Få utskriftsvennlig versjon ved å trykke på denne

Polarforskning ved UiT

Norge etablerte seg som en av de ledende nasjonene innenfor polarforskning ved overgangen til 1900-tallet. Norske polarforskere publiserer i dag i verdensklasse, og norsk polarforskning er sterk på forskertalenter, ressurser og infrastruktur.

En rapport fra Norges forskningsråd viser at antallet årlige forskningspublikasjoner relatert til polarforskning i Norge er doblet fra rundt 260 til nærmere 520 siden 2005. Rapporten slår fast at norske polarforskeres publisering er i verdenstoppen på mange områder: 

  • det arktiske klimasystemet
  • arktiske økosystem
  • det biogeokjemiske miljøet i Arktis
  • det industrialiserte/kommersielle Arktis
  • glasiologi, isdynamikk og marine økosystemer i Antarktis
  • øvre atmosfære og havbunnsgeofysikk
  • glasiologi, isdynamikk og marine økosystemer i Antarktis.

I rapporten understrekes det at Norge, på basis av sin store vitenskapelige og tekniske kapasitet, både har mulighet, nasjonalt behov og et internasjonalt ansvar for å bidra aktivt til å forstå og forutsi de store endringene i Arktis. Ikke minst er Svalbard sentral, lokalisert i sentrum for energiutvekslingen mellom Atlanteren og Polhavet. 

UiT er den tyngste aktøren innen polar- og nordområdeforskning, med 130 årsverk knyttet til polarforskning, og den enkeltinstitusjonen som siden 2009 har hatt mest nordområdeforskning finansiert av Norges forskningsråd. Polarforskning er en bærebjelke for UiT, som har som ambisjon å videreføre Norges og Nord-Norges tradisjon for utforsking og bruk av og tilstedeværelse i nordområdene. Tradisjonelt har Tromsø vært porten til ishavet, noe som vil bli styrket med det nye isgående fartøyet «Kronprins Haakon».

Les mer om det nye forskningsskipet her

Skipet skal eies av Norsk Polarinstitutt, driftes av Havforskningsinstituttet, og UiT blir den største brukeren. UiT har en lang historikk med store forskningsprosjekter og tidsserier der bruk av forskningsfartøyer har vært av avgjørende betydning. Innsamling av havmiljødata fra faste stasjoner har pågått uavbrutt siden 1800-tallet, men kom inn i større skala og mer organisert form på 1930-tallet. Dette pågår den dag i dag.

UiT har også en historikk med forskningsfartøy som skriver seg tilbake til 1880-tallet da konservator ved Tromsø Museum, Hans Jacob Sparre Schneider, startet sine undersøkelser om bord i robåt som ofte ble fraktet rundt fra fjord til fjord med hurtigruteskip. Til tross for begrensede ressurser hadde han egen «forskningstekniker» i form av en roer. Senere ble det benyttet åpne båter med seil- og etterhvert motordrift. Sparre Schneiders innsamlede dyr og prøver brukes den dag i dag aktivt i forskningen siden de på mange måter regnes som referanseeksemplarer som i sin tid ble brukt til artsbestemmelse.

Det ble gjort flere forsøk på å skaffe et eget forskningsfartøy. I 1926 lyktes Tromsø Museum med å få overta et 38 fots beslaglagt spritsmuglerfartøy. Ved hjelp av midler fra blant annet pengelotteriet endte Tromsø Museum opp med F/F «Sparre Schneider». Et fartøy som på mange måter ble starten på mye av den maritime forskningen som pågår ved UiT i dag.

Etter hvert har nye fartøyer kommet til og blitt faset ut.

  • F/F «Asterias» fra 1952 (utfaset)
  • F/F «Ottar» fra 1976 (utfaset)

I dag eier UiT de tre fartøyene F/F «Helmer Hanssen», F/F «Johan Ruud» og F/F «Hyas».

F/F «Helmer Hanssen» har cirka 300 driftsdøgn i året. Hovedsakelig i Barentshavet, Vestisen/Øst-Grønland og i Svalbardsonen, men også noen døgn i mer kystnært farvann. Toktvirksomheten er i hovedsak inndelt slik: Undervisningstokt innen biologi og geologi, geologisk forskning, biologisk forskning og redskapsteknologisk forskning. I tillegg er F/F Helmer Hanssen regnet som ett av de mest effektive fartøyene – om ikke det mest effektive – for andre institusjoners bestands-  og ressursforskning innen fiskeri. Så det inngår noe utleie til andre institusjoner.

