Offisiell åpning av Hylleraas-senteret

Torsdag 5. september blir det offisiell åpning av Hylleraas-senteret ved UiT. Senteret er et av ti sentre for fremragende forskning som ble tildelt av Norges forskningsråd i 2017.

Aarskog, Karine Nigar
Publisert: 30.08.19 09:49 Oppdatert: 30.08.19 12:15

Kenneth Ruud er professor og prorektor for forskning ved UiT. Han er også nestleder for Hylleraas-senteret.
Kenneth Ruud er professor og prorektor for forskning ved UiT. Han er også nestleder for Hylleraas-senteret. Foto: David Jensen

Hylleraas-senteret bygger på aktiviteten ved Senter for teoretisk og beregningsbasert kjemi (CTCC), et senter for fremragende forskning som var finansiert av Norges forskningsråd i perioden 2007–2017.

Les også: UiT med i nytt Senter for fremragende forskning

– Hylleraas-senteret er dermed et av meget få sentre som har fått fornyet tillit for en andre tiårsperiode med lik ledelse og faglig hovedinnretning, sier professor og prorektor for forskning ved UiT, Kenneth Ruud, som også er nestleder for senteret.

Onsdag 4. september blir det offisiell åpning av Hylleraas-senteret i Oslo.

– Hovedgrunnen for at åpningen arrangeres først nå er at man ønsket å gjennomføre den etter at de nye lokalene til senteret i Oslo var ferdigstilt. Av ulike grunner skjedde dette først rett før sommeren. I og med at senteret ledes fra UiO, var det naturlig at den offisielle åpningen først skulle skje der, sier Ruud.

Dagen etter er det åpning i Tromsø. 

Revolusjonerende metoder

Hylleraas-senteret ledes fra Universitetet i Oslo (UiO) med professor Trygve Helgaker som senterleder, men er delt likt mellom UiO og UiT. Kenneth Ruud har et spesielt ansvar for aktiviteten ved UiT.

Rektor Anne Husebekk (t.h.) gratulerte Kenneth Ruud, Bjørn Olav Brandsdal og Kathrin Hopmann med et nytt SFF da det ble kjent i mars 2017.
Rektor Anne Husebekk (t.h.) gratulerte Kenneth Ruud, Bjørn Olav Brandsdal og Kathrin Hopmann med et nytt SFF da tildelingen ble kjent i mars 2017. Foto: Karine Nigar Aarskog

– Totalt er det rundt 60 medlemmer i senteret, fra master- og doktorgradsstudenter, til postdocs og forskere i tillegg til teknisk og administrativt personale, forteller Ruud.

Hylleraas-senteret er oppkalt etter den norske fysikeren Egil Hylleraas som utviklet revolusjonerende metoder som fortsatt brukes.

– Verden over investeres det nå milliarder av kroner i nye, store forskningsinfrastrukturer som vil gi unike muligheter til for eksempel å studere avanserte materialer og på en detaljert måte undersøke reaksjoner i biologiske molekyler som er essensielle for hvordan kroppen vår fungerer. Dette gjøres ved å bruke helt nye lyskilder, og på den måten kan man teste ut ny fysikk i molekyler og materialer, forklarer Ruud.

Når man tester ny fysikk er det vanskelig å forutse hva man vil observere og vite hvordan observasjonene skal kobles til den forståelsen vi allerede har av biologiske reaksjoner.

– Det er derfor viktig at man også kan gjøre beregninger av de eksperimentelle studiene og på den måten bedre kan analysere de eksperimentelle resultatene og skape ny innsikt, sier Ruud.

Bidrar til innovasjon

Det vil igjen bidra til innovasjon gjennom å lage nye materialer og kontrollere biologiske prosesser. Samtidig presser fysikken dagens beregningsmetoder til det ytterste, og nye metoder må derfor utvikles, noe som gjøres ved Hylleraas-senteret. Forskerne ved senteret skal også undersøke de eksperimentelle studiene som gjøres ved disse infrastrukturene.

– Dette vil kunne gi unik innsikt i nye kjemiske og fysiske fenomener, noe som igjen kan lede til utviklingen av nye materialer, sier Ruud.

Norges forskningsråd bevilger årlig 14,6 millioner kroner til senteret i en periode på ti år, gitt at senteret får en positiv midtveisevaluering. Forskerne ved senteret deltar også i en lang rekke forskningsprosjekter som er finansiert av forskningsrådet eller internasjonale forskningsfinansiører.

Aarskog, Karine Nigar
Publisert: 30.08.19 09:49 Oppdatert: 30.08.19 12:15
Vi anbefaler