Delte ut fire millioner kroner for å styrke studentenes læring

Årets fyrtårnmidler går til prosjektet ”Læring og kunnskap for fremtidens jurist”. Prosjektet får nå to millioner kroner og status som fyrtårnprosjekt ved UiT. To andre prosjekt får én million kroner hver.

Solhaug, Randi Merete
Publisert: 18.06.19 14:56 Oppdatert: 28.06.19 09:29

Dekan ved Det juridiske fakultet, Lena Bendiksen, tok i mot sjekken på to millioner kroner på vegne av prosjektet ved hennes fakultet. Foto: David Jensen

Det ble kunngjort på rektors sommerfest torsdag 18. juni av prorektor for utdanning, Wenche Jakobsen. Dekan ved Det juridiske fakultet, Lena Bendiksen, tok i mot pengene på vegne av alle som ha deltatt i prosjektet.

– Tusen takk for pengene og tusen takk for tilliten dere viser oss. Jeg vil rette en stor takk og gratulasjon til lederne av dette prosjektet ved fakultetet, jublet hun.

Skal styrke studentenes ”21st Century Skills”

Prosjektet ”Læring og kunnskap for fremtidens jurist” har som mål å utvikle masterstudiet i rettsvitenskap slik at kandidatene har kunnskaper, ferdigheter og kompetanser som svarer til samfunnets behov.

Undervisningen forbedres ut fra Europarådets hovedmål for høyere utdanning, og tar også utgangspunkt i Det juridiske fakultets plan om å styrke studentenes ferdigheter i å kunne skape, samarbeide, kommunisere og være en kritisk tenker (”the four C´s of the 21st Century Skills”).

– Vi vet ikke hvordan framtidens arbeidsmarked ser ut for framtidens jurister, og derfor har vi valgt å fokusere på ferdigheter som vi mener blir viktige uansett - nemlig å kunne samarbeide, kommunisere, skape og tenke kritisk, sa Bendiksen.

I søknaden om midler er prosjektet delt inn i fem arbeidspakker der hver arbeidspakke har et hovedfokus på å dekke de ulike deler av studiet:

  1. Kommunikasjon gjennom å skrive bedre tekster
  2. Forskerlinje i rettsvitenskap
  3. Digitalisering og evaluering
  4. Praksis og avtakerfeltkontakt
  5. Samisk- juridisk fagspråk

Arbeidspakkene representerer oversikt og nytenking innenfor fagfeltet. Innholdet i arbeidspakkene har en digital innretning med konkrete pedagogiske arbeidsmåter med siktemål å forbedre studentenes læring. Det er lagt opp til erfaringsutveksling med andre universitet og utvikling av læringsarenaer og læringsplattformer for forskning, utvikling og samarbeid. Prosjektets fem arbeidspakker beskriver også en rekke læringsaktiviteter, samarbeids- og vurderingsformer hvordan studentenes ferdigheter i de fire C’ene skal styrkes.

Dette er for øvrig ikke første gang Det juridiske fakultet tildeles fyrtårnmidler.

To prosjekt får én million kroner hver

I år kom det inn rekordmange søknader til fyrtårnmidlene. Mens man tidligere år har fått inn mellom én til tre søknader, kom det i år inn fem.

– Vi tar det som et tegn på at vårt arbeid med å jobbe systematisk med undervisningsutvikling bærer frukter og at de etablerte fyrtårnprosjektene og ikke minst fyrtårnkonferansen motivere flere fagmiljøer til å utvikle egen undervisning videre, sier prorektor for utdanning ved UiT, Wenche Jakobsen.

Av de fem innkomne søknadene ble tre vurdert som så gode at de kunne få midler. Foruten nevnte prosjekt ved Det juridiske fakultet, fikk også disse to prosjektene midler: 

  • Prosjektet ”MUSEd – Studentaktiv læring i musikkpedagogisk utdanning” ved Norges arktiske universitetsmuseum og akademi for kunstfag (UMAK) får én million kroner. Prosjektet har som mål å utvikle undervisningskvaliteten i høyere musikkpedagogisk utdanning gjennom utforming av innovative og kunnskapsbaserte former for studentaktiv læring og ikke minst læringsfremmende vurderingsformer.

– Prosjektet fikk meget god omtale av komiteen så vi er trygg på at midlene det får vil komme godt til nytte, sier Jakobsen.

  • Prosjektet ”Preparing student for innovation and entrepreneurship through creative teaching and learning” ved BFE-fak får også én million kroner. Dette prosjektet tar for seg pedagogiske arbeidsmåter for studentenes kreativitet og evne til samarbeid. Evner til kommunikasjon og kritisk tenkning inngår også som sentral elementer. Det har en klar innretting mot entreprenørskap og innovasjon i utdanninger på flere nivåer, noe UiT er veldig opptatt av.

­– Komiteen vektlegger at prosjektet er godt strukturert og at det tar for seg noen særlige utfordringer knyttet til blant annet flercampusutfordringer og arbeidslivsrelevans. Det er også her med god samvittighet at rektoratet ønsker å påskjønne dette prosjektet, forteller prorektoren.

Tre prosjekt ved UiT fikk i år midler fra "Program for undervisningskvalitet". Fra venstre: prodekan Wenche Jakobsen som delte ut midlene, dekan Lena Bendiksen ved Det juridiske fakultet, leder ved UMAk Lena Aarekol, dekan ved BFE-fak Kathrine Tveiterås og rektor Anne Husebekk. Foto: David Jensen

En fjær i hatten å bli valgt til fyrtårnprosjekt

Bakgrunnen for utdelingen av midlene, er at UiT Norges arktiske universitet har valgt å styrke undervisnings- og læringskvaliteten.

En viktig finansieringskilde for fagmiljøene er ”program for undervisningskvalitet” i regi av Strategisk utdanningsutvalg, og her kan de søke om midler. I potten ligger det fire millioner kroner, hvorav to millioner er satt av til ett enkelt fyrtårnprosjekt. Resten av midlene, såkalte utviklingsmidler, kan deles av flere og man kan søke om mellom 150 000–400 000 kroner. 

Les mer om ”Program for undervisningskvalitet” her.

Status som fyrtårnprosjekt ved UiT skal henge høyt, og prosjektet som får tittelen skal framstå som nyskapende og være til inspirasjon og nytte for UiT.

Fyrtårnstatusen skal også kunne gi grunnlag for å søke nasjonal status som ”Senter for fremragende undervisning (SFU)”.

Se også: UiT har fått to nye meritterte undervisarar

 

Solhaug, Randi Merete
Publisert: 18.06.19 14:56 Oppdatert: 28.06.19 09:29
Vi anbefaler