Reindriftsutøvere «taper» i møte med NAV

Reindriftsutøvere som blir syke og ender med såkalte AAP-ytelser fra NAV møter en rekke utfordringer som vanlige lønnsmottakere ikke støter på. Det viser førstelektor Berit Dahle Thorslunds forskning på temaet. Sametingsråd Hans Ole Eira reagerer.

Kveseth, Magne
Publisert: 16.01.20 15:15 Oppdatert: 16.01.20 17:29
Alta

KAN FALLE UTENFOR: Reindriftsutøvere som blir syke eller yrkesskadet får ikke tilbud som kan hjelpe dem tilbake i reindrifta, viser forskning fra UiT.
KAN FALLE UTENFOR: Reindriftsutøvere som blir syke eller yrkesskadet får ikke tilbud som kan hjelpe dem tilbake i reindrifta, viser forskning fra UiT. Foto: UiT

Berit Dahle Thorslund er førstelektor ved UiT, Institutt for barnevern og sosialt arbeid i Alta. Funnene i hennes fagartikkel i bladet Fontene Forskning får flere til å reagere. 

Hva er hensiktsmessig og relevant arbeid for en yrkesutøver som kanskje bare har grunnskole og ellers har arbeidet hele livet med reinflokken på fjellet? Dahle Thorslund oppsummerer at kravene fra NAV om at reindriftsutøvere som skal omskoleres til andre yrker, kolliderer med reindriftsutøvernes verdier og kulturtradisjon. 

Blir presset ut

«Det medfører tap av sosial kapital som ekskludering fra egen arbeids- og levemåte, identitetstilknytningen til reindriften og kulturell tilhørighet», skriver førstelektoren i artikkelen.

Hun peker på ulik behandling av reindriftsutøvere som blir fratatt sin mulighet til å benytte egne ressurser, sin identitet og sitt nettverk. AAP, eller arbeidsavklaringspenger, er noe en yrkesutøver mottar som støtte fra NAV, etter at man ikke lenger kan motta sykepenger.

– Det jeg fant ut gjennom forskningen på dette tema, er at det ikke finnes tiltak for tilbakeføring til reindriften for reindriftsutøvere som blir syke og innvilges AAP etter at sykepengeperioden har nådd såkalt maksdato. Altså at sykepengeperioden er brukt opp, sier Dahle Thorslund.

Ifølge henne ønsker NAV at reindriftsutøverne omskoleres til et annet yrke og på den måten veiledes ut av reindriften. Det gjør de i stedet for å tilby egnede tiltak som kan bidra til at de kan bli værende i sitt yrke.

– Informantene mine har foreslått tilskudd til tekniske hjelpemidler, slik det er anledning til å søke støtte om i andre yrker, men dette er ikke ansett fra NAV som et egnet tiltak, sier Dahle Thorslund.

Forskning Berit Dahle Thorslund
MANGE FUNN: Førstelektor Berit Dahle Thorslunds forskningsartikkel i Fontene byr på spennende lesning om hvordan reindriftsutøvere faller utenfor NAV-systemet etter AAP-periode og sykemelding. Foto: Privat

Svært mange utenforskap

Dette er noen av funnene Dahle Thorslund har gjort i sin forskning på denne yrkesgruppen og utfordringene de står overfor når støtten fra NAV tar slutt:

·       Reindriftsutøverne synes ikke de har fått en hensiktsmessig avklaring i forhold til arbeidsevne.

·       De får ikke støtte til tekniske hjelpemidler som kunne bidratt til videre arbeid i reindrifta.

·       De mangler byråkratisk kompetanse og klarer ikke alene å hanskes med elektroniske skjemaer som NAV forutsetter at alle skal kunne fylle ut.

·       Utfordringer opp mot NAV-systemet berører særlig dem som har samisk som morsmål og gjerne ville hatt samisktalende saksbehandlere.

·       Informantene mener NAV ikke tar hensyn til reinens syklus eller reindriftsåret på vidda.

·       De reindriftsutøverne som har endt opp med AAP, har hatt eller har slitasjeskader og yrkesrelaterte skader som har redusert arbeidsevnen deres.

·       En av informantene fikk stanset sykepenger og gikk uten inntekt ett år før det vedkommende fikk AAP. Etter endt periode med AAP ble denne ikke forlenget – og vedkommende står da uten noen form for støtte. NAV ga da beskjed om at vedkommende fikk selge hus, bil og skuter hvis det ikke lot seg gjøre å skaffe annen inntekt.

