Få utskriftsvennlig versjon ved å trykke på denne

Fødselsdepresjoner kan være uheldig for babyens utvikling

– Det er en liten katastrofe at dette ikke har større fokus, for foreldres fødselsdepresjoner kan påvirke spedbarnets utvikling.


Øvreberg, Elisabeth, 16.12.2014 10:13   (Sist oppdatert: 06.01.2017 08:38)

Professor i psykologi Catharina E. A. Wang mener man må prioritere nybakte mødre med fødselsdepresjoner, for det er viktig at de allerede rett etter fødselen klarer å knyte tette, omsorgsfulle bånd med babyen sin. Foto: Elisabeth Øvreberg

Det sier professor i psykologi Catharina E. A. Wang ved Det helsevitenskapelige fakultet, UiT.

Forskning viser nemlig at hjernen til en nyfødt baby er avhengig av at omsorgsgiver er emosjonelt tilgjengelig og kan hjelpe barnet å regulere adferdstilstander og emosjoner for å utvikle seg optimalt. Men en deprimert forelder har ofte problemer med å være emosjonelt tilgjengelig for  barnet sitt. Hun klarer ikke lese barnet, tolke signalene og gi den oppmerksomheten babyen trenger. Dette kan føre til at babyen blir urolig eller tilbaketrukket, og ikke får en god tilknytning til forelderen.

Les også: Slik forstår du babyen din

Økt risiko for psykososiale vansker

Kunnskapen om betydningen av trygg tilknytning mellom mor og barn har vi hatt lenge, men nyere hjerneforskning har demonstrert hvordan fravær av omsorg i sped- og småbarnsalder kan virke uheldig inn på barnets kognitive utvikling.

– Forskning har funnet at barn av deprimerte mødre har en økt risiko for å oppmerksomhetsvansker, hyperaktivitet, angst og depresjon, sier Wang.

Dette poengterer også forsker Inger Pauline Landsem, som har forsket på viktigheten med å etablere et godt samspill med babyen allerede fra fødselen.

– Dårlig tilknytning til den nyfødte kan påvirke samspillet mellom barn og foreldre gjennom hele barndommen og ha en negativ innvirkning på barnets følelsesmessige, sosiale og atferdsmessige utvikling, skriver hun i en kronikk i Aftenposten.

En fersk rapport fra Storbritannia dokumenterer de store kostandene knyttet til denne målgruppen, og hvordan tidlige forebyggende tiltak ovenfor forelde og barn vil gi både helsemessig og samfunnsøkonomisk stor gevinst.

– Dessverre foreligger det per i dag få tiltak for foreldre som opplever fødselsdepresjon, og mange opplever at det er svært vanskelig å få hjelp, sier Wang.

Må plukke ut vordende mødre i faresonen

Hun mener det er viktig å komme tidlig inn og tilby hjelp til foreldre som sliter med psykisk helseplager i forbindelse med svangerskap og fødsel. 

– Vi har derfor satt i gang et forskningsprosjekt hvor vi ønsker å undersøke hvilke faktorer som kan predikere fødselsdepresjon, samt prøve ut effekten av samspillsfremmende intervensjoner ovenfor foreldre-baby. Vi samarbeider med en rekke fagpersoner både på UiT, UNN og Tromsø kommune samt andre ledende nasjonale fagmiljøer. To Ph.D.-stipendiater er tilsatt på prosjektet og vi håper også at dette kan bli et nyskapende samhandlingsprosjekt mellom UNN og Tromsø kommune, sier Wang.

Les også: Fødsel kan vekke voldtektstraumer

Skjult kvinneproblem

I dag sliter 9-14,4 prosent av norske nybakte mødre med depresjon, og tendensen synes å være økende. En av årsakene kan være, ifølge Wang, den økende individualiseringen i samfunnet.

– Liggetiden på sykehuset går ned. Nybakte foreldre føler seg ofte overlatt til seg selv, samtidig som samfunnet har et stort fokus på at man skal være flink, selvstendig, ammende og glad. Tilgjengeligheten av sosiale nettverk er også redusert og mange unge par er etablert langt unna familien

Wang forteller at mødre også preges av sosiale medier der alle fremstiller seg selv som lykkelige, noe som er smertefullt for dem som ikke føler at de takler barseltiden.

– For mange er temaet vanskelig å snakke om. Det er skamfullt å si at man sliter med å glede seg over babyen sin.

Må prioritere de minste

Med tanke på hva psykiske plager i forbindelse med svangerskap og fødsel koster samfunnet økonomisk, og ikke minst med tanke på de helsemessige konsekvensene dette får, mener Wang det er skremmende at det psykiske helsetilbudet for sped- og småbarnsfamilier ikke har langt større prioritet i UNN og Tromsø kommune.

– Som utdanningsinstitusjon for helsefagarbeidere ønsker vi å skape en fremtidsrettet tverrprofesjonell og tverretatlig praksisarena der studenter fra psykologi, sykepleie, fysioterapi og medisin kan lære å samhandle om et tilbud for denne målgruppen som i dag ofte faller mellom alle stoler. Det trengs!

Les også: Prematurprosjekt gir barn økt intelligens