Fokus på vold i samiske samfunn

Taushet rundt vold i samiske miljøer er viet et eget kapittel i en ny antologi, der banebrytende forskning om vold i nære relasjoner sett i et mangfoldsperspektiv.

Kveseth, Magne
Publisert: 22.06.20 10:00 Oppdatert: 22.06.20 09:41
Tromsø

Boka «Vold i nære relasjoner i et mangfoldig Norge», har ni kapitler som analyserer voldsbruk og omfang av voldsbruk relatert til klasse, etnisitet, kjønn, og seksuell orientering. Forsker Astrid M.A. Eriksen ved Senter for samisk helseforskning ved UiT, har skrevet ett av kapitlene om vold i samiske samfunn.

Samisk vold forskning
ANTOLOGI: Ni kapitler tar for seg ulike forhold knyttet til vold i mangfoldsperspektiv og Astrid M. A. Eriksen fra UiT er en av forfatterne og redaktørene for antologien. Foto: UiT

Hennes kapittel presenterer funn der det synes å være en sammenheng mellom dem som har vært utsatt for vold i barndom og hvilke helseplager som oppstår i voksen alder. Hun tar også for seg i hvilken grad åpenhet om vold bidrar til diskusjonen om hvorvidt særskilte kulturtrekk i den samiske befolkningen fremmer taushet om vold. Hun forteller at de som rapporterer om vold eller overgrep risikerer konflikter. 

Ikke eget etnisk preg

Hva er typisk for vold i nære relasjoner i samiske sammenhenger?

– Vold har nok ikke et eget etnisk preg eller en spesiell hudfarge som hvit, sort, brun eller gul. Det som er typisk er at voldsutøver bruker makt for å kontrollere et annet menneske. I samisk sammenheng kan imidlertid redselen for etnisk stigmatisering være noe som er unikt sammenlignet med majoritetsbefolkningen. Sosial isolering er også noe mange voldsofre er redde for, uansett etnisitet. Men på grunn av storfamiliens fortsatt relativt sterke betydning for mange samer kan dette få en sterkere betydning for samer. En sterk verdi er også å opprettholde gode forhold, det å rapportere om overgrep vil bety konflikt. En annen ting er trusler om ganning som NRK Sápmi har skrevet om nå i mai, sier Astrid M.A. Eriksen.

Hva er det som gjør at vold i familier i dag er annerledes enn før. Dere skriver at det er mangfoldet som utgjør forskjellen, kunne du utdype det litt?

– Mangfoldsperspektivet er viktig for å kunne forstå, forebygge og behandle. Vi er jo noe mer enn for eksempel ett kjønn. Vi har alle en eller flere etnisiteter, vi tilhører en sosial klasse, vi har en seksuell legning og så videre, men først og fremst er vi alle bare et menneske, sier Eriksen.

Hverdagsrasismen

Går Norge i gal retning etter din mening når man ser på hvordan volden skjer i et mangfoldsperspektiv?

– Vi går absolutt i riktig retning. Den siste tiden har det vært mye diskusjon rundt rasisme og vold, spesielt etter Floyd-saken i USA. I kjølvannet av denne diskusjonen har folk fortalt om sine erfaringer fra eksempelvis hverdagsrasismen som mange opplever i Norge i dag. Dette er jo ikke noe nytt, men tidligere har det blitt bagatellisert gjennom for eksempel spøk og latterliggjøring. Det at vi nå kan diskutere vold, ikke bare i forhold til hudfarge men også etnisitet og seksuell legning, viser at vi som samfunn våger å utvide vår forståelse for vold. Det er positivt, forteller Astrid M.A. Eriksen. 

Hun sammenlikner forekomst av ulike former for vold i ulike relasjoner blant samer og ikke-samer. I tillegg til etnisitet ser hun på kjønn og alder, det vil si når volden rammet – som barn, som voksen og i et livsløpsperspektiv. Her viser hun til tidligere forskning knyttet til historisk assimilering og diskriminering av urfolk i et globalt perspektiv.

Mange kvier seg for å fortelle

Sammen med Anja Bredal og Helga Eggebø er Eriksen redaktør for antologien, og den beskriver vold i ulike miljøer som kanskje er annerledes i dag enn tilbake i historien. I forlagets forhåndsomtale av boka står det at forskning, politikk og aktivisme tradisjonelt har lagt vekt på kjønn for å forstå og bekjempe vold i nære relasjoner. Nå har imidlertid andre sosiale dimensjoner fått større betydning for å finne årsakene til vold i nære relasjoner.

To av kapitlene i boka har det til felles at de peker på diskriminering som en sentral dimensjon når det gjelder hvorfor vold forekommer, og hvorfor enkelte utsatte kvier seg for å fortelle om volden eller er redde for å søke hjelp. Blant voldsofre er det ingen etnisk forskjell om voldsutøver er fra familie eller slekt, skriver forfatterne.

Ifølge forlaget er dette er den første norske boka om vold i nære relasjoner som har det mangfoldige Norge som hovedtema og hvor forfatterne retter seg mot forskere, studenter, ansatte i hjelpeapparatet og andre med interesse for vold og overgrep i nære relasjoner. 

Senter for samisk helseforskning

Antologi vold samiske forhold omslag
SAMISK FOKUS: Antologien har fokus på samiske forhold og andre og presenterer ny forskning på området. Foto: Cappelen Damm
Kveseth, Magne
Publisert: 22.06.20 10:00 Oppdatert: 22.06.20 09:41
Tromsø
Vi anbefaler