Få utskriftsvennlig versjon ved å trykke på denne

Doktorgrad - Sedimentære prosesser i Barentshavet

Kunnskap om dypmarine sedimentære prosesser er av viktig betydning for olje og gass industrien, for beskyttelse av rørledninger og undersjøiske innstallasjoner, og for eventuelle geologiske fenomener som kan påvirke mennesker langs kysten.


Vibeke Os 14.10.2013 09:47   (Sist oppdatert: 14.10.2013 13:39)

Bildet viser hvordan trykk og ytre stress har formet sandsten på havbunnen, der grønne og gule områder  viser sprekkdannelser.Polina Alekseevna Safronova disputerte 1. oktober 2013 med sin avhandling: "Distribusjon, avsetningsmiljø og deformasjon av kenozoiske avsetninger langs den vestlige kontinentalmarginen i Barentshavet". Hun har sin mastergrad i geologi og geokjemi av olje og gass fra Lomonosov Moscow State University, Russland og startet som stipendiat i marin geologi og geofysikk ved Universitetet i Tromsø i 2007.

 

 

Havbunnen i Arktis undersøkes
Arktis er en av de få gjenværende områdene i verden hvor man mangler geologisk kunnskap om bunnforholdene i havet. Den norske kontinentalmarginen i Barentshavet nå blir undersøkt og har både vitenskapelig og industriell interesse. Safranovas forskning fokuserte på Kenozoiske dypmarine sedimentære prosesser langs den vestlige Barentshav kontinentalmargin. Bildet til høyre viser hvordan trykk og ytre stress har formet sandsten på havbunnen, der grønne, gule og orange områder (fra 2700-2800 muh) viser størst grad av sprekkdannelser. Formålet med doktorgradsavhandlingen var å få en bedre forståelse av interne og eksterne karakteristikker, utbredelse i rom og tid, sedimentasjonsmiljø og deformasjonsgrad av kenozoiske dypmarine sandige avsetninger og undervannsskred langs vestlige Barentshavets kontinentalmargin. Dette ble gjort ved tolkning av seismiske data og brønn data. Forståelsen av dypmarine sedimentære prosesser er av viktig betydning for olje og gass industrien og for beskyttelse av offshore infrastruktur (kabler, rørledninger og installasjoner), og naturlige geofarer som utgjør en trussel mot mennesker langs kysten. Resultatene av hennes forskning viser at store utglidninger kan skje langs nordvestre kontinentalmargin i Barentshavet. Blant annet har et av rasene remobilisert mer sedimenter enn Storeggaraset i Norskehavet, hvilket er verdens største undersjøiske ras som er målt i nyere tid.