Stines masteroppgave ble vitenskapelig artikkel
Stine Jensen gjorde så viktige funn i sin masteroppgave, at hun fikk en del av oppgaven utgitt som fagfellevurdert vitenskapelig artikkel.
Om få dager har Stine Jensen sine siste eksamener på masterstudiet i rettsvitenskap ved UiT, og kan dermed snart kalle seg jurist. Man kan si hun har lagt et godt grunnlag for karrieren. Stine har allerede fått jobb på advoktabyrå, fikk karakteren A på masteroppgaven, og i tillegg har hun fått godkjent en vitenskapelig artikkel basert på
masteroppgaven sin for publisering i Tidsskrift for skatterett. Artikkelen til Stine kommer trolig ut i neste utgave av tidsskriftet.
– Det er veldig gøy å få anerkjennelse for at man har gjort et godt arbeid, sier Stine litt beskjedent.
Ble oppfordret
Det var da hun fikk sensur med toppkarakter på masteroppgaven sin, at en advokatkollega oppmuntret henne til å kontakte et tidsskrift.
Også veilederen hennes på Det juridiske fakultetet så potensialet i oppgaven og oppfordret henne til å skrive om en del av masteroppgaven til en vitenskapelig artikkel.
– Da jeg tok kontakt med tidsskriftet ble jeg godt tatt imot. De synes temaet mitt var spennende, forteller Stine.
Etter noen runder med omskriving og innspill fra tidsskriftet, fagfellevurdering med nye innspill og språkvask, er publisering nå rett rundt hjørnet.
– Det blir veldig spennende å se artikkelen min på trykk, sier Stine.
– Absolutt sjeldenhet
Hennes veileder, Jon Petter Rui, er imponert over studenten sin.
Det hører til de absolutte sjeldenhetene at en student får publisert vitenskapelige fagfellevurderte artikler. Grunnen til at Jensen fikk det, var at hun gjorde nye og viktige funn i sin avhandling, og at hun evnet å få dem frem på en klar og konsis måte, sier Rui.
Komplisert om skatt og straff
Hva handler så artikkelen om? Ganske komplisert juss, men kort fortalt har Stine undersøkt en del av skatteforvaltningsloven og straffeloven.
– Jeg fant noen punkter i lovene ufullstendig når det gjelder vilkår for bruk av virkemidlene endring av skattefastsetting, tilleggsskatt og straff for skattesvik, forklarer Stine.
Hun mener artikkelen kan få betydning for jurister som skal vurdere om disse vilkårene er oppfylt, for eksempel ansatte i forvaltingen eller domstolene.
Givende
Har det gitt mersmak å skrive vitenskapelige artikler – er forskning på lov og rett noe hun kan tenke seg å gjøre mer av?
– Ja, dette er absolutt noe jeg syntes er givende, sier Stine.
På spørsmål om hvordan årene på jusstudiet ved UiT har vært, svarer hun:
De fem årene på studiet har gått fort! Men det har vært utrolig lærerikt og utfordrende, og vi har utviklet oss veldig på disse årene, avslutter Stine.
Sammendrag av Stine Jensens artikkel
"Opplysningssvikt som vilkår for ileggelse av sanksjoner på ulike nivåer: lik ordlyd – ulike terskler?"
I artikkelen stiller Jensen spørsmål ved en etablert praksis; at det skal like mye til for å ilegge en skatteyter forvaltningsreaksjon, som for straff. Dette har sannsynligvis medført for mye bruk av straff og for lite bruk av andre reaksjoner. Jensen påviser at det er ulike terskler for å reagere mot en skatteyter som har gitt manglende eller uriktige opplysninger: Det er lettest å endre ligningen og kreve tilbakebetaling. Nest lettest å ilegge forvaltningsreaksjon. Bruk av straff er reservert til de alvorligste tilfellene. Fra et rettsstatsperspektiv er det viktig at samfunnet ikke bruker mer makt enn nødvendig. Fra et effektivitetsperspektiv er det viktig at samfunnet bruker de tilgjengelige virkemidlene for å beskytte skatteprovenyet, og ikke bare fokuserer på straff.
