Vil ta med studentene i forskninga


Russiskmiljøet ved UiT har fått tildelt to millioner kroner i Fyrtårnmidler for prosjektet MAJAK: det russiske læringsfyrtårnet. Pengene skal brukes til å bygge en enda sterkere bro mellom forskning og undervisning.

Overrekkelse av blomster og sjekk til vinnerne av årets Fyrtårnmidler.
– Fyrtårnmidler er en prestisjepris UiT er stolt av å dele ut, sa rektor Anne Husebekk. n. Her overrekker hun blomster, mens prorektor for utdanning Wenche Jakobsen, står klar med sjekken på to millioner kroner til professor Tore Nesset, professor Laura Janda og førsteamanuensis Svetlana Sokolova. Foto: Jonatan Ottesen/UiT

Fyrtårnmidlene ble høytidelig overrakt det russiske fagmiljøet ved UiT fredag, av rektor Anne Husebekk og prorektor for utdanning, Wenche Jakobsen.

– Vi er svært takknemlige, litt stolte – og klare til å brette opp ermene og sette i gang med arbeidet. Vi håper å sette både russisk-miljøet og UiT på kartet både nasjonalt og internasjonalt, sier Tore Nesset, professor i russisk ved UiT, og leder for forskningsgruppen CLEAR, som sammen har utarbeidet søknaden.   

Fyrtårnmidler er en pott interne midler som fagmiljøer ved UiT kan søke på for å utvikle nye undervisningsprosjekter, som en del av sitt "program for undervisningskvalitet".  

I statuttene heter det at status som fyrtårnprosjekt ved UiT skal henge høyt, og være i utviklingsfronten både nasjonalt og internasjonalt, innen undervisning, veiledning og bruk av digitale verktøy. Søknadene evalueres av en internasjonal, ekstern gruppe. 

I år gikk altså midlene – to millioner kroner – til et undervisningsprosjekt som skal skape innovative og studentaktive læringsformer for å bedre russiskopplæringen i bachelor i russlandsstudier og bachelor i russisk. 

 For et prosjekt! innleder rektor Anne Husebekk.

– Det er nyskapende, studentaktivt og det er utrolig spennnende, slår hun fast.

Hun understreker at russisk er et prestisjestudie for universitetet og viktig for Norges forhold til Russland. 

Forskningsgruppa CLEAR.
Forskningsgruppa CLEAR, som står bak årets Fyrtårnprosjekt. Fra v. Elmira Zhamaletdinova, Svetlana Sokolova, Tore Nesset og Laura A. Janda (som er gift med hverandre, derfor ikke med anbefalt avstand!) og Elena Bjørgve. Foto: Jonatan Ottesen/UiT

Vil bygge bro mellom forskning og undervisning 

– Enkelt sagt, ønsker vi å gjøre den russiske språkdelen av undervisninga vår enda bedre, forteller Tore Nesset om prosjektet.

Fagmiljøet hans har i flere år har jobbet med å bygge bro fra forskning og inn i klasserommet.

– Nå vil vi ta dette enda et skritt lenger, og invitere studentene inn i selve forskninga, sier russiskprofessoren.

Laura A. Janda er også professor i den samme forskningsgruppa og har utviklet språklæringsverktøyet SMARTool, som ble lansert tidligere i år. 

Tidligere forsket vi på kontorene våre og brakte med oss forskningen inn i klasserommet, der den ble formidlet. Nå skal studentene få delta i selve forskninga, noe vi synes er veldig spennende, forklarer Janda.  

Språkforskerne i CLEAR-gruppen jobber med å identifisere de språkmønstrene som er mest frekvente for forskjellige grammatiske fenomener i russisk. For eksempel, hvis det handler om genitiv, så forsker de på hvilke ordformer som er mest brukt i denne formen, og hvilke kontekster de forekommer i. Dette arbeidet skal studentene også få ta del i.  

Studentene har fra før av bidratt i utviklingen av digitale språkverktøy, og det skal de fortsette med.  

Det er studentene som vet hvor skoen trykker når det gjelder å lære russisk, og det tar vi som språklærere på alvor, sier Nesset.  

Både Laura A. Janda og Tore Nesset har tidligere blitt utnevnt til meritterte undervisere ved UiT. 

Himmelvid forskjell på undervisning før og nå 

De to professorene sier det er himmelvid forskjell på dagens russiskundervisning sammenlignet med da de selv studerte.  

– Første gang jeg møtte en russer, hadde jeg studert russisk et helt år. Vi var ikke så internasjonale den gangen, smiler Nesset. 

Janda forteller at da hun studerte var det stor stas da de fikk en russisk avis én gang i uka.  

– I dag, med internett, fins det enorme mengder med tekst og data som forskere og studenter kan bruke. Den store mengden tekst gjør også at behovet for kvantitative analyser øker, og at man trenger andre verktøy enn før, forklarer Nesset. 

Oppdagelsesreisende 

Tradisjonelt har jo også lærerne “dosert” og øst sin kunnskap over studentene, som relativt passive tilhørere. Det er Janda og Nesset glad for at er litt på vei bort.  

Vi ser ikke på undervisning som en ren overføring av kunnskap, men at studentene er mer oppdagelsesreisende, som skal få være med på å finne ut av ting og gjøre oppdagelser selv, sier Janda.  

De tilføyer at de selvsagt forklarer språklige mønstre konkret, men at de ønsker å bruke mindre undervisningstid på rene forelesninger. Typiske forklaringer kan studentene i stedet få tilgang til på video. Slik blir det mer tid til diskusjon og studentaktivitet når lærere og studenter er fysisk samlet.   

Bygger på studentevalueringer  

De har vært opptatt av å lytte til studentene, og evalueringer fra dem har vært basis for utformingen av prosjektet. Det setter rektor Anne Husebekk pris på.  

– Som rektor er jeg spesielt glad for å se at prosjektet bygger på grundige analyser av studentevalueringer og at studentene involveres i alle arbeidspakkene. Dette gir oss muligheten til å skape et studentaktivt læringsmiljø. Studentene som studerer russisk ved UiT, vil også knyttes tett opp til et internasjonalt ledende forskningsmiljø i russisk språkvitenskap og lingvistikk, mener rektor Anne Husebekk. 

Dette er et godt eksempel på hvordan forskningsbasert undervisning kan realiseres, slår Husebekk fast. 

Solid søknad

Den samlede vurderingen fra den eksterne, internasjonale evalueringsgruppen for Fyrtårnmidlerne er at “MAJAK er en solid søknad som oppfyller alle vilkår som kandidat til Fyrtårnprosjekt.”  

Evalueringsgruppen mener det er innovativt at prosjektet bygger på evalueringsresultater fra studentene og at de bruker egenutviklete teorier og digitale læringsressurser (bl.a. SMARTool). De trekker også fram at prosjektgruppen er erfaren og kompetent, og at de har samarbeidsavtaler nasjonalt og internasjonalt. 

Les også: 

Nå blir det mye lettere å lære et nytt språk  

Her er dei nye meritterte underviserane ved UiT  

Her er de beste underviserne ved UiT  

 

På Twitter   #norgesarktiske