·       En av informantene var ikke frisk nok til å arbeide i det hele tatt, men syntes heller ikke han ble ivaretatt av NAV sitt apparat.

·       En av veilederne i NAV som er intervjuet, innrømmer problemer med å forstå skjemaene. «Vi som veiledere har problemer med å forstå hvordan skjemaer skal fylles ut. Til tross for det forventer vi at brukerne skal forstå.» 

·       Det kreves at man kjører 16 mil og deltar på kurs, uten å få kompensasjon. Ikke alle har økonomi til å gjennomføre NAV sitt opplegg.

·       NAV har ikke tiltak knyttet til reindriften spesielt.

NAV jobber for å bli bedre

NAV i Troms og Finnmark er forelagt Dahle Thorslunds forskningsfunn slik de er gjengitt i fagartikkelen i tidsskriftet Fontene. Direktør i NAV Troms og Finnmark, Grete Kristoffersen, svarer slik på hvorvidt situasjonen er endret og har blitt bedre etter 2018:

NAV direktør Troms og Finnmark
MØTER KOMMUNENE: NAV i Troms og Finnmark skal bli bedre og de vil møte kommunene i det samiske kjerneområdet sier direktør Grete Kristoffersen. Foto: NAV

«Vi skal gå gjennom funnene og er allerede i god dialog med andre etater (bl.a Fylkesmannen) for å kunne møte utfordringene i det samiske samfunnet. NAV er, og har vært, tilstede lenge i de samiske forvaltningsområdene og kjenner godt utfordringene i disse lokalsamfunnene. Vi besitter også stor kompetanse (samlet sett) på de aktuelle NAV-kontorene, men kompetansen er spredt på flere lokasjoner, primært av hensynet til tilstedeværelse for innbyggerne i Kautokeino, Porsanger, Karasjok og Nesseby. Dette vil være et viktig tema for oss i møtene med kommunene og vi ønsker å utvikle gode tjenester i tett samarbeid med kommunene og andre samarbeidspartnere. NAV Troms og Finnmark har dette høyt på agendaen og målet er å lande en ny samarbeidsmodell som svarer på utfordringene i løpet av 2020.»

Sametinget må på banen

Senterpartipolitiker og reineier Hans Ole Eira er Sametingsråd. Han sier de spørsmålene som Dahle Thorslunds forskning reiser, absolutt er noe som Sametinget må se på.

I Sametingets rapport til ICERD (FNs konvensjon mot rasediskriminering) nevnes reindriftsloven:  

«Sametinget har ikke gitt sin tilslutning til reindriftsloven og har ved gjentatte anledninger anført at det er store svakheter ved loven og ønsker en helhetlig gjennomgang av den.»

Rapporten viser videre til at ICERD ikke forbyr særlige tiltak for etniske grupper:

«(...) ICERD ikke forbyr særlige tiltak for etniske grupper eller individer som er nødvendig for å sikre grupper eller individer like vilkår. Sametinget mener for øvrig at Grunnloven tar høyde for dette jf. § 108 der det fastslås en forpliktelse for statlige myndigheter å legge forholdene til rette for at samene kan sikre og utvikle sitt språk, kultur og samfunnsliv.».

Hans Ole Eira er foruten å være Sametingsråd for Senterpartiet også formann i reinbeitedistrikt 26 Lákkonjárga.

Hans Ole Eira, Sametinget, Senterpartiet
REINEIER OG POLITIKER: Hans Ole Eira som representerer Senterpartiet er Sametingsråd og kommunstyrerepresentant. Han sier Sametinget vil se på denne NAV-saken. Foto: Magne Kveseth

– Dette er merkelig

– Jeg synes det er merkelig at utøvere skal veiledes ut av reindrifta, og slik bør det ikke være. De bør få muligheten til å komme seg tilbake til samme jobb som de har hatt. At de får avslag på tilskudd tekniske hjelpemidler som andre yrkesgrupper får, det mener jeg er høyst kritikkverdig, sier Hans Ole Eira.

Han sier han vil etterlyse tiltak fra NAV som er tilpasset også reindriftsutøvere.

– Vi kan ikke være fornøyde med at dette er situasjonen slik forskeren har kommet frem til, så dette vil jeg se nærmere på fra Sametingets side, sier Eira, som er valgt inn for Senterpartiet i Sametinget.

Tidligere har han representert Flyttsamelista i Kautokeino kommunestyre i en årrekke.

 

Kveseth, Magne
Publisert: 16.01.20 15:15 Oppdatert: 16.01.20 17:29
Alta
Vi anbefaler