Siljas masteroppgave avslørte uklarheter i reindriftsloven


– Når man tolker samisk rett, er det nødvendig også å ta hensyn til det samiske språket. Språk og kultur henger sammen, sier Silja Haldorsen, som vant pris for sin masteroppgave om redusering av reintall.

Silja Haldorsen, portrett.
Silja Haldorsen har påpekt uklarheter i reindriftsloven i sin masteroppgave ved Det juridiske fakultet, UiT. For det fikk hun Árdnaprisen for beste masteroppgave om urfolk av UiT. Foto: Christian Halvorsen/UiT Norges arktiske universtet.

Silja Haldorsen, jusstudent ved UiT Norges arktiske universitet, hadde bestemt seg for at hun ville skrive en masteroppgave som kunne brukes til noe konkret og som kunne være oppklarende for det samiske- og reindriftsmiljøet.

– Jeg har hatt ivrige medstudenter, og vi har ofte diskutert samerett og reindriftsrettslige spørsmål i kollokviegruppa mi. Blant annet høyesterettssakene som har pågått de siste årene, forteller Halvorsen.

Slik bestemte hun seg etter hvert for å skrive oppgaven sin om et av de mest kompliserte temaene i forholdet mellom statsmakta og de samiske samfunnene; reindriftslovens regler om reintallsreduksjon.

Jeg har alltid vært opptatt av språk, og hvor mye det henger sammen med kultur. Reindriftsloven er skrevet på norsk – det kan gjøre at man tolker den forskjellig, sier Haldorsen.

I arbeidet med oppgaven gjorde hun intervjuer med personer innen reindriftsmiljøet, noe som ikke er vanlig innen rettsvitenskap. Slik så hun på den norske loven i forhold til samiske tradisjoner, og hun benyttet samiske begreper fra reindrift i oppgaven.

Hun mener reindriftsloven er bra, fordi den har intensjonen om selvstyre for de samiske reindriftsenhetene («siidaene» på nordsamisk), men i oppgaven sin peker hun på utfordringer:

Loven er god, men kunne vært mer pedagogisk oppbygd. Slik den er nå, er den vanskelig å tolke, slår Haldorsen fast.

Fikk mange lovord

Mandag mottok Haldorsen altså Árdnaprisen, som UiT og Senter for samiske studier deler ut for årets beste masteroppgave om urfolk. Komitéen for prisen brukte ord som «unik» og «innovativ» om Haldorsens oppgave, og begrunnet blant annet avgjørelsen slik:

«Haldorsen har på en innsiktsfull måte drøftet lovverk og rettspraksis relatert til dette kompliserte temaet. Hun skal ha særlig ros for å ha sett på norsk i forhold til samiske tradisjoner. Likeledes at hun benytter begreper fra den samiske reindriften. At Haldorsen velger å se lovverk og praksis opp mot samiske rettsoppfatninger og tradisjoner, bidrar til at oppgaven til dels også er nyskapende, noe som gir den en egen verdi.»

– Jeg håper oppgaven min kan være et bidrag til å forstå denne paragrafen i reindriftsloven bedre, avslutter Haldorsen enkelt.

Om Árdnaprisen

Prisen skal bidra til å fremme interesse for og synliggjøre kunnskap om samiske og urfolksrelaterte spørsmål i masterprogrammer ved UiT Norges arktiske universitet. Prisen er på 10 000 kroner, og dette er tredje året den deles ut.

Silja Haldorsen vant prisen i år, med oppgaven Utarbeidelse av reduksjonsplan i siidaen. En undersøkelse av reindriftsloven § 60 tredje ledd i forhold til samisk rett.

Det var seks masteroppgaver som var nominert til årets pris. To av dem fikk hederlig omtale for sine masteroppgaver. Den ene var Rakel-Maria Niityvuopio for sin masteroppgave i religionsvitenskap, med tittelen Artikulasjoner av religion og indigenitet: En kunstners utforskning av sin samiske identitet.

Også Bashiru Salifu fikk hederlig omtale for sin masteroppgave i urfolksstudier, med tittelen Climate Change Impact and Traditional Coping Mechanisms of Borana Pastoralists in Southern Ethiopia: Building Adaptive Capacity and Resilience from an Indigenous People’s Perspective.

Utdeling av Árdnaprisen: Fra v. Rakel-Maria Niityvuopio (hederlig omtale), Silja Haldorsen (Árdnaprisen) og Bashiru Salifu (hederlig omtale). Til høyre: senterleder ved Samisk senter, Torjer A. Olsen.
Utdeling av Árdnaprisen: Fra v. Rakel-Maria Niityvuopio (hederlig omtale), Silja Haldorsen (Árdnaprisen) og Bashiru Salifu (hederlig omtale). Til høyre: senterleder ved Samisk senter, Torjer A. Olsen. Foto: Christian Halvorsen/UiT
På Twitter   #norgesarktiske