Få utskriftsvennlig versjon ved å trykke på denne

Manglende kunnskap om bruskfisk (hai, skater, rokker og havmus) i Arktiske og nordlige farvann – verre enn vi trodde!

Grunnleggende kunnskap om artene, utbredelse og tallrikhet er avgjørende for god forvaltning og for å kunne dokumentere konsekvenser av fiskerier eller klimaendringer. 

Master i biologi  Arve Lynghammar ved AMB forsvarte 31.10 offentlig  for ph.d.-graden i naturvitenskap, avhandlingen:

"Chondrichthyan fishes in the Arctic Ocean and adjacent seas - do we know our species?"



Jens Revold 11.11.2014 16:07   (Sist oppdatert: 02.12.2014 10:09)

Avhandlingen er kalt ‘Chondrichthyan fishes in the Arctic Ocean and adjacent seas – do we know our species?’ og ble forsvart for graden Philosophiae Doctor31. Oktober 2014. Bakgrunnen for avhandlingen er at en hel gruppe fisk – bruskfisk – ser ut til å falle mellom to stoler. I norske farvann

er disse av begrenset økonomisk verdi, men blir likevel tatt som bifangst. I millioner av år har strategien med å bruke lang tid på kjønnsmodning, føde få avkom og leve lenge hatt stor suksess, men kan ikke stå imot dagens høyteknologiske fiskerier. Hvilke arter har vi, og hvordan er tilstanden i dag?

Arbeidet kan deles inn i fire deler, og har blitt gjennomført til lands, til vanns, og i laboratoriet med. Den første delen hadde som mål å samle alle dokumenterte funn av bruskfiskarter i Det arktiske havet og nærliggende områder, for i fremtiden å kunne si noe om endringer på grunn av f. eks. fiskeri og klima. Hele 49 arter ble funnet, og Beringstredet ser ut til å være en barriere som bruskfisk har vanskelig for å forsere. Den andre delen ble begrenset til skater i norske farvann. Skater er svært vanskelig å artsbestemme, og både vitenskapelige tidsserier og fangstdata inneholder svært mange feilidentifiseringer. Genetisk DNA strekkoding avdekket 13 arter, hvorav tre var nye for Norge. Samtidig oppdaget vi at flere arter som var vanlige før ser ut til å ha forsvunnet.  Resultatene ble videre brukt til å lage del tre, en bestemmelsesnøkkel, slik at toktpersonell og fiskere har bedre forutsetninger for å rapportere data av høyere kvalitet. Fjerde og siste del tok sikte på å kartlegge populasjonsgenetikken hos kloskate. Denne småvokste arten (<2 kg) er vidt utbredt i Nord-Atlanteren, men noen steder utenfor Canada kan de bli over ti kilo. Hypotesen var at dette representerte to ulike arter, men mikrosatellittene støttet ikke dette. En viss populasjonsgenetisk struktur ble funnet som deler N Atlanteren i tre deler, men flere undersøkelser kreves for å få et komplett bilde.

Kommisjonen:

Foto: Peter Leopold

Veilederkomité:
  • Professor Jørgen Schou Christiansen, AMB
  • Dr. Maria Fossheim,  HI
  • Dr. Haakon Hop, NP
  • Professor Svein-Erik Fevolden, AMB

Bedømmelseskomité:

  • Professor Jürgen Kriwet, University of Vienna, Østerrike (1. opponent)
  • Dr. Odd Aksel Bergstad, Havforskningsinstituttet (2. opponent)
  • Førsteamanuensis Camilla Svensen, AMB (internt medlem og leder av komiteen)

Disputasen ble avholdt på engelsk og ble ledet av prodekan Monica Alterskjær Sundset, Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi.

Personalia

Mitt navn er Arve Lynghammar og ble født i Odda i 1983. Oppvekststedet var Røldal, og min utdanning i evolusjonsbiologi og systematikk/taksonomi ble tatt ved NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim. Forskningsinteressene er i hovedsak fisketaksonomi, både med genetiske og morfologiske metoder. Særlig arktiske fisker og skater er av stor interesse. Nåværende arbeidssted er UiT Norges arktiske universitet.

Navn: Arve Lynghammar

Institusjon/institutt: Institutt for arktisk og marin biologi

Telefonnummer/mobilnummer: 91387748

E-postadresse: arve.lynghammar@uit.no