Første masterkull i klinisk ernæring er uteksaminert ved UiT

I fem år har de fordypet seg i kosthold og helse for å bli kliniske ernæringsfysiologer. Nå er de ferdig utdannet, og kan tilby spisskompetanse som særlig Nord-Norge har manglet. 

Gruppebilde av 11 jenter med ulike bunader som står oppstilt i en trapp
Nyutdannede kliniske ernæringsfysiologer. Foran f.v.: Mari Mikkelsen, Elise Marlen Paulsen, Monika Lund Machlik. Andre rad: Anna Øien Sønslien, Eirin Semb Gjerde, Ingvild Sætherbø. Tredje rad: Mari Thesen, Wendy van Dreunen, Mari Welde Gjønnes. Bak: Marie Hauan og Thea J. Berglund. Foto: Jonatan Ottesen / UiT
Portrettbilde av Aaraas, Elisabet
Aaraas, Elisabet elisabet.aaraas@uit.no Senior kommunikasjonsrådgiver
Publisert: 18.06.21 14:00 Oppdatert: 19.06.21 09:52
Helse og velferd Tromsø

Høsten 2019 startet det første masterkullet i klinisk ernæring ved Det helsevitenskapelige fakultet. I dag, to år etter, feirer de 11 studentene bestått utdanning

De har kompetanse innen kostholdsrelaterte sykdommer

Portrettbilde av jente i bunad
Anna Øien Sønslien er klar for nye oppdrag. Foto: Jonatan Ottesen / UiT

I løpet av studiet har de lært om forebygging og behandling av sykdommer som skyldes kosthold. De vet hvilken type mat og ernæring som gjør oss friske, og hvilket kosthold ulike pasientgrupper trenger.  

– På bacheloren lærte vi om livsstilssykdommer som overvekt, diabetes og hjerte- og karsykdommer. På masteren har vi fordypet oss i ernæring til syke barn og voksne.  

Det sier Anna Øien Sønstelien, en av de nyutdannede studentene.  

Hun har akkurat forsvart mastergradsoppgaven sin. Den handler om hvordan ernæringsbehandling kan supplere tradisjonell behandling:   

– Jeg har forsket på kreftceller, for å se om ketogen diett kan egne seg som tilleggsbehandling til medikamentell behandling. 

I en ketogen diett, mer kjent som ketodietten, kommer det meste av energiopptaket fra fett, og ikke karbohydrater. 

– Jeg kunne ikke konkludere med noe basert på de forsøkene jeg gjorde, men jeg har gjort funn som er interessante for andre i forskningsgruppa og som har generert problemstillinger til nye forsøk. 

Opprettet studium fordi det manglet ernæringsfysiologer 

Da UiT valgte å opprette studier i klinisk ernæring, var begrunnelsen at det manglet ernæringsfysiologer både i Norge, og særlig i Nord-Norge. Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) og andre sykehus slet med å få dekket stillingene de lyste ut. I tillegg trengte kommunene kliniske ernæringsfysiologer som kunne jobbe med forebyggende helsearbeid.   

I 2019 ble de første bachelorstudentene uteksaminert, og i dag er det masterkandidatene sin tur.  

Profilbilde Magritt Brustad
Professor i klinisk ernæring Magritt Brustad Foto: UiT

En av initiativtakerne bak studiet, Magritt Brustad, er strålende fornøyd med at UiT endelig kan tilby kompetanse på feltet. Hun er professor i ernæring og studieleder for ernæringsutdanningen. Hun mener ernæringsfysiologene vil bidra til positive helsegevinster både for pasienter og befolkningen som helhet:   

– En rekke sykdommer kan forebygges ved riktig kosthold. God ernærings- og kostrådgiving ved sykdom er svært viktig for helsen til mange pasienter. Dette krever solid fagkompetanse, og det har de kliniske ernæringsfysiologene våre. 

Også prorektor Wenche Jakobsen mener at UiT har nådd en viktig milepæl:  

– Universitetet er veldig glad for at vi nå kan sende ut kandidater med en ny kompetanse som er viktig for samfunnet.  

Nå må det lyses ut stillinger i nord: – Og vi må vise oss fram  

Anna Øien Sønstelien er i gang med å søke jobb, men synes det er litt for få stillinger: 

– Jeg hadde nok blitt i Nord-Norge hvis det var jobb til meg her. Men sånn som det virker nå, er det enklere å få jobb sørpå, så da kan det hende at jeg flytter.  

Professor Brustad er klar over problemstillingen, og mener det er på høy tid at det opprettes flere stillinger for kliniske ernæringsfysiologer. Det samme gjør Ragnhild Holten Nergaard, rådgiver ved institutt for samfunnsmedisin, som understreker behovet for spisskompetansen de har:  

– Det har vært flere nyhetssaker i det siste om underernæring på norske sykehus og sykehjem. Nå må det opprettes flere stillinger for kliniske ernæringsfysiologer, de må bli prioritert. 

Les også denne saken om underernæring – en appell til Bent Høie fra UiT-student Elise Marlen Paulsen: Loven må pålegge ansettelser av kliniske ernæringsfysiologer – Dagens Medisin 

Jobbsøker Sønstelien har innsett at hun og de andre kliniske ernæringfysiologene har en viktig oppgave framfor seg: 

– Vi har et nytt yrke sammenliknet med lege og fysioterapeut, som vet hvor de passer inn. Det blir litt vår jobb å synliggjøre hvor vi kan bidra til å styrke behandlingstilbudet, avslutter hun optimistisk. For hun tror det vil bli en endring de neste årene. 

  

Om klinisk ernæringsfysiologi 

  • Det tar fem år å utdanne seg til den beskyttede tittelen klinisk ernæringsfysiolog.  
  • I Norge er det per i dag bare UiT, UiB og UiO som tilbyr utdanning som kvalifiserer for norsk autorisasjon som klinisk ernæringsfysiolog.  
  • Kliniske ernæringsfysiologer gir råd om hvordan kostholdet kan settes sammen for å dekke næringsstoffbehovet ved sykdom eller forebygging av sykdom (dietetikk).  
  • Avdeling for ernæring i Helse- og sosialdirektoratet, gir retningslinjer for kosthold ved ulike sykdommer.  
Kilder: Utdanning.no og Store medisinske leksikon 

Aaraas, Elisabet elisabet.aaraas@uit.no Senior kommunikasjonsrådgiver
Vi anbefaler