Bidro til å endre barnevernloven

21.08.20 Tomas Rolland

Forskere har anbefalt at aldersgrensen for rett til ettervern for ungdom som har blitt fulgt opp av barnevernet, bør økes fra 23 til 25 år. Nå er det vedtatt.

– Alt i alt er vi glade for en slik lovendring, sier Anne Riise, stipendiat ved Institutt for barnevern og sosialt arbeid ved UiT Norges arktiske universitet.

Riise har deltatt i et prosjekt ledet av NTNU Samfunnsforskning, der oppdraget har vært å undersøke hvordan ettervernstilbudet fungerer. Prosjektet ble bestilt av Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet (Bufdir) og funnene ble oppsummert i rapporten «Ettervern – en god overgang til voksenlivet» som ble publisert i begynnelsen av juni.

En klar anbefaling fra dette arbeidet var at aldersgrensen for ettervern burde økes fra 23 til 25 år, og saken er tidligere omtalt på UiT sine nettsider.

Riise peker på at det over tid har kommet faglige råd fra flere kanter som anbefaler at aldersgrensen heves, og den endelige beslutningen om å endre loven ble vedtatt av Stortinget 19. juni.

Endringene som er vedtatt i barnevernloven

  • Økt aldersgrense for rett til ettervern fra 23 år til 25 år.
  • Innføring av samtaleprosess.
  • Innføring av krav om årlig tilstandsrapportering til kommunestyret.
  • Endring i fylkesnemndas stedlige virkeområde, som blant annet åpner for at det kan være flere nemnder i ett fylke.
  • Bedre vern av barn med skjult adresse.
Stipendiat Anne Riise, ved Institutt for barnevern og sosialt arbeid, skriver doktorgrad på ungdoms medvirkning i ettervern.
Stipendiat Anne Riis, ved Institutt for barnevern og sosialt arbeid skriver doktorgrad om ungdoms medvirkning i ettervern. Foto: Tomas Rolland, UiT

Det er likevel verdt å merke seg at det er vedtatt delt ikraftsetting av loven. Samtaleprosess som en varig ordning i fylkesnemnda trer i kraft fra 1. juli 2020. Rett til ettervern fram til fylte 25 år krever på sin side økte bevilgninger til kommunene, og regjeringen har sagt de vil komme tilbake til dette. De øvrige endringene trer i kraft 1. januar 2021.

Hjelp til å stå på egne ben

De aller fleste trenger hjelp og støtte i overgangen til voksenlivet, og for ungdommene som har fått hjelp fra barnevernet kan denne overgangen bli ekstra tøff. Derfor er det etablert en ordning som kalles ettervern, der ungdom i alderen 18-25 år får tilbud om hjelp til å stå på egne ben.

Slike tiltak kan for eksempel være praktisk hjelp når det gjelder bolig, utdannelse, jobb, økonomi og sosialt nettverk eller psykososial støtte.

Tall fra Helsetilsynet viser at det i 2018 var 4425 unge som mottok ettervern fra barnevernet.

Barnevernet blir med litt lenger inn i voksenlivet

– Med denne lovendringen får vi en lengre periode med ettervern. At barnevernet blir med litt lenger inn i voksenlivet gir nok trygghet til mange av ungdommene det gjelder, sier Riise.

Hun peker på at dette kan gi ungdommene mer ro og tid til å finne ut hva de vil i fremtiden, og at mange ungdommer i denne situasjonen nettopp har behov for mer tid til å fullføre utdanning også videre.

– Men så er det dette med kvaliteten på ettervernet og hva innholdet i ettervern skal være. Man kan ikke nødvendigvis ha samme tiltak for barn som for ungdom som er på vei til å bli voksne. Jeg tror det er viktig å tenke litt på hvilken sosial støtte barnevernet skal gi, og hvordan barnevernet kan samarbeide med andre instanser, sier Riise.

Må sikre kvaliteten

Selv om Riise er glad for at lovendringen er vedtatt, mener hun det er viktig å se på kvaliteten på ettervernet.

– Det er fortsatt en jobb å gjøre med tanke på innholdet i ettervernet, hva det skal være. Vi foreslår jo at det skal være en nasjonal plan for dette. Hva skal innholdet i ettervernet være? spør Riise.

Hun tror en slik plan er viktig for å heve kvaliteten på ettervernet og for at hver enkelt ungdom skal vite hva hjelp i ettervern kan være for dem.

En nasjonal plan vil også bidra til å sikre en jevnere kvalitet mellom de ulike kommunene.

– Det er mange kommuner som er i gang med dette arbeidet på en god måte, men det er store variasjoner, sier Riise og peker på at det som regel er de kommunene som bevisst satser på ungdom og ser den samfunnsøkonomiske nytten av ettervernet som jobber godt og systematisk med dette.

Siden endringen som gir rett til lenger ettervern krever finansiering, er det uklart når dette trer i kraft i de ulike kommunene.

– Dette er likevel uansett starten på en prosess som på sikt vil kunne føre til tiltaksutvikling og bedre ivaretakelse av ungdommer i ettervern, sier Riise.

På Twitter   #norgesarktiske