Skandinavias eldste robåtfunn er gjort på Senja


Et båtspant som ble gravd opp av en myr på Senja for flere tiår siden viser seg å tilhøre den eldste robåten man kjenner til i Skandinavias historie.

Dette båtbandet fra overgangen mellom bronsealder og førromersk jernalder (598–402 f.Kr.) er funnet på Grunnfarnes på Senja og er det eldste spor etter plankebygd båter i Skandinavia. Foto: Adnan Icagic, Norges arktiske universitetsmuseum

– Resultatene fra båtfunn-prosjektet vårt viser med all tydelighet hvor viktig vår museumssamling kan være for nye oppdagelser, sier Stephen Wickler, seniorforsker ved Norges arktiske universitetsmuseum ved UiT.

Det er en ny datering av båtspantet som gjør at forskerne kan slå fast at det tilhører den eldste robåten man kjenner til i Skandinavias historie. 

Har kartlagt utvikling av båtteknologi

Museets samling inkluderer et betydelig antall velbevarte båtdeler funnet i myrer i kyststrøk i nord. Funnene er gjort i forbindelse med torvuttak, deretter overlatt til museet hvor de senere er blitt plassert i magasinet. Der har de ligget mer eller mindre urørt inntil Wickler satte i gang forskningsprosjektet «Båtfunn på land i Nord-Norge: myrfunn av båtdeler i samling til Norges arktiske universitetsmuseum». Gjennom prosjektet ønsket han å kartlegge utviklingen av båtteknologien i Nord-Norge.

Manglet informasjon

Wickler skulle imidlertid støte på diverse utfordringer når det gjaldt båtdelene.

– Den første båtdelen ble levert i 1886, og deretter er de fleste funnene gjort fram til 1950-tallet. Vi har manglet mye informasjon om omstendighetene rundt funnene, som presis lokalisering av funnsted, fotodokumentasjon og beskrivelse av landskapet på stedet, forteller Wickler. I forbindelse med forskningsprosjektet ble det derfor tatt en gjennomgang av gjenstandsbasen, magasinbasen og andre kilder for å hente frem opplysninger om båtdelene. Alt av informasjon som ble skaffet frem ble så lagt inn i en database.

Stephen Wickler, seniorforsker ved Norges arktiske universitetsmuseum. Foto: Privat
Les mer om båtfunnene i denne artikkelen som nylig ble publisert i Journal of Maritime Archaeology: Early Boats in Scandinavia: New Evidence from Early Iron Age Bog Finds in Arctic Norway

Ny datering overrasket

Deretter ble det gjort en radiokarbondatering av 18 utvalgte båtdeler fra i alt 16 kjente lokaliteter. Resultatet av analysene overrasket Wickler. De viste nemlig at flere av båtdelene fra magasinet er langt eldre enn hva man først antok.

– En del av funnene er datert tidligere. Teknologien på området er imidlertid kraftig forbedret de siste 15–20 årene. Det gjør at også nøyaktighetsgraden når det gjelder å kunne datofeste funnene er blitt langt bedre, påpeker han.

Resultatet av de nye undersøkelsene daterer seks av gjenstandene til eldre jernalder. Tre padleårer er enda eldre.

Senja-funn det eldste i Skandinavia

Og det er nå Senja kommer inn i historien.

– Et båtband (spant) som ble funnet på Grunnfarnes på Senja er nå datert til overgangen mellom bronsealder og førromersk jernalder, det vil si 598–402 f. Kr. Det er dermed både det eldste sporet etter plankebygde båter – og det tidligste robåtfunnet – i Skandinavia, forteller Wickler.

Detaljvisning av et åreskaft fra museets samling. Åra er datert til førromersk jernalder. Foto: Adnan Icagic, Norges arktiske universitetsmuseum

I tillegg understøtter dateringen av en åre til 536–392 f. Kr. bruken av rodde båter på kysten i nord tilbake til begynnelsen av førromersk jernalder. Og som om ikke dette var nok; museets samling av båtdeler inkluderer de to eldste kjente padleårene i Norge, datert til yngre steinalder, henholdsvis 2776–2580 og 2581–2468 f. Kr.

Årebruk en revolusjon

Men hvorfor er funnene viktig? Og hvilken betydning hadde det at folket langs kysten i nord gikk over fra å padle til å ro en farkost?

– Det tidligste plankebygde fartøyet vi har kjent til fra Skandinavia før funnet fra Senja, er krigskanoen fra Hjortspring i Danmark som ble datert til 350 f. Kr. Vi er nødt til å revurdere konteksten til dette funnet i lys av at kanoen sannsynligvis da har vært i bruk samtidig med robåter, påpeker Wickler.

Når det gjelder betydningen av overgangen fra å padle til å ro, nøler ikke Wickler med å kalle det en revolusjon:

– Sett fra nord er overgangen fra padling til roing en revolusjon i båtutviklingen. Den er like viktig som innføringen av seil i yngre jernalder, og betydde en dramatisk økning både i størrelse, hastighet og havgående evne for farkostene som ble brukt.
Wickler understreker at utviklingen var en nødvendighet for å overleve.

Kartet viser hvor en del av museets båtdeler er funnet langs kysten eller i kystnære strøk i Nord-Norge. 

– At det eldste bevis på roing i Skandinavia kommer fra øyer langs ytterkysten av Nord-Norge, bekrefter viktigheten av sofistikert båtteknologi for samfunn som alltid har vært avhengig av sjøen og marine ressurser, påpeker han.

Seil for «de rike»

Farkoster rigget med seil er kjent helt fra oldtidens Egypt. At man ikke tok etter her nord før rundt vikingtiden har en naturlig forklaring:

– Seil var noe de riktig ressurssterke kunne ta i bruk på sine båter. Opprinnelig ble seilduk laget av blant annet ull, og du skulle eie temmelig mange sauer for å kunne sy et ullseil, påpeker Wickler.

Mesteparten av båtdelene som er i museets eie ble i sin tid deponert i grunt vann eller i fjæra og etter hvert tildekket gjennom myrutvikling. At antallet funn tørket inn etter hvert har en naturlig forklaring:

– Delene ble funnet i forbindelse med såkalt torving. Men fra 1950-tallet ble det gradvis slutt på torvuttak til brensel i nord. Dermed ble det også gjort færre funn, forteller Wickler.

Laget kopi av åre

Den såkalte Hersøy-åra ble gitt til Tromsø museum i 1974 og er siden radiokarbondatert tre ganger. Den nyeste undersøkelsen daterer åra til 360–156 f. Kr. Ut fra funnet ble det laget en kopi av åra av båtbygger Gunnar Eldjarn ved Norges arktiske universitetsmuseum.

Selv om kopien av åra presterte bra under bruk, var det ingen praktisk fordel med den tynnere delen av skaftet (se bildet). Den delen bidro kun til å gjøre åra vanskeligere å håndtere.

– Jeg vil anta at åra ikke var i bruk som en roåre, men heller ble brukt som styreåre, sier Eldjarn.

På Twitter   #norgesarktiske