyktninger. Som at cricketklubben i Tromsø inviterer asylsøkerne med på trening. Foto: Karine Nigar Aarskog

Viktig å snakke med folk
Det er takket være den landsomfattende aksjonen Akademisk dugnad for flyktninger, at Hoori har fått praksisplassen nettopp ved UiT via Tromsprodukt, som har lang erfaring med å formidle praksisplasser og arbeid til bosatte flyktninger. 

– Gjennom denne ordningen blir han fulgt godt opp. Annen hver uke kommer veilederen hans fra Tromsprodukt, og vi snakker om hvordan språkutviklingen går. En representant fra Voksenopplæringa har også vært her én gang siden han startet, sier Revhaug.

Les også: Tannhelse til alle

Hoori begynte ved UiT 25. mai og har allerede rukket å få et nettverk. Norskkunnskapene hans blir også stadig bedre. Han har nettopp hatt eksamen i norsk trinn II.

– Det er viktig å snakke med folk, og her på universitetet lærer jeg også et mer akademisk språk enn jeg ville gjort andre steder, sier Hoori.

Får mye igjen
Revhaug understreker at tanken bak den akademiske dugnaden er at de akademiske miljøene skal gi noe uten nødvendigvis å ha som første mål å få noe igjen for det. Så vil det gjerne vise seg at institusjonen får noe igjen for det på flere plan, spesielt på det menneskelige og personlige planet, men også i utført arbeid.

Les også: Akademisk dugnad for flyktninger

– Målet med Akademisk praksisplass for flyktninger er at flest mulig, enten de før var studenter eller undervisere og forskere, kan bli formidlet til en praksisplass som passer best mulig til deres egen utdannings- og arbeidserfaring. Ved høyere utdanningsinstitusjoner vil det også være behov for flyktninger med høyere utdanning som kan gjøre administrativt arbeid. Når det gjelder Mohammad, har han hatt ulike administrative oppgaver, som blant annet innebærer begrenset tilgang til FS - felles studentsystem. Praksisen gir ham også en videre forståelse av hvordan høyere utdanning i Norge fungerer og et innblikk spesielt i denne institusjonen, som han håper å kunne studere videre ved, sier Revhaug.

Les også: Disse spillerne er alltid glade

Det er satt ned en gruppe bestående av personer fra UiT og Tromsprodukt for å utvikle en felles mal, en brukerveiledning, for akademisk praksisplass som passer for hele UiT.

– På den måten vil vi synliggjøre at det ikke er spesielt ressurskrevende eller vanskelig for enhetene å delta. Vi har et mål om at dugnaden skal fortsette, også etter at det første engasjementet rundt fjorårets flyktningebølge har lagt seg. Vi ønsker også å se om det er mulig å tilby studieplass til asylsøkere uten avklart oppholdsstatus, og som kan dokumentere at de har utdanning nok fra før til å fylle krav for opptak ved UiT, sier Revhaug.

Master i fredsstudier
Mohammad har på sin side søkt på norskkurs trinn 3 ved UiT, og fullfører han det, vil han søke seg inn på masterprogrammet i fredsstudier høsten 2017. Han tror uansett at praksistida ved UiT vil gi ham fordeler i framtida.

– Det er veldig viktig for meg å lære noe, spesielt i denne perioden, når jeg etter hvert skal søke jobb i Norge, sier han.

Han har også søkt om familiegjenforening for kona, og venter fortsatt på svar.

– Det er ikke så lett. Nå har vi ikke sett hverandre på nesten to år, sier han.

Drømmen er imidlertid ikke å bli i Norge, men å reise hjem igjen, til et Syria i fred.  

– Hvis krigen slutter, skal jeg tilbake, det er jeg helt sikker på. Akkurat nå er det veldig vanskelig, men hvis krigen slutter…

– Har du tro på at det vil skje?

– Ja. Det må jo ta slutt en gang.