Når "julegaven" er 13 tonn og unik i Norden …
Her er årets på alle måter største julegave på plass ved UiT i Narvik: En 13 tonn tung hybrid metallprinter til nærmere 20 millioner kroner. – Vi har investert på øverste hylle og gleder oss til å bygge unik kompetanse i Norden, sier dekan Bjørn Solvang ved IVT-fakultetet.
For å ta det kanskje mest fattbare først; har du behov for å printe en motorblokk i metall, så gjør altså denne maskinen det for deg.
– Jo da, den kan printe metalliske deler opp mot 1300 kilo, i størrelse med en motorblokk til en personbil, sier Øyvind Søraas, laboratorieleder ved Institutt for industriell teknologi ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi (IVT-fak).
Printer og maskinerer
Maskinen, en Lumex 60 fra Matsuura, er både printer og maskinerer i samme operasjon. Sagt på en annen måte;
Samtidig som en «ting» bygges opp i metallpulver og smeltes sammen med laser – selve printerprosessen – kan maskinen utføre en maskinell bearbeiding av «tingen». Nøyaktighetsgrad på det som produseres i printeren sammenlignes med en høypresisjons fresemaskin. I tillegg er det mulig å maskinere innvendige hulrom i det som fremstilles og det på en måte som er helt umulig å få til med for eksempel en fresemaskin. For teknologimiljøet i Narvik er imidlertid ikke 3D-teknologien ny.
Skal bygge unik kompetanse
– Vi har investert i denne type teknologi siden de første 3D-printerne kom på begynnelsen av 1990-tallet, sier Bjørn Solvang.
Det betyr at fakultetet gjennom mange år har bygget kompetanse på området. Likevel, det som nå bokstavelig talt er løftet på plass ved UiT i Narvik er spesielt – også i en større sammenheng.
– Denne typen printer er nærmest unik i verdenssammenheng. I dag finnes det kun tre slike i Europa; en i Polen, en i Frankrike – og altså en ved UiT i Narvik, sier Søraas.
– Vi har valgt å investere i en printer som det ikke finnes maken til i Norden og altså knapt nok i Europa. Vi skal bygge en kompetanse innen forskning og utdanning på denne type 3D-teknologi som få andre har i dag, sier Solvang, som også ønsker næringslivet hjertelig velkommen til samarbeid.
– Vi har allerede registrert stor interesse fra sektorer som vil vite mer om hva som nå er mulig å få til på området. Det er klart vi lytter til ideer om mulige utviklingsprosjekter i samarbeid med industrien, sier Solvang.
En industriell revolusjon
– Dette er rett og slett en teknologisk utvikling som bidrar til en industriell revolusjon der automatisering og avansert produksjon for alvor tar sin plass, påpeker instituttleder Wei Deng Solvang.
– Samtidig er dette teknologi som i fremtiden vil bidra til at produktutvikling vil skje på en ny måte og der komponenter fremstilles annerledes enn i dag, sier førsteamanuensis Jan-Arne Pettersen. Materialforbruket vil minimeres, og produkter kan samtidig gjøres sterkere i forhold til størrelsen.
– På sikt er det et element av bærekraft i denne teknologien gjennom reduksjon av både energi- og materialforbruk ved produksjon, noe som selvsagt er viktig i et miljøperspektiv, sier han.
Printeren vil være fullt operativ ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi over nyttår.
