Slår hull på myten om fortreffeligheten til norsk distriktspolitikk

08.11.19 Tomas Rolland

Nord-Norge får 12 milliarder i året i distriktsstøtte. Nord-Sverige får til sammenligning bare 0,5 milliarder kroner. Likevel er befolkningsutviklingen slående lik.

Julepyntet bygg på et fraflyttet gårdsbruk.
Nedlagt gårdsbruk i Kvæfjord kommune i Troms. Foto: Tomas Rolland

På tross av at samfunnet hvert år bevilger 12 milliarder kroner ekstra til Nord-Norge for å stimulere til utvikling og befolkningsvekst, så stiller forskning fra UiT Norges arktiske universitet spørsmål ved om dette fungerer.

Dette kan være hard kost for politikere, akademikere og folk flest som er vokst opp med «sannheten» om at norsk distriktspolitikk er bedre enn den svenske, men når Jonas Stein, stipendiat ved institutt for samfunnsvitenskap har sett på tallene over tid, så er det ingen tvil. På tross av at det bevilges 24 ganger så mye penger inn i distriktsutvikling i Nord-Norge som i Nord-Sverige, så har befolkningsutviklingen i begge disse landsdelene vært slående lik de siste 45 årene.

– Jeg ble selv veldig overrasket. Jeg er vokst opp i Nord-Norge og har fulgt samfunnsdebatten siden tenårene. Jeg hadde en klar oppfatning av at man har lykkes ganske bra med distriktspolitikken, men samtidig begynte jeg å få en magefølelse av at alt ikke var så romantisk likevel, forklarer Stein.

Basert på denne magefølelsen bestemte Jonas Stein seg for å se nærmere på tallene som ligger bak og sammenligne det med tall fra Nord-Sverige.

Portrett av stipendiat Jonas Stein.
Jonas Stein, stipendiat ved institutt for samfunnsvitenskap ved UiT. Foto: Stig Brøndbo

Likheten med söta bror


Norge og Sverige deler i utgangspunktet mange sosiale, kulturelle og politiske trekk som gjør det mulig å sammenligne utviklingen. Ser man spesielt på Nord-Norge og Nord-Sverige så forholder de seg begge til en hovedstad i sør og har utfordringer med lange avstander for transport av varer og tjenester. 

Samtidig er det noen helt opplagte ulikheter.

– I debatter så brukes ofte Sverige som et skrekkeksempel på feilslått distriktspolitikk, det pekes på at de har blitt medlem av EU, ikke bruker like mye penger på subsidier og ikke prioriterer distriktene slik vi gjør. Som forsker bruker jeg data og tall, og da var det naturlig for meg å se på endringer over tid. Når jeg først begynte å se etter, så var det sjokkerende hvor lik utviklingen har vært, sier Stein.

Utviklingen var spesielt lik i perioden 1975-2015, på tross av at dette var en periode hvor forskjellene i distrikts- og regionalpolitikken økte betydelig.

En veldig offensiv distriktspolitikk


Stein peker på at fra omtrent 1975 så vi starten på det som skulle bli en veldig offensiv distriktspolitikk, i stor grad inspirert av teoriene til samfunnsforskeren Ottar Brox om at små kommuner med lokalt selvstyre og lokal påvirkningskraft er viktig for å sikre økonomisk vekst og utvikling.

– I Nord-Norge har man for eksempel lavere eller ingen arbeidsgiveravgift, det er egne tilskudd til kommunene og i Finnmark har vi det såkalte finnmarkstillegget. Dette utgjør om lag 12 milliarder kroner i året, forklarer Stein.

Svenskene valgte en langt mindre offensiv politikk, og bruker årlig bare cirka 0,5 milliarder kroner på sammenlignbare tiltak i Nord-Sverige.

Svenskene reduserte antall kommuner kraftig


På 60- og 70-tallet gjennomførte Sverige en omfattende kommunereform og reduserte kraftig i antall kommuner. I løpet av denne perioden gikk de fra om lag 2000 til 290 kommuner.

– Med utgangspunkt i 2015-tall så har Nord-Sverige 29 kommuner mot 87 kommuner i Nord-Norge. Svenskene har heller ingen kommuner under 2000 innbyggere, mens vi i Nord-Norge har 38 kommuner med færre enn 2000 innbyggere, forklarer Stein.

Ifølge teoriene til Ottar Brox skal nærhet til makt og lokale beslutninger føre til bedre utvikling, og således skal det være en fordel med et mer finmasket kommunenett, men dette underbygges ikke av funnene i forskningen til Stein.

Ingen effekt av å stå utenfor EU


I tillegg til store forskjeller i kommunestrukturen valgte Sverige å bli med i EU i 1995, og diskusjonen om et eventuelt norsk medlemskap er en gjenganger når distriktspolitikken debatteres.

