IFIs stipendiater og forskere produserer aktiv på helsefronten!

01.07.20 Marianne Iversen

Den siste tiden har flere av IFIs stipendiater og forskere publisert interessante forsknings- og populærvitenskapelige artikler innenfor helseteknologi. Artiklene spenner fra undersøkelser rundt hva som er viktig for forbrukerne når de benytter helse-apper, via teknologi som kan implementeres i hjemmet, til diagnostiske verktøy som kan bistå leger og spesialister.

Diabetes er en kronisk sykdom påvirker kroppens evne til å regulere blodets glukosenivå, altså blodsukkeret. Både for lavt, og for høyt, blodsukker gir alvorlige symptomer, men det kan dessverre være vanskelig å regulere dette riktig.

Stipendiat Pietro Randine forsker på helseteknologi. Foto: UiT

Stipendiat Pietro Randine har sammen med sine medforfattere (bl.a. er IFI professorene Gunnar Hartvigsen og Eirik Årsand involverte) publisert en artikkel om utviklingen av en juice-dispenser som kommuniserer med teknologi og sensorer for kontinuerlig overvåking glukosenivået hos personer med diabetes. Juice-dispenseren kan dermed kan måle opp den mengden juice som personen trenger for å normalisere blodsukkernivået, slik at man unngår for lavt blodsukker. Ved korrekt dosering av juice unngår man også at blodsukkeret blir for høyt. Juice-dispenseren befinner seg fremdeles på et tidlig prototype-stadium, men har allerede blitt testet ut av personer som har levd med diabetes lenge. De mente systemet fungerte godt, men videre utvikling som blant annet forbedrer sikring av persondata er nødvendig.

Flere stipendiater og forskere ved IFI er involvert i forskning rettet mot teknologi som skal gjøre det enklere å leve med diabetes, og både professor Eirik Årsand og stipendiat Meghan Bradway bidro i juni med to artikler i bladet Diabetesfag (nr.2, 2020), et tidsskrift for helsepersonell som jobber med diabetes. Årsand fortalte om konferansen

Professor Eirik Årsand Foto: UiT

Advanced Technologies & Treatments for Diabetes, i Madrid, som han deltok på like før korona-epidemien traff Europa. Der oppsummerer han både teknologien som blir presentert og omtaler noen av foredragene. Han trekker blant annet frem et betimelig fokus på muligheten for digitale konsultasjoner med helsepersonell, og økt fokus på god avfallshåndtering blant temaene som ble presentert. Bradway bidro med en kronikk om hvordan det å studere hvordan vi bruker helse-apper kan bidra til å gi forskere et bedre innblikk i hvorfor vi gjør de helserelaterte valgene vi gjør. De ønsker med andre ord å finne ut hva som er viktig for brukeren.

Det samme ønsket om å finne ut hva som er viktig for brukerne av helse-apper har ledet frem til en publikasjon fra stipendiat Ashenafi Zebene Woldaregay. Sammen med sine medforfattere (professorene Gunnar Hartvigsen og Eirik Årsand m.fl.) har han undersøkt motivasjon og vilje til å dele personlige helsedata gjennom ulike teknologiske løsninger som helse-apper og sensorer til hjemmebruk blant både friske

Stipendiat Ashenafi Woldaregay jobber på et interdisiplinært prosjekt hvor man blant annet er intressert i hvordan og hvorfor folk bruker ulike helseapper og deler helsedata. Foto: UiT

og kronisk syke personer. Artikkelen, som er publisert her, viser at brukerne er opptatte av eierskap til dataene, påliteligheten til tilbyder, og eventuelt 3.partsbruk av data. De er også generelt opptatt av brukervennlighet og funksjonaliteten til teknologien. Konkret motivasjon for å dele data viser seg gjennom ønsker om personlige tilbakemeldinger, og mulighet for å følge utviklingen av ulike helseparametere over tid. I snitt var personer med kronisk sykdom mer opptatt av både personvern og funksjonalitet enn friske. Deling av individuelle helsedata med forskningsprosjekter og helseinstitusjoner kan være viktige bidrag for et bredt datagrunnlag for bedre helseråd og veiledning til både friske og mennesker med kronisk sykdom.

Ved IFI jobbes det ikke bare med teknologi for de som lever med kroniske sykdommer som diabetes, men også med teknologi som skal bistå leger med evaluering og diagnostisering av sykdom. Våre professorer Håvard D. Johansen og Dag Johansen, med stipendiat Debesh Jha, er medforfattere på en artikkel som sammenligner kvaliteten på ulike maskinlæringsmodeller for diagnostisering av forskjellige mage-tarmsykdommer. Maskinlæringsmodellene bruker bilder tatt via for eksempel endoskopi, og lærer seg forskjellen på friskt og sykt vev. I artikkelen drar de frem utfordringene ved å bygge en generell modell, og viser til at det trengs mer sofistikerte måle- og evalueringsmetoder å kunne lykkes med dette.

Disse studiene viser noe av bredden innen forskningen på helseteknologi som IFIs stipendiater og forskere er involvert i, fra overordnet kartlegging av brukerinteresser til utviklingen av avanserte diagnostiske verktøy.

Ved IFI tilbyr vi en femårig sivilingeniørutdanning med spesialisering i helseteknologi. Les mer om den her.

På Twitter   #norgesarktiske