Ungdommen vil ha bråk


Har du noen gang hørt musikken som kommer fra tenåringens rom og lurt på hvordan de greier å nyte slikt støy? Det er akkurat sånn det skal være.

Gaute Barlindhaug ved miksebord i musikkstudio
Gaute Barlindhaug, universitetslektor ved institutt for språk og kultur, har forsket på hvordan teknologi endrer på hva vi tolker som musikk. Foto: Jonatan Ottesen

Lyder vi ikke har bestemt at er musikk blir oppfattet som støy. Men støy handler ikke bare om lyder som er ubehagelige og bråkete.  

– Musikk er sosialt konstruert, sier Gaute Barlindhaug. Han er universitetslektor ved Institutt for språk og kultur, og har skrevet doktorgradsavhandlingen The kids want noise om hvordan teknologi endrer hvordan vi definerer hva som er musikk.  

– Tradisjonelle musikere har en tendens til å snakke om musikk som språk med akkorder og noter. I elektronika-sjangeren er det mer fokus på lyd, og mindre snakk om akkorder og melodier. Dette kan være med på å endre definisjonen av musikk, slik at den inkluderer lyder mange vil oppfatte som støy, sier han.  

Navnet på avhandlingen kommer fra musikeren Michael Jonzun som sa: «Arthur og jeg lagde musikk sammen, ekte musikk. Men vi oppdaget at gode sangere sjelden slo gjennom. Ungdommene i klubbene vil ha bråk.» 

Når blir støy interessant?  

Det som på 70-tallet kunne oppfattes som støy, er musikk i dag. Musikk, og hva som oppfattes som musikalske lyder, er hele tiden i endring.  

– Vi får større avstand fra det akustiske. Støy beveger seg bort fra musikalske tradisjoner. Når vi lager egne elektroniske instrumenter og lyder blir det ofte oppfattet som støy, fordi det er lyd men ikke lyden av noe vi kjenner, sier Barlindhaug.  

Han definerer støy som lyder vi ikke kjenner igjen, og som da faller utenfor det vi anser som musikk. Lyd som rett og slett ikke er det vi forventer at den skal være.   

– Støy generelt er ikke interessant, men når blir det interessant? Når ser vi at det vil endre musikken?  

Han viser til trommemaskinen som kom på 80-tallet.  

– Det hørtes feil ut for mange da, men etter 25 år er det den som blir brukt mest i popmusikken, sier han.  

Riktig og gal side  

En annen ting Barlindhaug synes er interessant er ideen om at «det andre» er feil.  

– Noen prøvde faktisk å få Top of the pops (britisk musikkprogram, red.anm.) til å forby trommemaskinen fordi det ikke var et ekte instrument, forteller Barlindhaug.  

Han mener det blir spennende når idealer brytes, og i musikkverdenen har det alltid skjedd.  

– En gang var opera idealet. Da mikrofonen kom trengte ikke vokalister å jobbe for å fylle konsertsalen med lyd. Nye vokalteknikker kunne da utvikle seg som for eksempel crooning, en teknikk som mange opplevde som både unaturlig og obskøn. I dag er bruken av mikrofon normalt på konserter, og den vokalteknikken som eksisterte før i sjangre som opera, er uvanlig å høre.  

Lignende eksempler på hvordan teknologi har skapt nye musikalske idealer, ser vi mange av fra 1980-tallet og fram til i dag. 

Elektronika har greid det 

Gaute Barlindhaug
Universitetslektor Gaute Barlindhaug. Foto: Jonatan Ottesen

For elektronika er det lyden som er det viktigste. Musikere innen denne sjangeren lager sine egne nye lydunivers.  

– Støy blir vanlig. Før hadde vi en tradisjon om at musikk skulle være spill- og sangbar, men nå er det vanskeligere å si hva musikk er eller skal være. Når det lages nye lydunivers må man bryte med tradisjoner. Moderne elektronisk musikk har gjort nettopp det, sier Barlindhaug.  

Med utviklingen av teknologi og strømmetjenester som Spotify og Apple Music, tror Barlindhaug at vi går en fremtid i møte hvor musikk blir mer og mer rettet mot person. At vi i fremtiden vil høre og få musikk som er nøyaktig det vi vil ha. Er du av det gammeldagse slaget og vil se mennesker som spiller instrumenter på en scene, trenger du likevel ikke bekymre deg, ifølge Barlindhaug: 

– Folk rir fortsatt på hest, men de gjør det ikke fordi det er et praktisk fremkomstmiddel.   

På Twitter   #norgesarktiske