– Dette brukes jo fortsatt i EU-debatten, der man hevder at et norsk EU-medlemskap vil være en katastrofe for distriktene og at det vil bidra til å flytte regionalpolitikken til Brussel, sier Stein.

Dette skulle i så fall bety at man burde kunne se en effekt av at svenskene valgte medlemskap og at vi står utenfor. Det er det, ifølge forskningen til Stein, ikke.

– Det ligger ingenting der. Det er vanskelig å spore noen effekt av dette og at det har ført til en mer positiv utvikling for oss, sier Stein.


Kunnskap og kompetanse skaper vekst


Det som derimot påvirker befolkningsvekst er nærhet til kunnskap og kompetanse. Stein har sammenlignet de to store universitetsbyene Tromsø og Umeå og de litt mindre universitetsbyene Bodø og Luleå. Her viser tallene klart at etableringen av slike kunnskapsinstitusjoner skaper befolkningsvekst, mens ser man på industribyene Rana og Skellefteå så er det liten eller ingen vekst i samme periode.

– Kunnskapsbyer viser en mer positiv utvikling enn byer og kommuner som ikke har dette, sier Stein.

Politikken virker ikke


Selv om tallene er tydelige, så mener ikke Stein at dette betyr det samme som at staten kaster bort penger hvert år.

– Jeg vil ikke si at disse 12 milliardene er bortkastet, men kanskje de kan brukes bedre? Hvis målet er å beholde befolkningen i Nord-Norge, så har man ikke lykkes. Kanskje bør vi tenke mer på hva som gjør at folk vil bo i Nord-Norge? spør Stein og peker på at det i nord ofte er større utfordringer med tilgang på arbeidskraft enn arbeidsplasser. Legger man til rette for befolkningsvekst vil næringsutviklingen kanskje følge etter?

Stein understreker at dette ikke er en del av forskningen han har gjort, men han mener vi må vurdere å gi sterkere insentiver til yngre og barnefamilier for å få de til å bosette seg, og at det bør ses på utviklingen av de store og mellomstore byene i landsdelen. Det etterspørres en viss grad av urbanitet, og en utvikling av flere funksjoner og tjenester i byene kan bidra til økt bolyst og befolkningsvekst.

Alt er likevel ikke helsvart. Stein peker på at distriktspolitikken har bidratt til å dempe de naturlige konfliktene som oppstår mellom by og distrikt. Gjennom å sikre alle relativt god og lik tilgang på offentlig tjenester, så dempes konfliktnivået og dette kan igjen bidra til stabilitet og utvikling.

– Kanskje skal man måle suksessen til distriktspolitikken på i hvilken grad man klarer å holde landet sammen? spør Stein.

Politikerne må bestemme
Stein har ikke sett på alternativer til dagens distriktspolitikk i sin forskning.

– Dette er det opp til politikerne å mene noe om, men det går for eksempel an å se på hvordan vi kan legge til rette for at befolkningstallet øker. Dagens politikk er kanskje ikke helt spisset mot det man faktisk ønsker å oppnå – befolkningsvekst. Kanskje må man redefinere målene og se om man kan bruke disse pengene på en annen måte? spør Stein.

Kunnskapen om effekten av distriktspolitikken tar Jonas Stein med seg videre i arbeidet, og nylig ble det også kjent at han skal være med i et regjeringsoppnevnt demografiutvalg, ledet av Victor Norman, som skal se på hvilke konsekvenser befolkningsendringene i Norge får for distriktene.

Stein er i tillegg tatt opp som et av 12 nye medlemmer i Akademiet for yngre forskere (AYF), som er en tverrfaglig møteplass og forskningspolitisk plattform for yngre forskere og en pådriver for nyskapende forskningsformidling.


Hva skjedde med Nord-Norge?


Denne forskningen inngår som en del av doktorgradsavhandlingen til Stein, som han leverte åtte måneder før stipendiatet utløp. Han disputerer 8. november og har kalt avhandlingen «Hva skjedde i Nord-Norge?».

Prøveforelesningen streames direkte fredag 8. november kl. 1010.

I sin avhandling ser Stein på den politiske og demografiske utviklingen av Nord-Norge gjennom de siste 65 årene. Gjennom tre ulike artikler belyser han ulike problemstillinger:

  • Hvordan har den demografiske utviklingen vært i Nord-Norge sammenlignet med Nord-Sverige?
  • Hvorfor er tilliten til politikere lavere blant befolkningen i Nord-Norge enn resten av landet?
  • Hva er de lokale effektene, spesielt relevant for Nord-Norge, av flytting og etablering av statlige arbeidsplasser utenfor hovedstaden?

 

Her kan du lese avhandlingen
Du finner avhandlingen «Hva skjedde i Nord-Norge» i UiTs åpne vitenarkiv, Munin.

 

 

På Twitter   #norgesarktiske