Fakultetet på Forskningstorget

17.10.08 Torgunn Wærås

I år var Det medisinske fakultet godt representert på Forskningstorget under Forskningsdagene. Både Tromsøundersøkelsen, legemidler, alternativ medisin og miljø og helse i nord var i fokus.

Tekst: Gunnar Graff

Det har blitt en årviss tradisjon at Universitetet i Tromsø og andre institusjoner i Tromsø presenterer forskning for publikum på Forskningstorget under Forskningsdagene. Også i år var teltet på plass på Strandtorget i sentrum, bugnende av ulike aktiviteter for publikum siste helga i september.

For to år siden var Det medisinske fakultet ikke representert i det hele tatt på Forskningstorget. I fjor stilte fakultetet med tre aktiviteter på 30 kvadratmeter, mens i år breiet fem fagmiljø seg på 60 kvadratmeter.

 

Pilletrilling

Standen til Institutt for farmasi presenterte ulike legemidler som tabletter og piller, og det ble demonstrert hvordan man laget disse i tidligere tider. På en gammel tablettmaskin produserte universitetslektor Skjalg Solum brusetabletter med smaksstoffer som oppløst i vann luktet akkurat som appelsinbrus. Vi smakte på denne "brusen", men uten sukker var ikke smaken noe særlig.

Universitetslektor Skjalg Solum demonstrerer på en gammel, hånddrevet tablettmaskin hvordan man laget tabletter på apotekene i tidligere tider. Foto: Gunnar Graff
 
Elevene Eirin Bendiksen og Ivar Bakkland fikk lukte på en kolbe hvor en brusetablett med smaksstoff, som nettopp var laget på den gamle tablettmaskinen, var blitt oppløst i vann. Lukt og farge var akkurat som appelsinbrus. Foto: Gunnar Graff
 

Ved siden av tablett-maskinen lå et trebrett med riller på bordet. Dette er et pille-trille-brett. Stipendiat Stefan Hupfeld som for anledningen fungerte som "pilletriller" demonstrerte bruken av dette brettet. En tynn pølse av det som skulle bli til piller ble lagt på tvers av rillene, og en stav med tilsvarende riller ble deretter lagt oppå. Ved å rulle medikament-pølsa fram og tilbake på brettet ble pølsa delt opp i små biter som ganske raskt formet seg til små kuler - piller.  I dag er dette en museumsgjenstand, men i tidligere tider var pilletrilling en svært viktig del av et apoteks arbeidsoppgaver sammen med tablettlaging.

På bordet sto også to glasskolber med farget vann. Dette var en demonstrasjon av hvordan ulik sammensetning og drasjering (glasur) kan påvirke hvor fort tabletten løses opp i væske, noe som er av stor betydning for hvor fort medisiner blir absorbert i kroppen.

Stipendiat Stefan Hupfeld fra Farmasi fungerte som "pilletriller" ved å vise hvordan man i tidligere tider laget piller på et spesiallaget pille-trille-brett. Foto: Gunnar Graff
 
To glasskolber med vann med forskjellig farge demonstrerte forskjell i oppløselighet i væske for ulike tabletter, noe som er av betydning for flere legemidler. I den ene glasskolben var det sluppet en vanlig tablett. Den løste seg ganske fort opp i vannet. I den andre kolben var det sluppet en tablett som var spesialbehandlet. Selv etter flere timer var denne tabletten ennå ikke helt oppløst. Foto: Gunnar Graff
 

 

Alternativt

NAFKAM, (Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin) og NIFAB (Nasjonalt informasjonssenter for alternativ behandling) hadde bordene ved siden av farmasigjengen. Her ble de besøkende blant annet invitert til å bli stukket slik at de selv kunne kjenne effekten av et akupunkturstikk.

Det kom mange spørsmål knyttet til akupunktur fra skoleelever og andre besøkende og flere lurte på om dette faktisk hadde noen effekt. Svaret som ble gitt var ja, det virker på noen, men ikke på alle. Hvorfor det er slik, er ett av temaene det forskes på ved NAFKAM. De besøkende fikk selv prøve seg på å sette akupunkturnåler i en modell av et menneske som sto på bordet. På den var kroppens meridianer og stikkpunkter oppmerket etter gammel kinesisk kunnskap. Modellen var laget i et plaststoff som likner huden i konsistens, slik at det kjennes naturtro ut når man stikker inn en nål i modellen.

