Få utskriftsvennlig versjon ved å trykke på denne

Norgesrekord i aktivitetsmåling: – Kun fantasien setter en stopper for hva vi kan forske på

Tromsøundersøkelsen oppnår stadig nye milepæler, og når over 5100 personer går med aktivitetsmålere, er nok en rekord nådd.


Øvreberg, Elisabeth, 03.05.2016 14:33   (Sist oppdatert: 03.05.2016 14:38)

Forskerne Laila Hopstock og Bente Morseth er overveldet over
tromsøværingenes vilje til å gå med aktivitetsmålere.
Foto: Elisabeth Øvreberg

Hittil har 5100 deltakere i Tromsøundersøkelsen gått med en aktivitetsmåler som har gitt forskere ved UiT en unik mulighet til å forske på helse, sykdom og aktivitet. Ingen andre befolkningsundersøkelser i Norge har hatt så mange deltakere med aktivitetsmåler, og flere skal det bli.

– Håpet er at 10.000 skal gå med måleren, og med en svarprosent på 91 prosent, noe som er helt utrolig, kan vi klare målet, sier forsker Laila Hopstock.

Hun forteller at det er den voksne befolkningen i Tromsø, altså kvinner og menn fra 40 år og oppover, som får registrert all aktivitet i åtte hele dager. Det betyr hele døgnet, både natt og dag.

Måler alt hos deltakerne

– Med en slik deltakelse blir vi nok store internasjonalt også. For ikke bare måler vi disse personenes aktivitet, vi har i tillegg mange andre opplysninger om dem, og det kan brukes til forskningen, legger forsker Bente Morseth til.

Alle deltakerne har nemlig i tillegg fått analysert muskelmasse- og fettprosent, samt gjennomgått en hel rekke andre helsetester som blodtrykk, smertesensitivitet, lungekapasitet og ultralyd av blodårer. De har også gått gjennom et grundig spørreskjema som gir svar på alt fra sykdomshistorie til sosiale forhold, og flere av deltakerne har vært med på tidligere Tromsøundersøkelser. Dette er den syvende befolkningsundersøkelsen som gjøres på Tromsøs innbyggere.

Hvordan bevare en god helse?

– Med så mange opplysninger om befolkningen, får vi unike muligheter til å måle fysisk aktivitet opp mot nesten alle sykdommer, sier Morseth.

– Kun fantasien setter en stopper for hva vi kan forske på, medgir Hopstock.

Begge forskerne er med i den ferske forskningsgruppa Fysisk aktivitet og folkehelse, og de forteller at det fine med forskningen som nå gjøres på fysisk aktivitet, er at de ikke bare forsker på den voksne generasjonens helse, men de kan også finne ut hvordan vi kan beholde helsa når vi blir eldre.

– Med tanke på eldrebølgen, så er dette viktig forskning. I 2050 vil 20 prosent av Norges befolkning være over 67 år, så det er ikke tvil om at dette er et viktig forskningsområde, sier Hopstock.

Trene hardt, eller rusle?

Noe annet som forskerne synes er spennende med dette forskningsprosjektet, er å finne ut hva slags trening det er som gir oss god helse.

– Vi vet ikke i dag hva som er den beste måten å være fysisk aktiv for å få et godt og langt liv. Er det å trene steinhardt i 30 min per dag og sitte stille resten av døgnets timer, eller er det å være i rolig, jevn aktivitet hele uka? Ved hjelp av Tromsøundersøkelsen og aktivitetsmålingene våre kan vi se på aktivitet og helse gjennom et helt livsløp, sier Hopstock.

Bente Morseth synes også det er interessant å se hvor mye aktivitet en befolkning klarer å gjennomføre i løpet av sin hverdag.

– Alle helseråd sier at man skal være fysisk aktiv med svette og andpustenhet 150 minutter i uka, men er dette realistisk å få til for alle? Kan mindre intensiv aktivitet over lengre tid være like bra for helsa? spør hun.

Les også: Færre benbrudd ved fysisk aktivitet

Starter forskningen i 2017

Forskerne i Tromsø har enda ikke fått mulighet til å finne svar, men med et nært samarbeid med University of Cambridge, vil databearbeidingen gå raskt og effektivt.

– Cambridge er spesialister på å raskt bearbeide store data, så målet er å starte forskningen i 2017, avslutter Morseth.

Les også: Brystkreftrammede kvinner reduserer dødsrisikoen ved å være fysisk aktive