Få utskriftsvennlig versjon ved å trykke på denne

Jobbtilbudene står i kø

Jørgen bestemte seg på videregående, Kari trengte et år på folkehøgskole mens Trond ble jurist før han innså at han vil jobbe tett på mennesker. Alle fant de studiet som åpner opp for kreativitet, fortellerglede og en meningsfull hverdag. Jobbtilbudene står i kø.


Stig Brøndbo 27.03.2015 09:58   (Sist oppdatert: 25.03.2019 15:13)

– Jobben min gjør at jeg kommer veldig tett på andre, og vi får en spesiell rolle i folks liv. Det å være prest er verdens beste jobb, mener Kari Hop Fjæreide. Foto: Stig Brøndbo

– Jeg vil ha en jobb som utgjør en forskjell, jobbe med ungdommer og gjerne undervise. Jeg liker å formidle og lurte en stund på om jeg skulle bli lærer. Men jeg endte opp med teologi – jeg vil bli prest, sier Jørgen Johnsen. Etter nesten et år på teologistudiet, er 19-åringen fra Tromsø blitt enda sikrere på at han har valgt rett.

– Det er et utrolig spennende studium, og mitt møte med kirken er annerledes enn det trange rommet med liten takhøyde man kan få inntrykk av gjennom mediene. Jeg har møtt glede og et sosialt fellesskap jeg liker meg i. Jeg er en person som ikke tar meg selv så høytidelig, derfor passer jeg godt inn i dagens kirkerom, sier Johnsen.

 

Nærhet til livet 

Selv om det fortsatt er flere år til Trond Losvik er ferdig med prestestudiet, har han fått biskopens velsignelse til å døpe barn, holde gudstjenester, begravelser og undervise konfirmanter. Foto: Stig Brøndbo

Også Trond Losvik tenker at han har funnet sin plass. Iført prestesnippen sitter han i sofaen på Institutt for historie og religionsvitenskap ved UiT Norges arktiske universitet og forteller om en studiehverdag hvor han får det beste av to verdener – spennende universitetsstudier og en givende jobbpraksis. Selv om det fortsatt er flere år til han er ferdig med prestestudiet, har han fått biskopens velsignelse til å døpe barn, holde gudstjenester, begravelser og undervise konfirmanter. Han snakker varmt om jobbmiljøet i Nav, hvor han jobbet som jurist og saksbehandler.

– Men jeg vil jobbe tett på mennesker, og det er få steder hvor du kommer så tett på folk som i presteyrket. Det gir en nærhet til selve livet – fra dåpen til graven får jeg gå sammen med mennesker et stykke langs deres vei. Vi får høre folks historier og bli kjent men mennesker i forskjellige livsfaser og livssituasjoner. Det er utrolig givende, sier Losvik.

 

Ikke sikker

– Jeg har verdens beste jobb, konkluderer Kari Hop Fjæreide. I går døpte 28-åringen tre barn i Elverhøy kirke i Tromsø, i dag har hun akkurat hatt en sorgsamtale med en familie i menigheten sin som har mistet et kjært familiemedlem og i morgen skal hun treffe konfirmantene sine.

– Jobben min gjør at jeg kommer veldig tett på andre. Det er utrolig meningsfullt og givende, og jeg vokser som menneske i møte med andre. Men jeg må innrømme at jeg ikke alltid har vært like sikker på at jeg skulle bli prest, sier Fjæreide. Underveis i studiene tok hun seg et pauseår, hvor hun blant annet jobbet med gatebarn i Manila på Filippinene. Og selv om mesteparten av teologistudiene ble gjennomført i Norge, snakker hun veldig varmt om et studieopphold i USA.

 

Mange muligheter

– Jeg treffer unge og gamle, muslimer, buddhister og ateister, folk med et veldig variert forhold til religion, sier sykehusprest Ingun Fossland. Foto: Stig Brøndbo.

At bergenseren endte opp  som prest i Tromsø, var et bevisst valg. Gjennom sommerjobber hadde hun prøvd seg som prest på Vestlandet, i Trønderlag og i Nord-Norge.

