Få utskriftsvennlig versjon ved å trykke på denne

Anbefaler ny screening av gravide

Det skjer dessverre at mors immunforsvar reagerer på fosteret i magen og oppfatter babyens blod som fremmed. Mor kan da danne antistoffer som går til angrep på fosteret. En stipendiat i Tromsø mener gravide burde få tettere oppfølging for å oppdage slike tilfeller tidlig.



Øvreberg, Elisabeth, 09.03.2011 12:25   (Sist oppdatert: 10.03.2011 13:10)

gravid, lege.jpg (Bredde: 560px)
- Alvorlig NAIT forkommer i 1:1200 svangerskap. Ingen land tilbyr screening for å identifisere risikosvangerskap slik at nødvendige forhåndsregler og rask behandling kan iverksettes, forteller Mette Kjær Killie, forsker ved Nasjonalt referanselaboratorium for avansert blodplateimmunologi. Hennes forskning tilsier at screening av gravide vil være kostnadseffektivt. Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com

- Jeg har forsket på noe som heter NAIT, altså hvor mors immunsystem forårsaker blodplatemangel hos det nyfødte barnet. Immunforsvaret beskytter jo normalt mot sykdommer, men små ulikheter på blodplatene mellom mor og barn kan føre til at mors immunforsvar oppfatter fosterets blodplater som fremmede. Da dannes antistoffer som fører til at fosteret får blodplatemangel og risiko for blødning.  Skrekkscenarioet er hjerneblødning, alvorlig hjerneskade eller død som følge av dette, forteller stipendiat Maria Therese Ahlen ved Det helsevitenskapelige fakultet, Universitetet i Tromsø.

Hun forteller at gravide i dag ikke får tilbud om blodprøve for å identifisere de kvinnene som vil kunne danne eller har dannet antistoff mot fosterets blodplater. Det burde gjøres slik at det kan tas forhåndsregler for å forhindre blødning og eventuell død hos foster og nyfødt.

Ahlens doktorgradsavhandling har sett på årsaken til at mor reagerer på fosterets blodplater, og Ph.D.-studenten har blitt lagt merke til internasjonalt, blant annet for sin artikkel i det anerkjente og prestisjetunge tidsskriftet Blood.

Banebrytende forskning

Therese Ahlen, blodplate.jpg (Bredde: 560px)
På laboratoriet har Maria Therese Ahlen klart å isolere de
cellene som forårsaker at mors immunforsvar angriper
blodplatene til fosteret i magen. Dette vekker oppsikt også
internasjonalt. Foto: Elisabeth Øvreberg

- Vi har for første gang klart å isolere T-celler, som helt spesifikt gjenkjenner strukturen på barnets blodplater som mor oppfatter som fremmed. Vi har brukt blodet til kvinner som har født barn med blodplatemangel. Enkelt forklart er T-cellene trolig helt avgjørende for selve utviklingen av tilstanden, så dette er et stort funn. Vi har nå verktøy for å arbeide videre for å ytterligere forstå biologien bak tilstanden, samt arbeide for at vi i fremtiden kan utvikle medisiner og forebyggende preparater, fastslår Ahlen, som disputerer i løpet av våren.

Nå jobber Ahlen ved Laboratoriemedisinsk avdeling i Diagnostisk klinikk ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i Tromsø. Her ligger nasjonalt referanselaboratorium for avansert blodplateimmunologi, der utredning og oppfølging av immunologisk betingede blodplatesykdommer finner sted. Blodprøver fra hele landet sendes dit for analysering.

Vil tilby screening

Forskere ved UNN utførte fra 1995-2004, i samarbeid med Ullevål Universitetssykehus, en større screeningstudie med 100.000 gravide fra Helse Nord, Sør og Øst. Studien viste at et kombinert screening- og intervensjonsprogram reduserte sykdom og død relatert til NAIT.

I følge Mette Kjær Killie, forsker ved Nasjonalt referanselaboratorium for avansert blodplateimmunologi, har det vært vist at screening og oppfølging av risikogravide vil kunne være kostnadseffektivt selv med konservative effektestimater, og derfor noe man burde vurdere å tilby de gravide i Norge.

- Alvorlig NAIT forkommer i 1:1200 svangerskap. Ingen land tilbyr screening for å identifisere risikosvangerskap slik at nødvendige forhåndsregler og rask behandling kan iverksettes. Praksis er at når det er født et barn med alvorlig blødning og diagnosen stilles, så gis mor et tilbud om oppfølging i neste svangerskap. Dette vil være til hjelp for søsken, men vil ikke kunne rette opp eventuelle skader som allerede er skjedd hos det første barnet. Studier viser at mange av de barna som får hjerneblødning, får alvorlig hjerneskade, informerer Kjær Killie.

Professor i medisinsk biologi, Bjørn Ragnar Skogen, forteller at det dør 3-5 barn årlig av Nait, og at det fødes 4-8 barn årlig med varig skade som følge av hjerneblødning på grunn av immunbetinget blodplatemangel.

- Det er sannsynlig at noen av disse  dødsfallene og skadene kan forebygges ved at vi undersøker de gravide for tilstanden allerede i første svangerskap, sier Skogen.

Forskning på immunresponser hos gravide

NAIT (NEONATAL ALLOIMMUN TROMBOCYTOPENI)

I Norge er det i dag anbefalt at kvinner med kjent risiko for å føde et barn med alvorlig NAIT, følges opp med ultralydundersøkelser under svangerskapet for å avdekke eventuelle blødninger. Barnet forløses med keisersnitt noen uker før termin for rask behandling med transfusjon av forlikelige blodplater.

Kilde: UiT/UNN

I kjølvannet av screeningstudien har stipendiat Maria Therese Ahlen og blodplateforskningsgruppen fordypet seg i de biologiske mekanismene som forårsaker NAIT. Basalforskning i feltet vil være avgjørende for kartlegging av sykdomsmekanismen, og etter hvert kunne ha betydning i klinikken. Forskere ved UiT og UNN har de siste 20 årene interessert seg for immunresponser mot blodplater, og i dag teller gruppen ni medlemmer, derav fire leger, en forskerlinjestudent og fire forskere med biologisk bakgrunn.

 

Les mer om forskningen her