Få utskriftsvennlig versjon ved å trykke på denne

Ishavsåta - det viktigste dyret i Arktis

Uten ishavsåta ville hele det arktiske økosystemet kollapse. Den har en unik posisjon i næringskjeden som bindeledd mellom planteplankton og større dyr i Arktis.

Master i biologi  Daniel Vogedes ved AMB forsvarte 19.11 offentlig for ph.d.-graden i naturvitenskap, avhandlingen:

"Calanus spp. in the Arctic ecosystem - a story on predation, distribution and methodology"


Jens Revold 24.11.2014 11:35   (Sist oppdatert: 24.11.2014 12:46)

Avhandlingen belyser til nå dårlig kjente aspekter ved livshistorien til de tre artene hoppekreps (raudåte, ishavsåte og feitåte) som er helt avgjørende for funksjonen av det arktiske marine økosystemet slik vi

kjenner det i dag. Ishavsåta spesielt er antatt å være et sentral bindeledd mellom planteplankton og sjøfugl, pattedyr og fisk lengre opp i næringskjeden. Jeg har undersøkt problemer med å skille de tre artene, deres rolle som føde for alkekonge (den mest tallrike sjøfuglen i Arktis), deres energi innhold samt hvordan de tre artene fordeles i fjorden rundt Svalbard og i det sentrale polhavet.

Avhandlingen består av 6 vitenskapelige publikasjoner, som hver for seg fokuserer på forskjellige aspekter av livshistorien til de tre hoppekrepsene Calanus finmarchicus, C. glacialis og C. hyperboreus. Med hjelp av genetiske artsbestemmelse har vi dokumentert at den tradisjonelle måten å skille artene fra hverandre er problematisk og må revurderes. Vi fant også ut at hoppekrepsene kan danne store ansamlinger i små områder (1-2 km), noe som er viktig både for forståelsen av biologien til hoppekrepsen, men ikke minst også for hvordan hoppekrepsene kan være en så viktig føde for mange større rovdyr som for eksempel

alkekongen. Av de aller viktigste resultatene som presenteres i avhandlingen, er det faktum at alkekongene alternerer mellom lange (10-12 timer) og korte (3-4 timer) turer for å finne mat til sine avkom. Denne alterneringen virker å være direkte koblet opp mot distribusjonen av ishavsåte og feitåte. Sist, men ikke minst, fant vi også klarer indikasjoner på at hoppekreps ikke bedriver døgnmigrasjon på høsten (som tidligere antatt), men at det finnes døgnmigrasjon av dyreplankton midt i polarnatta.

 

 

 

 

Kommisjonen

Foto: Eva Th. Jenssen

Kommiteene

Veilederkomité:
  • Professor Jørgen Berge, AMB og UNIS
  • Professor Stig Falk-Petersen, AMB og Akvaplan Niva
  • Professor Ketil Eiane, UIN

Bedømmelseskomité:

  • Dr. Katarzyna Blachowiak-Samolyk, Institute of Oceanology, Polish Academy of Sciences, Polen (1. opponent)
  • Dr. Haakon Hop, Norsk Polarinstitutt (2. opponent)
  • Professor Bodil Bluhm, AMB (internt medlem og leder av komiteen)

Disputasen ble avholdt ved UNIS og ble  ledet av instituttleder Geir Rudolfsen, Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi.

Personalia

Daniel Vogedes er født i 1974 i Duisburg, Tyskland. Han studerte ved Christian-Albrechts-Universitet i Kiel, Tyskland og ble hektet på Norge etter en år med studiene på UNIS, Svalbard. Mastergraden tok han som følge av det på UNIS, hvor han også gjorde alt feltarbeidet med doktorgraden. Han jobber for tiden som forskningstekniker i «Marine Night» prosjektet ved UiT, samt i en deltidsstilling som sekretær i ARCTOS forskernettverk, som han har vært medlem av siden oppstart av PhD utdanningen.

Navn: Daniel Vogedes

Institusjon/institutt: UiT / AMB

Telefonnummer/mobilnummer: 7764 9171 / 9004 2543

E-postadresse: Daniel.vogedes@uit.no