F/F «Johan Ruud» har mellom 180 og 190 driftsdøgn i året. Dette grunnet at fartøyet har én besetning. Fartøyet opererer hovedsakelig i fjorder og kystnært farvann mellom Lofoten/Vesterålen og Grense Jakobselv. Toktvirksomheten er i hovedsak delt inn i innhenting av havmiljødata fra faste stasjoner langs kysten, undervisningstokt, biologisk forskning, redskapsforskning og bestandskartlegging.

F/F «Hyas» er UiT sitt minste, men ikke mindre viktige fartøy. Antall driftsdøgn i året varierer, men ligger i snitt på cirka 30. Hovedsakelig brukes F/F «Hyas» til å hente inn undervisningsmateriell for Norges Fiskerihøgskole og Institutt for arktisk og marin biologi, men båten er årlig på forskningstokt fra Ofoten, Lofoten og Vesterålen og nordover. F/F «Hyas» brukes også i forbindelse med geologisk forskning samt vedlikehold av undervannstasjoner. I tillegg er båten mye brukt i forbindelse med andre oppdrag som reportasjefilming, siden de to øvrige fartøyene ofte ikke er tilgjengelige.

Dagens toktvirksomhet i regi av UiT har undervisning svært høyt prioritert.Rundt 100 toktdøgn er rene undervisningstokt for studenter innen biologi, geologi og navigasjon.De rene undervisningstoktene foregår fra Lofoten, via Barentshavet og fjordene på Svalbard, hele veien opp til iskanten på nordsiden av Svalbard.  

Innen geologisk forskning er toktene per i dag hovedsakelig relatert til forskning på gasshydrater i formasjonene under havbunnen. Dette i regi av CAGE som er verdensledende innen forskning på gasshydrater og forståelsen av hvordan metanutslipp påvirker havmiljøet og klimasystemet. Toktene strekker seg over store områder i Barentshavet, øst mot Grønland og helt opp til iskanten. Toktene er tungt utstyrt med diverse seismikkutstyr, kjerneprøvetakere, havbunnsobservatorier etc. I tillegg kommer bred forskningsvirksomhet innen geologi i og utenfor Svalbards fjorder.

Innen biologisk forskning er toktene i dag hovedsakelig relatert til

  • innhenting av havmiljødata
  • innhenting av undervisningsmateriell for bruk i undervisningslaboratorier
  • forskning på tilstand, lokalisering og utbredelse av skalldyr og krepsdyr i fjordene
  • forskning på tarevekster og øvrig bunnfauna
  • sjøfuglforskning
  • forskning på sjøpattedyr, hovedsakelig sel
  • bioprospektering – jakten på verdifulle kjemiske forbindelser i arktisk marin biomasse som igjen kan anvendes medisinsk
  • forskningsprosjektene Arctic SIZE, Mare incognitum, Marine Night og Arctic ABC
  • redskapsteknologiforskningen går i hovedsak på teknikker innen seleksjon og fangstbegrensning for å redusere uønsket bifangst og undermålsfisk/reker under tråling, energisparing under tråling, forbedring av tråloppbygning/trålprosedyrer, utvikle trålutstyr som er mer skånsom mot bunnfauna. I tillegg pågår det mye forskning innen krabbeteineteknologi, effektivisering av kystlinefiske og utviklingen av naturlig nedbrytbare miljøgarn.

Selv om det går et skille mellom rene undervisningstokt og forskningstokt, er forskningstoktene i høy grad med på å utdanne morgendagens forskere, spesielt de som er kommet lengre i utdanningsforløpet. Ut over forskningsfartøyene tilbyr UiT en rekke støttefunksjoner som høyt kvalifiserte dykkere, instrumentteknikere, forskningsteknikere og teknisk personell som også, i nært samarbeid med forskere, er med på å utvikle nytt utstyr som igjen utprøves og tas i bruk i forskningen.

Framover forventer UiT økt satsing på forskning relatert til klimaforandringer, innenfor både biologi og geologi. I tillegg medfører forskningsplanen for det sentrale og nordlige Barentshavet – Arven etter Nansenøkt toktvirksomhet. «Kronprins Haakon» åpner for mange nye muligheter og vil trolig føre til en fokusdreining i forskningen ved UiT, fra kystnære områder til mer åpne havområder i nord og lenger nord enn i dag. De største miljøene innen polarforskning ved UiT, som vil ha stor nytte av «Kronprins Haakon», er Arven etter Nansen, CAGE, Arctic SIZE, Arctic ABC og Arctic BC. I tillegg er UiT partner i det nasjonale forskningsprosjektet GoNorth og det internasjonale initiativet Synoptic Arctic Survey (SAS).