– Med presteutdanning er mulighetene mange, og man kan få jobb over hele landet. Jeg likte meg svært godt i Tromsø, med bymiljø og fantastisk natur på samme sted, sier Hop Fjæreide.

 

Fine forbilder

I over 20 år har Den norske kirken visst om en voksende mangel på prester, uten å ha funnet svaret på hvordan de skal få ungdommen til å bli prester.

– Kanskje er vanskelig å se seg selv inn i presteyrket, jeg var selv usikker helt frem til jeg var ferdig med studiet, men gode støttespillere og fine forbilder gjorde at jeg fikk tro på at også jeg kunne gå inn i presteyrket sier Hop Fjæreide.

 

 «Magic moments»

May Line Angell utdannet seg først til bibliotekar, men tok ny utdannelse og liker seg veldig godt som sogneprest.

– Jeg tror det var mangelen på forbilder som gjorde at jeg ble bibliotekar og ikke prest med en gang, sier sogneprest i Tromsøysund menighet, May Line Angell. Som svært mange andre av de som blir ordinert som prest i dag, var hun godt voksen da hun gikk inn i presterollen.

– Det er helt klart et problem for kirken og det er trist at unge mennesker ikke vil bli prester. Jeg elsker å være prest, det er verdens beste yrke med mange «Magic moments», sier Leif Bremer. Han er tillitsvalgt i presteforeningen i nord, og er bekymret for rekrutteringen.

– Det er flott at godt voksne mennesker oppdager presteyrket, de har med seg mye livserfaring inn i prestegjerningen. Men jeg tror ungdommen ikke vet hva de velger bort. Vi har ikke klart å formidle yrkesgleden, hvor mye rom for kreativitet det er i kirken og hvor mange forskjellige roller du kan ha som prest, sier Bremer.

 

Spesialprest

– Det er helt klart et problem for kirken og det er trist at unge mennesker ikke vil bli prester. Jeg elsker å være prest, det er verdens beste yrke med mange «Magic moments», sier Leif Bremer. Foto: Stig Brøndbo

Etter å ha jobbet i mange år som menighetsprest, studentprest og bymisjonsprest, er Bremer i dag fengselsprest – eller spesialprest, som det heter i kirken. Samme tittel har Ingun Fossland. Spesialprest. Sykehusprest. Også hun snakker varmt om presteyrket og om teologiutdanningen, som hun mener har gitt henne en solid grunnmur til å møte mange forskjellige type mennesker i vanskelige livssituasjoner, slik hun gjør ved Universitetssykehuset i Nord-Norge.

– Jeg treffer unge og gamle, muslimer, buddhister og ateister, folk med et veldig variert forhold til religion. Felles for dem når jeg møter dem er at de står i krevende livsfaser, og min jobb er å møte dem der de er og bistå dem i en vanskelig situasjon, sier Fossland. Hun får stadig spørsmål om hvordan hun klarer å ha jobben, hvordan hun takler så mye sykdom og sorg.

– Da jeg studerte teologi, syntes jeg at faget var utrolig spennende. I ettertid ser jeg også at det har gitt meg en solid ballast i møtet med andre mennesker. Jeg står støtt på en solid faglig plattform, er nysgjerrig på folk og er åpen for at livet kan leves på mange vis, sier Fossland.

 

Gleder seg

– Jeg liker å formidle og lurte en stund på om jeg skulle bli lærer. Men jeg endte opp med teologi – jeg vil bli prest, sier 19 år gamle Jørgen Johnsen. Foto: Stig Brøndbo

Også Jørgen Johnsen er åpen for at livet som ligger foran ham kan leves på mange vis. Som førsteårsstudent gleder han seg til videre studier og til jobbmulighetene som venter etterpå. Om han blir menighetsprest eller spesialprest, er han ikke så opptatt av i dag.

– Men jeg skal jobbe med mennesker, og helst med ungdom, sier 19-åringen. Til helgen skal han på ungdomsleir med tenåringer og snakke om fellesskap og menneskeverd.

Han gleder seg.

 

Les mer om teologi-studiet ved UiT Norges arktiske universitet.