Rødhette, ulven og Generasjon prestasjon

Et nytt syn på eventyret om Rødhette og ulven, noen gode råd og en hel del fakta ble presentert til en fullsatt sal på Verdensteateret under Forskernatta om Generasjon prestasjon i Tromsø.

Wærås, Torgunn
Publisert: 10.10.19 07:55 Oppdatert: 24.10.19 12:44

– Hvordan mestre livet i et samfunn der livsmestring snart blir et skolefag, spurte arrangørene ved UiT, og inviterte til foredrag og dialog om Generasjon prestasjon. Temaet vakte stor interesse, og arrangementet, som var lagt til Verdensteatret i Tromsø sentrum, ble fullbooket med venteliste. I sofakroken fra venstre: Joar Vittersø, Peder Kjøs og Audun Hetland (med ryggen til) Alle foto: Stig Brøndbo
Konferansier og «talkshow-vert» under arrangementet Generasjon prestasjon, var Audun Hetland, som både er anerkjent formidler, psykolog og forsker ved UiT. 
Peder Kjøs hadde kalt sitt innledende foredrag for Gjennom skogen, og den noe kryptiske tittelen åpenbarte seg som mer og mer relevant for å snakke om Generasjon prestasjon etter hvert som han fortalte sin tolkning av eventyret om Rødhette og ulven. 
Laila Hopstock, forsker og folkehelsekoordinator i Tromsøundersøkelsen, vet mye om oppvekstvilkårene til Generasjon prestasjon i Tromsø. Den ferske levekårsrapporten hun har vært med på å utarbeide for Tromsø kommune, viser at det er store sosiale forskjeller mellom bydelene, og dette gir også ulik risiko for sykdom i de ulike bydelsbefolkningene. Hvor god egen helsa oppleves varierer sterkt, og knyttes til faktorer som blant annet utdanningsnivå, mengde fysisk aktivitet og stillesitting, overvekt, fedme og røyking. – Men vi har ikke undersøkt om det er bedre eller dårligere å bo i de ulike bydelene, så det kan vi ikke si noe om, understreket Hopstock. 
Det er særlig to grupper i samfunnet som føler seg ensomme, de gamle og de unge. Det er en større andel av de unge mellom 17-20 år som sier at de er ensomme, enn blant de gamle, kunne Peder Kjøs fortelle. Her er han avbildet foran publikum i pausen. 


I år som i fjor, inviterte Det helsevitenskapelige fakultet til forskernatt i Tromsø. Denne gang var temaet Generasjon prestasjon, det vil si de som er unge i Norge i dag, født på 2000-tallet og kjent for å være opptatt av å gjøre det bra i alle sammenhenger, enten det handler om skole, idrett eller sosiale medier. Eller som det ble sagt underveis i Forskernatta, selvsagt satt på spissen: Generasjon prestasjon har et overlesset ego, hvor jeg-et skal klare alt selv, realisere seg selv, investere alt i seg selv, enten det handler om skjønnhetsoperasjoner eller å ta en mastergrad.
Rødhette
For å belyse kveldens tema, var et knippe utvalgte forskere og fagfolk på plass for å snakke om Generasjon prestasjon fra hvert sitt ståsted.

Så hva har Rødhette og ulven med Generasjon prestasjon å gjøre?

– En hel del, ifølge psykolog og rikskjendis Peder Kjøs, som holdt det innledende foredraget.

På overflaten, er det velkjente eventyret en historie om en pike som sendes av sted av moren sin for å besøke bestemor langt inni skogen. Ulven dukker opp, og lurer både bestemoren og Rødhette slik at de blir slukt. Men heldigvis kommer en jeger forbi, skjærer opp magen på ulven og befrir dem begge.

– Heldigvis, for barn trenger å høre at det går bra til slutt, sa Kjøs.

Et eventyr om livet
I Kjøs sin tolkning, er eventyret også en lignelse på selve livet, inkludert overgangen fra barn til voksen. Essensen er at livet er skummelt, veien er smal og mange farer og «ulver» lurer underveis. Og her kommer Generasjon prestasjon inn i bildet.

– Det er mange som vet å utnytte ungdoms usikkerhet. Det er så mye som kan skje – og skjer, sa Kjøs.

Finn folka dine
Kveldens konsept var en blanding av talkshow og foredrag, og konferansier Audun Hetland spurte blant annet hva Peder Kjøs ville si, dersom han skulle gi bare ett godt råd til unge av i dag.

– Finn folka dine, noen å høre sammen med, noen som kan bety noe for deg. Veldig mange unge føler seg ensomme, sa Kjøs. Men å finne ut av akkurat dette, har blitt mer komplisert enn før, mente både Peder Kjøs og Joar Vittersø, lykkeforsker ved UiT. Utfordringa er at det er så mange valgmuligheter nå, sammenlignet med tidligere, da forventningene i omgivelsene gjerne var mer ensrettet mot å finne en partner, stifte familie og tjene til livets opphold – gjerne via samme yrkesvei som andre i slekta.

