Bør skoler og barnehager stenges igjen hvis vi mister kontrollen over et mutert koronavirus?

Forskningsresultater fra smittespredningsmodeller kan bli et viktig bidrag i denne debatten. 

jente som maler regnbue i forbindelse med koronanedstenging
13. mars 2020 ble skoler og barnehager stengt i Norge på grunn av koronaviruset. Hjemmeskole, hjemmebarnehage, og hjemmekontor varte i mange uker. Foto: Ellen Kathrine Bludd
Portrettbilde av Rypdal, Martin
Rypdal, Martin martin.rypdal@uit.no Professor/Instituttleder
Publisert: 26.02.21 13:38 Oppdatert: 26.02.21 13:48
Innlegget er en del av UiT sitt Forskerhjørne, hvor forskere ved UiT kan formidle egen forskning i form av korte, lettfattelige og populærvitenskapelige tekster.
Forskerhjørnet Helse og velferd Naturvitenskap Samfunn og demokrati

For å stoppe spredningen av koronaviruset ble alle norske skoler og barnehager stengt fra og med fredag 13. mars 2020. Dette var ett av flere inngripende tiltak som til sammen førte til at smittetallene avtok raskt. I midten av april trodde man at det såkalte R-tallet var så lavt som 0,7, og regjeringen presenterte en plan for en kontrollert gjenåpning av barnehager og skoler. Planen innebar at barnehager og 1.–4. trinn åpnet fra 20. april, og resten av barneskoletrinnet åpnet en uke senere.

Komplekse modeller over Oslo og Tromsø

Da planen for gjenåpning ble klar hadde vår forskningsgruppe ved UiT satt opp komplekse smittespredningsmodeller for å studere effekten av gjenåpning av skolene i Oslo og Tromsø. Modellene var matet med informasjon om alle skoler og bydeler i de to byene, og med detaljert statistikk om befolkning og familier.

Forskningsgruppen, som bestod av matematikere, statistikere og barneleger, begynte umiddelbart å gjennomføre modellsimuleringer av regjeringens plan for gjenåpning av barnehager og skoler. Resultatene, som ble omtalt i Aftenposten, viste at skoleåpningen ikke ville medføre at R-tallet økte med mer enn 0,10–0,15, og dermed ikke utløse en andre bølge av epidemien i Norge.

Les også: Gjenåpning av skoler og barnehager kan føre til økt risiko for koronasmitte

Visste lite om smitte blant barn

I april 2020 var det mye man ikke visste om det nye koronaviruset.

For oss forskere var den største utfordringen at vi ikke hadde informasjon om hvor smittsomt viruset var blant barn. For å løse dette problemet valgte vi å gjennomføre flere hundre simuleringer med ulike antagelser om smittsomheten i de ulike delene av samfunnet.

Modellene kan endres til mutert koronavariant

Resultatene, som nylig ble publisert i tidsskriftet PLOS ONE, er framstilt på en slik måte at de enkelt kan oppdateres ettersom mer kunnskap om smittsomheten blant barn blir tilgjengelig.

Resultatene kan også fortelle oss om effekten av stengte skoler i en situasjon med spredning av et mer smittsomt virus. Forskningen kan derfor bli et viktig bidrag i debatten om hvorvidt barnehager og skoler skal forbli åpne hvis man mister kontrollen over smitten av en mutert koronavariant.   

Les forskningsartikkelen her: Modelling suggests limited change in the reproduction number from reopening Norwegian kindergartens and schools during the COVID-19 pandemic

Rypdal, Martin martin.rypdal@uit.no Professor/Instituttleder
Vi anbefaler