Arven etter Nansen
UiT er eier av det nasjonale forskningsprosjektet som settes i gang i 2018. Prosjektet er et samarbeid mellom ti norske forskningsinstitusjoner, med en budsjettramme på 800 millioner kroner og 250 involverte forskere, som skal kartlegge det nordlige Barentshavet. Norge har et stort behov for kunnskap om disse områdene, etter hvert som havisen smelter og stadig større områder blir tilgjengelig. Arven etter Nansen har planer om totalt 285 toktdøgn på «Kronprins Haakon» i årene 2018–22. I perioden juli-oktober 2018 ligger Arven etter Nansen inne med 74 døgn i toktplanen for «Kronprins Haakon». Arven etter Nansen er inspirert av det store programmet ProMare som gikk i det sørlige Barentshavet på 1980-tallet. Også det prosjektet samlet forsknings-Norge for å skape kunnskapsgrunnlaget for det sørlige Barentshavet. Veldig mange av de som i dag er seniorer i norsk polarforskning var postdoc-er og stipendiater under ProMare.

CAGE – Centre for Arctic Gas Hydrate, Environment and Climate
Senter for fremragende forskning, med over 50 ansatte, som operer i Arktis. CAGE er verdensledende innen forskning på gasshydrater. Senteret legger grunnlaget for å forstå hvordan metanutslipp påvirker havmiljøet og klimasystemet. Også for dette senteret blir «Kronprins Haakon» et viktig fartøy, og det første planlagte toktet går i 2018.

Arctic SIZE
Forskning for å øke forståelse av økosystemene som befinner seg i de sesongmessige varierende havis-sonene, og hvordan dette påvirkes av klimaendringer. Forskningsområdene spenner bredt; fra bakterier og plankton til fisk og sjøfugl. Fikk i 2015 5,6 millioner kroner fra regjeringen for å bli verdensledende innen forskning på arktisk økologi, og spesielt den marginale issonen. Forskningsgruppa teller rundt 20 forskere og er sikret finansiering fram til 2020. Forskerne studerer blant annet hva klimaendringene gjør med den marginale issonen og hva som kan bli konsekvensene. Her dannes grunnlaget for liv i Polhavet på grunn av produksjonen av alger og plankton, som er næring for arter høyere opp i næringskjeden.

Arctic ABC
Forskning på polare økosystemer under polarnatten.Utviklerinnovative, autonome, flytende isobservatorier som skal settes ut i arktiske isdekte farvann. Infrastrukturen er basert på nyskapende sensorteknologi, og de autonome stasjonene vil gi unike muligheter til å gjennomføre vitenskapelig utforskning støttet av moderne datainnsamlingsmetoder, i et område som er blant de minst utforskede i verden – Polhavet i polarnatta. Prosjektet sysselsetter rundt 30 forskere og skal gå fram til 2025.

Arctic BC
Et transnasjonalt forskningssenter som knytter sammen akademia og industri. Senteret forener erfaring, infrastruktur og unikt biologisk materiale fra store offentlige forskningsinstitusjoner for å fremme kommersialisering av naturprodukter fra arktisk biodiversitet. «Kronprins Haakon» vil gi nye muligheter til å komme inn i hittil ukjente og nye områder lenger nord enn man har vært til nå.

GoNorth
Er et samarbeidsprosjekt mellom Norges geologiske undersøkelse, NTNU, SINTEF (som leder prosjektet), Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, Universitetet i Stavanger, UiT Norges arktiske universitet, Universitetssenteret på Svalbard, NORSAR, Nansensenteret og Norsk Polarinstitutt. Målet med prosjektet er et internasjonalt forskningsprogram av høy kvalitet som skal gi økt kunnskap og bevisstgjøring av de arktiske områdene nord for Svalbard.

SAS
Et forskerdrevet initiativ som har som mål å samle empirisk data i Polhavet. SAS vil være operasjonell i 2020/21 og involverer koordinering av mange forskningsfartøy (ikke bare isbrytere).

UiT Norges arktiske universitet deler i 2018 for første gang ut den internasjonale Mohn-prisen for fremragende forskning relatert til Arktis. Prisen er opprettet i Henrik Mohns navn, i samarbeid mellom Academia Borealis – Nord-Norges vitenskapsakademi, Tromsø forskningsstiftelse og UiT Norges arktiske universitet. Den er på to millioner kroner og deles ut hvert annet år. 



Ansvarlig for siden: Karine Nigar Aarskog
Sist oppdatert: 21.12.2017 12:27


Skip to main content