Valgmuligheter
Valgmuligheter er fint, men gir også negative følelser fordi det alltid kan stilles spørsmål ved om man har valgt riktig – og om man kanskje skulle velge på nytt – fordi det også er en mulighet for mange. Uansett hva man måtte lande på, venter krav og utfordringer fra alle kanter.

– Man kan jo spørre seg om et godt liv er et liv helt uten negativitet. Men svaret på det, er at det må være en balanse. Man ville ikke kunne overleve uten negative følelser, sa Joar Vittersø, som ble supplert av Peder Kjøs.

– Det er en grunn til at vi mye lettere tar inn over oss negative følelser og opplevelser enn positive, og det har med overlevelsesinstinktene våre å gjøre. Det negative representerer nemlig potensielle farer i livet, og da må vi være årvåkne – enten det handler om en ulv i nærheten eller et hav av viktige valg.

Se også:

Mythbusting ga fullt hus under Forskernatta (Researchers’ Night 2018)

Studentrådgivinga ved Norges arktiske studentsamskipnad bidro også under forskernatta via Tone Toft, som er sosionom og daglig er i kontakt med studenter ved UiT. Studentrådgivinga er gratis, har ingen ventetid og er ikke avhengig av henvisning. En stadig større andel studenter tar kontakt. Per nå, er det rundt 900 per år, eller om lag 7,5 % av studentene i Tromsø, som oppsøker tjenesten. Cirka halvparten av disse søker hjelp på grunn av psykiske vansker. – At de tar kontakt, betyr at de er åpne for å prate om det som plager dem, og det er positivt, mener Toft Foto: Stig Brøndbo
Forskernatta om generasjon prestasjon var en del av Forskningsdagene 2019 ved UiT, og ble støttet av Norges forskningsråd under paraplyen Researchers’ Night. Andrea Jennerwein (t.h.) og Cathrine Brynjulfsen jobber begge i Faggruppa for kommunikasjon, formidling og studentrekruttering ved Det helsevitenskapelige fakultet, og var sentrale både som initiativtakere og arrangører. Foto: Stig Brøndbo
– Man kan jo spørre seg om et godt liv er et liv helt uten negativitet. Men svaret på det, er at det må være en balanse. Man ville ikke kunne overleve uten negative følelser, sa Joar Vittersø, lykkeforsker ved UiT. Han fortalte også at tilfredshet med livet, i stor grad handler om hvilke standarder man setter. Man kan ha alt, og være misfornøyd, eller ha lite og være kjempefornøyd. Har man ikke lett for å bli fornøyd, kan det være at man aldri kommer dit. Foto: Stig Brøndbo
Maria Fredriksen Kvamme er i innspurten av sin doktorgrad om unges helse, og jobber sammen med Kristin Benjaminsen Borch i studenthelseprosjektet. Studien som skal gjennomføres er med, av og for studenter. – Vi vil ha med studenter på råd for å utforme studien, understreket Kvamme overfor publikum, hvor en stor andel var nettopp studenter. Foto: Stig Brøndbo
Gjennom livet fra barn til voksen, blir det stadig flere valgmuligheter, og «hva man skal bli», kan være utfordrende å finne ut av i mylderet av muligheter. Det er over 300 000 studenter i Norge nå, og mange av dem tilhører Generasjon prestasjon. Førsteamanuensis Kristin Benjaminsen Borch planlegger et større forskningsprosjekt knyttet til studenthelse. Foto: Stig Brøndbo
Arrangørene hadde latt seg inspirere av talkshow-konseptet, og konferansier Audun Hetland (t.v.) holdt dialogen i gang både gjennom egne refleksjoner og spørsmål til foredragsholderne, og spørsmål som ble stilt underveis fra publikum via sli.do. I sofaen: Peder Kjøs og Joar Vittersø (t.h.). Foto: Stig Brøndbo
Arrangementet varte i tre timer inkludert pause, og etter endt dyst kunne både konferansier, foredragsholdere og arrangører takke publikum for engasjement og oppmerksomhet. Fra venstre Audun Hetland, Tone Toft, Peder Kjøs, Joar Vittersø, Laila Hopstock, Andrea Jennerwein, Kristin Borch Benjaminsen, Maria Fredriksen Kvamme og Cathrine Brynjulfsen. Bildet i bakgrunnen er fra Vittersøs avsluttende foredrag, og viser en vellykket tysk entreprenør som «hoppet av» karrieren i hjemlandet til fordel for veldedighetsarbeid lengre sør. Å føle at man gjør noe meningsfylt for andre, viser seg å være viktig for egen opplevelse av tilfredshet.
Wærås, Torgunn
Publisert: 10.10.19 07:55 Oppdatert: 24.10.19 12:44
Vi anbefaler