Besøkende kunne selv få prøve å sette akupunkturnåler i en modell av et menneske som sto tilknyttet NAFKAMs stand. På modellen var alle kroppens meridianlinjer og akupunkturpunkter avmerket etter gammel kinesisk kunnskap. Foto: Gunnar Graff

 
 
Thea Lindås Theodorsen, som går på Kongsbakken videregående skole, fikk prøve akupunktur i hånden. Nålen er stukket inn i et av de viktige nervepunktene i hånden, mellom tommel og pekefinger. Foto: Gunnar Graff

 

Miljøgifter fra mor til barn?

Forskning knyttet til Internasjonalt kontor ved Det medisinske fakultet var også representert på Forskningstorget med et pågående forskningsprosjekt. Nemlig om et foster blir påvirket av miljøgifter som mor får i seg under svangerskapet. Vi vet at nordområdene er ganske sårbare når det gjelder miljøgifter. Det har også vist seg at mange miljøgifter akkumuleres i næringskjeden. Særlig gjelder dette miljøgifter som er oppløselige i fettstoffer, miljøgifter som DDT, PCB og dioksiner. Folk i polare egner spiser vanligvis langt mer maritimt og animalsk fett enn mennesker som lever i varmere strøk. Også andre miljøgifter, som tungmetallene kvikksølv, bly og kadmium, har en tendens til å bli akkumulert i næringskjeden, og brytes svært langsomt ned.

Miljøgifter kan overføres til fosteret fra moren gjennom morkaken eller senere til ungen gjennom morsmelken. Det er dette man nå har et forskningsprosjekt på for å prøve å kartlegge hvor stort problemet egentlig er. Resultater fra undersøkelsen vil trolig være klare i løpet av vinteren.

 

Tromsø 6

Den siste standen til fakultetet var viet konkrete kliniske undersøkelser, undersøkelser som også inngår som delundersøkelser i den pågående Tromsøundersøkelsen (Tromsø 6). Her fikk publikum adgang til å få undersøkt blodgjennomstrømmingen gjennom halspulsåren ved hjelp av ultralyd. Besøkende kunne også få sammenliknet egen lungekapasitet med gjennomsnittlig lungekapasitet i aktuell aldersklasse.

Førsteamanuensis Ellisiv Mathiesen, som betjente ultralydmaskinen, fortalte at man under Forskningsdagene ikke hadde oppdaget noen personer med innsnevringer eller andre unormale forhold i halspulsåren. Men hittil i Tromsø 6 fins flere eksempler på at personer er blitt sendt videre til spesialundersøkelse på grunn av uregelmessigheter avdekket i ultralydundersøkelse. 

Førsteamanuensis Ellisiv Mathiesen bruker her ultralyd for å sjekke halspulsåren til Kevin Johansen som går på Kroken ungdomsskole. Pulsåren ble konstatert åpen og normal, slik bildet av apparatets skjerm viser. Det røde feltet er blodstrøm på vei opp gjennom halspulsåren til hodet. Foto: Gunnar Graff

Roald Eriksen får målt lungekapasiteten sin. Det gjør han ved å blåse så hardt og lenge som han klarer. Han ble ganske glad da han fikk vite at hans lungekapasitet lå godt over det normale for hans aldersklasse. Foto: Gunnar Graff

Apparatet som målte lungekapasiteten var svært enkelt. Testpersonen fikk et rør i hånden til å blåse gjennom. Fra røret gikk en tynn slange inn til et måleapparat koplet opp mot en liten datamaskin. På skjermen kunne man se i grafisk framstilling den luftmengden man klarte å presse ut av lungene under testen. Flere av de besøkende gikk fra standen med et smil om munnen, etter å ha fått vite at deres lungekapasitet lå over gjennomsnittet.

Forskningsdagene er en nasjonal, årlig festival og foregikk i år 19.-28. september. I fjor var det over 1000 arrangementer i regi av 200 arrangører rundt om i landet. Universitetet i Tromsø har tradisjon for høyt aktivitetsnivå under Forskningsdagene, både på Forskningstorget og i andre sammenhenger.

Det medisinske fakultet deltok i år på Forskningstorget og sto også bak formidlingsprosjektet "Film? Hjerne det", som foregikk ved Aurora kino Fokus. I tillegg bidro flere forskere fra fakultetet med kronikker i dagsavisene.

 

Les mer:
Forskningsdagene 2008 nasj

På Twitter   #norgesarktiske