Sikrer det samiske folket rettighetene til samisk språkteknologi

Torsdag signerte direktørene for UiT og Sametinget en avtale mellom de to institusjonene som sikrer felles eierskap og opphavsrett til all kildekode som gjelder samisk språkteknologi.

Moe, Trude Haugseth
Publisert: 13.12.19 10:40 Oppdatert: 18.12.19 09:00
Tromsø Alta

Signerte avtale som sikrer felles eierskap og opphavsrett til samisk språkteknologi. Fra v. sametingsdirektør Rune Fjellheim, leder for Divvun ved UiT, Sjur Nørstebø Moshagen, og universitetsdirektør ved UiT, Jørgen Fossland. Foto: Linda Wiechetek, Divvun/UiT

Samtidig ble det avtalefestet at kildekoden skal ha en såkalt åpen lisens. 
     
Avtalen går tilbake til 2011, da forskningsgruppa Divvun ble flytta fra Sametinget til HSL-fakultetet ved UiT. Divvun jobber med å lage og vedlikeholde ord- og gramatikkretteprogram for samisk, innsamling av samisk tekst og tekst til tale-verktøy på samisk.  

Avtalen som ble signert formaliserer at det samiske folket representert ved Sametinget, sammen med UiT, for alltid skal ha eierskap til kildekoden som gjelder de samiske språkene, selv om arbeidet nå blir utført ved UiT. 

– Dette er selvsagt symbolsk viktig, men har også en praktisk side ved at ingen av partene kan endre lisensen til kildekoden uten at den andre parten godkjenner det, sier Sjur Nørstebø Moshagen, leder for Divvun-gruppa ved UiT.  

Han forklarer at kildekoden er tekstfilene som ligger bak de ferdige dataprogrammene. Når det gjelder for eksempel rettskrivningsprogrammet for å skrive samisk på smarttelefon, så er kildekoden all informasjonen om grammatikk, staving og lignende.  

– Stolt over det vi har oppnådd 

På vegne av Sametinget og det samiske folk er jeg glad for at denne avtalen nå er på plass. Den sikrer at det samiske folk fremdeles har eierskap til kildekoden etter at UiT Norges arktiske universitet overtok arbeidet med samisk språkteknologi i 2011, sier sametingsdirektør, Rune Fjellheim. 

Han sier at han er stolt av det de har oppnådd innen feltet fra Sametinget startet arbeidet tidlig på 2000-tallet, tross lite ressurser og mye nybrottsarbeid.

– Fortsatt gjenstår mye arbeid for at også de samiske språkene skal ha fullverdige språkteknologiske løsninger, og jeg ser frem til fortsatt godt samarbeid, sier Fjellheim. 

– UiT har særskilt ansvar for samisk språk

– UiT er det eneste norske universitetet med sterke fagmiljøer innenfor samisk språkteknologi. Det gir oss et særskilt ansvar overfor samiske språkbrukere og deres mulighet til å nyttiggjøre seg av de fantastiske verktøyene som utvikles av våre fagfolk. Med åpen kildekode blir det også mulig for andre å bygge videre på dette arbeidet, sier universitetsdirektør ved UiT, Jørgen Fossland.

Han legger til: 

– Jeg ser ellers denne avtalen som uttrykk for det gode samarbeidet mellom Sametinget og UiT i oppbyggingen av samisk språkteknologi som et satsingsområde nasjonalt, og vil benytte anledningen til å takke alle som har bidratt til at denne satsingen har gitt resultater.

Ønsker åpne kildekoder 

Hva er så forskjellen mellom åpne og lukka kildekoder?  

– Man kan si at det går et fundamentalt skille mellom de som lager åpne og de som lager lukka kildekoder. Når kildekoden er åpen, kan brukerne som ønsker det, se informasjonen som ligger bak. Slik har man mulighet til å sjekke at produktet er det som eierne sier at det er. Om det eksisterer feil, kan eierne av programmet gjøres oppmerksom på det, og endringer kan gjøres, forklarer Sjur Nørsteø Moshagen fra Divvun.  

Dersom systemet derimot er lukka, kan ingen få innblikk, da holder eieren kildekoden skjult, og man ser bare det ferdige resultatet i form av dataprogrammet – ikke hva som ligger bak.  

Skal tilhøre det samiske folket 

Moshagen mener at det bare er ved å satse på den åpne måten, at de kan sikre av deres investering kan brukes i framtida.

Det fins eksempler på at urfolksgrupper har betalt firmaer for utvikling av programvare for sitt språk, men hver gang det kommer oppdatering av dataprogrammet, så må de betale firmaet på nytt. Det er firmaet som eier det lukka systemet og har kontroll over det. Sånn vil ikke vi ha det. Kildekoden skal tilhøre det samiske folket, representert ved Sametinget, avslutter Moshagen. 

Moe, Trude Haugseth
Publisert: 13.12.19 10:40 Oppdatert: 18.12.19 09:00
Tromsø Alta
Vi anbefaler