Få utskriftsvennlig versjon ved å trykke på denne

Du er ikke død før du er varm og død

Gode nyheter i vinterkulda: Dør du av nedkjøling, har du likevel en god sjanse til å overleve.

Dør du av nedkjøling, har du likevel en god sjanse til å overleve. - See more at: https://uit.no/nyheter/artikkel?p_document_id=392100#sthash.Pgq6Edaa.dpuf
Dør du av nedkjøling, har du likevel en god sjanse til å overleve. - See more at: https://uit.no/nyheter/artikkel?p_document_id=392100#sthash.Pgq6Edaa.dpuf


Øvreberg, Elisabeth, 18.01.2016 10:43   (Sist oppdatert: 22.02.2018 10:20)

Jonas Hilmo, utdannet lege ved UiT, har publisert en artikkel om hypotermi. Han mener man ikke skal gi opp livreddende arbeid på nedkjølte personer. De kan nemlig reddes, uansett om de blir funnet uten puls og pust, langt fra sykehus. Foto: Elisabeth Øvreberg

Du er nemlig ikke død før du er varm og død.

Det fortalte lege Jonas Hilmo til uit.no i 2016 da han publiserte en artikkel om overlevelsesmulighetene ved nedkjøling (hypotermi) sammen med Torvind Næsheim og Mads Gilbert.

– Er du i tillegg avkjølt før du blir kvalt i snø eller i vann, har det ingen innvirkning på overlevelse, sier Hilmo.

Kartla alle hypotermipasientene

De har sett på alle hypotermipasientene til Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) fra 1985 til juni 2013. Til sammen var det 34 personer med kroppstemperatur på under 35 grader. Det var snakk om alt fra båtulykker til skiulykker.

– Man har visst lite om denne pasientgruppen, og har ikke klart å forutse hvem som vil overleve og hvem som vil dø, forteller Hilmo.

Det er celleskade som dreper

Funnene til Hilmo er ganske overraskende, for selv personer som hadde druknet på havet ble reddet av legene på UNN. Det avgjørende er nemlig saltstoffet i cellene til pasienten, som kan måles i blodet – kaliumkonsentrasjon. Hvis verdien er på over 12 mmol/L, er celleskaden så omfattende at pasienten er umulig å redde. Ingen pasienter med verdier over 12 mmol/L overlevde i studien til Hilmo.

­– Selv de som har vært døde i 5-6 timer kan overleve.

Derfor mener Hilmo at det er etisk riktig å satse på denne pasientgruppen. Man må ikke avslutte livreddende behandling før pasienten er varm og død. Han mener det ikke har noe å si om pasienten har en kroppstemperatur på 15 grader eller 25 grader. De kan fortsatt reddes.

– 30 prosent av pasientene i studien overlevde, og det går veldig bra med dem i dag.

Les også: Økt forskning på oppvarming av nedkjølte

Tid og avstand, ingen hindring    

Det viser seg også at fysisk avstand til oppvarming, som tid og kilometer, ikke har noen innvirkning på overlevelse. Verdensrekorden for å gjenopplive en hypotermipasient skjedde på UNN i 1999. Den kvinnelige pasienten hadde kroppstemperatur på 13,7  ̊C. Hun lever i beste velgående i dag.

Men hvordan er det mulig å overleve når hjertet ikke har pumpet blod ut i kroppen på flere timer? Jonas Hilmo har et svar.

– Når kroppen avkjøles nedsettes oksygenkravet, dette gjør at hjernen beskyttes. Man kan få et nedkjølt hjerte til å slå, og kroppen henter seg inn igjen.

Derimot er det kritisk hvis pasienten har en blødning. Man blør mer når man er nedkjølt, for blod levrer seg ikke like godt når det blir kaldt.

Start livredding!

Med tanke på at nedkjølte, døde pasienter faktisk har god sjanse til å overleve, oppfordrer Hilmo folk til å starte med livredding. Uansett.

– Har ikke personen du finner puls eller pust og er så godt som klinisk død, så skal du starte hjerte- og lungeredning. Uavbrutt. Helt til hjelpen kommer.

Barn har overlevd over en time neddykket i iskaldt vann uten at hjernen har tatt nevneverdig skade, opplyser hypotermiforsker ved UiT og akuttlege ved UNN, Ole Magnus Filseth.

– Det er helt utrolig, men når de har blitt varmet opp har hjertet begynt å slå. Man tror at disse barna overlever dels fordi de har vært i besittelse av den såkalte dykkerrefleksen, som får hjertet til å slå langsomt og kroppen til å forbruke mindre oksygen, dels fordi de har pustet inn iskaldt vann i noen minutter før hjertet har stanset.  Blodet som føres opp til hjernen ligger nært luftrøret, så man tror at  hjernen har blitt nedkjølt selektivt. Hvis hjernen skal overleve lang tid uten oksygentilførsel, er det avgjørende at hjernen er kald før hjertestans inntreffer.

Se også: Offergrisen - hypotermiforskning ved Det helsevitenskapelige fakultet (NRK – ekstern lenke)

Førstehjelp utendørs
  1. Få personen ut av kulden. Hvis det ikke er mulig å komme seg innendørs, beskytt personen mot vind, dekk over hodet og prøv å beskytte kroppen mot den kalde bakken
  2. Ikke fjern våte klær dersom det er kaldt, og noe som kan medføre ytterligere nedkjøling. Kle på tørre klær utenpå de våte, ev. bruk dampsperre. Ha på tørr lue.
  3. Fjern våte klær dersom det kan gjøres uten ytterligere nedkjøling. Erstatt dem med varme, tørre klær eller dekke
  4. Ring 113 eller tilkall akuttmedisinsk hjelp
  5. Mens du venter på hjelp, følg med vedkommendes pust. Dersom pusten stanser eller synes farlig langsom eller overflatisk, må du begynne med hjertelungeredning straks
  6. Prøv eventuelt å varme opp vedkommende ved å dele kroppsvarme
  7. Ikke gi personen alkohol. Tilby varm ikke-alkoholisk drikke med mindre han eller hun kaster opp

Kilde: nhi.no