– Kunst fra og om nord har blitt viktig internasjonalt


Kunsthistoriker Hanne Hammer Stien ved UiT mener kunst fra og om nord utfordrer en idé om det norske og det nasjonale. Hun er en av forfatterne av en ny bok om endringer i samtidskunstfeltet. 

Landskap i Nord-Norge, fyrtårn og mennesker.
Bilde fra boka Kunst som deling, delingens kunst: RØST AIR OG FELLESVERKSTED, Skomvær Fyrstasjon. Foto: Nell May, © Røst AiR.
Boka Kunst som deling, delingens kunst ble lansert via en digital boklansering 3. juni. Den er sluttresultatet av et forskningsprosjekt med samme navn, om endringer og samarbeid i samtidskunstfeltet, som er et bestillingsoppdrag fra Norsk Kulturråd.  
Hanne Hammer Stien, førsteamanuensis ved Kunstakakdemiet ved UiT, er en av fire forfattere av den nye boka Kunst som deling, delingens kunst. Foto: UiT

Forfatterne analyserer et utvalg kunstneriske produksjons- og formidlingspraksiser, nettverk og samarbeid som har gjort seg gjeldende etter 2010.

Hanne Hammer Stien, førsteamanuensis i kunsthistorie ved UiT Norges arktiske universitet, har skrevet to kapitler i boka, ett om kunst i Nord-Norge, Sápmi og Svalbard og ett om den Tromsøbaserte kunstneren Joar Nango.

Økt internasjonal interesse for kunsten i nordområdene

Stien mener verdens økende interesse for nordområdene; både geopolitisk, økonomisk, i forhold til klimaendringer, nye transportruter som åpner seg, og økt internasjonalt fokus på urfolk, også har skapt interesse for kunsten i nord. Og at kunsten, ikke bare i nord, mens også kunstnere utenfra, har omfavnet disse temaene.

–  Samtidskunsten er jo interessert i hvilken vei verden går. Kunst er alltid i større eller mindre grad politisk, og kommenterer samtida, sier kunsthistorikeren. 

I dag framstår kunst fra nordområdene som veldig interessant, sett med øyne utenfra, mener Stien.

Det er stor interesse for samisk kunst, og det mener Stien henger sammen med at mange har oppdaget at urfolk har felles erfaringer på tvers av landegrensene, og at det for eksempel finnes kunnskap som urfolk kan bidra med  når det gjelder økologi og bærekraft.

Vi må ha definisjonsmakten selv

Kunsthistorikeren mener det er viktig at vi som bor i nord selv er med på å definere hva nord skal være, og siterer den Kirkenesbaserte kuratoren Hilde Mehti: “Til syvende og sist vil jo alle ha en bit av nord, og da er det viktig å skaffe seg definisjonsmakt.”

Boka beskriver nye former for samarbeid og nettverk i to geografiske nedslagsfelt, henholdsvis på kunstscenene i Stavanger, og i Nord-Norge, Sápmi, og på Svalbard. Selv om kunstnere basert i hovedstaden er representert i boka, så er ikke kunstscenen i Oslo behandlet eksplisitt .

 Jeg tror ikke det ville vært mulig for ti år siden, å gå utenom Oslo i en slik bok, sier Stien.

Visuell kunst i røde farger, i gymsal.
Bilde fra boka Kunst som deling, delingens kunst: SECRET CHAMBER, Dark Ecology, 2014. Foto: © Konstantin Guz.

Teknologien gjør det mulig å bo hvor som helst som kunstner

Det passer for så vidt bra at boka blir lansert via sosiale medier. En av kunstnerne som omtales i boka, Frida Orupabo, ble nemlig “oppdaget” og skapte sin kunstnerkarriere via Instagram.

– Det teknologiske blir en forlengelse av kroppen i dag. Det er lettere å bli plukket opp internasjonalt og opprettholde et internasjonalt nettverk via sosiale medier og nettet, du kan derfor bo overalt i verden som kunstner, også i Nord-Norge. Slik har den teknologiske utviklingen også vært med på å legge til rette for at det lokale har fått en renessanse, avslutter Stien.

Her kan du lese publikasjonen (åpen etter lansering). 

Her kan du lese mer om forskningsprosjektet.

På Twitter   #norgesarktiske