På topp år etter år

12.02.19 Strømsvold, Julie

Jus og medisin ved UiT topper fremdeles listen over studieprogram med mest fornøyde studenter i landet. Fysioterapi, psykologi og luftfartsfag skårer også høyt hos UiT-studentene.

Det viser tallene fra Studiebarometeret som legges fram i dag.  Undersøkelsen er utført av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. I den årlige studien, som er rettet mot 2. og 5. årsstudenter over hele Norge, blir studentene spurt om hvor fornøyde de er med studieprogrammet sitt på en skala fra 1 til 5 poeng.

Prorektor for utdanning ved UiT, Wenche Jakobsen, forteller at rektoratet er meget fornøyd med resultatene i Studiebarometeret.

- Det er allikevel alltid rom for forbedring, sier hun.

Prorektor utdanning og kvalitet, Wenche Jakobsen. Foto: David Jensen

Helsefag på landstoppen

Topp 5 ved UiT

-  Logopedi, master: 4,8

- Psykologi, profesjonsstudium: 4,5

- Luftfartsfag, bachelor: 4,5

- Fysioterapi, bachelor: 4,4

- Rettsvitenskap, femårig master: 4,3

Profesjonsstudiene ved Det helsevitenskapelige fakultet har holdt seg på landstoppen mange år på rad. Det er spesielt psykologi profesjonsstudium som utmerker seg, med 4,5 av 5. Prodekan for utdanning ved Det helsevitenskaplige fakultet, Geir Lorem, sier at dette er de selvfølgelig fornøyd med, og mener mye praksis er en av hovedgrunnene.

Vi har allikevel sett nøye på de punktene hvor studentene er mindre fornøyde. Lokaler og utstyr i undervisning har fått lav skår, som kan skyldes mye byggearbeid på campus. Dette arbeidet er nå ferdigstilt, og jeg antar at neste års undersøkelse vil vise positive tall der også, sier han.

Bachelor i fysioterapi har også vært høyt oppe på listen mange år på rad. Spesielt gledelig er det at svarprosenten har økt betydelig. Det sier studieleder Morten Nikolaisen. Han forklarer at svarprosenten tradisjonelt har vært svak, noe som nok henger sammen med at deres 2.-årsstudenter er ute i praksisstudier i hele Nord-Norge i den perioden undersøkelsen gjennomføres.

– I 2018 fikk vi imidlertid svarprosenten opp på 88 prosent. Her må jeg bare gi honnør til studentene, som har vært pådrivere for at medstudentene skulle svare. Og så er det godt å se at skåren vår ligger stabilt selv med økt svarprosent, sier Nikolaisen.

Profesjonsstudiene ved Det helsevitenskapelige fakultet har holdt seg på landstoppen mange år på rad. Foto: Jon Terje Hellgren Hansen

Svært tilfreds med resultatene

Ifølge de nasjonale tallene, skårer master i rettsvitenskap ved UiT, i år som i flere år, høyest i alle hovedkategorier, sammenlignet med de to andre masterprogrammene i rettsvitenskap ved UiB og UiO.

Det er gledelig å se at de som går på masterstudiet i rettsvitenskap er godt tilfredse med studiet sitt, uavhengig av hvor de studerer. Når det er sagt, er vi selvsagt ekstra fornøyd med at våre studenter er de mest tilfredse. Masterstudiet i Tromsø er yngst og minst, men lillesøstre vil gjerne hevde seg i toppen, sier dekan Lena L. Bendiksen ved Det juridiske fakultet.

 For første gang har UiT egne tall fra den internasjonale LLM (Master in Law) i Law of the Sea, et relativt nytt studieprogram ved UiT, hvor skåren er på hele 4,7 av 5.

- Dette er et lite program sammenlignet med masterstudiet i rettsvitenskap, men kvaliteten er like viktig på små program som på store. Vi er svært tilfredse med resultatene.

Glade jus-studenter ved studiestart. Foto: David Jensen

Helt øverst er logopedi

Helt på topp ved UiT er logopedi ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (HSL). Lærerutdanningsprogram gjorde det generelt dårligere enn andre studieprogram nasjonalt. Dermed er dekan ved HSL Sonni Olsen fornøyd med at 12 studieprogram ved HSL ligger over landsgjennomsnittet, og ytterlige 4 ligger på gjennomsnitt.

Vi ser at programmene som skårer høyest inkluderer mastere som er rettet mot voksne arbeidstakere. Disse studentene er særlig fornøyd med relevans og kvalitet. Dette gjelder for eksempel logopedi, som ligger øverst, sier hun.

Noen programmer skårer lavt og lavere enn året før. Grunnskoleutdanningen 5-10. trinn er et slikt eksempel. Hun sier at her er det positivt at studentene er fornøyd med sitt studievalg og det faglige og sosiale læringsmiljøet. Samtidig er mange kritiske til flere sider av studiet, som for eksempel praksis og studentmedvirkning.

- I tillegg er det store negative utslag på fysisk læringsmiljø og infrastruktur, noe vi forutsetter vil endres ved flytting til nytt bygg i 2020. Vi skal studere resultatene nøye og arbeide videre med studentaktive læringsformer. Det er derfor et godt utgangspunkt at svarprosenten er høy, forklarer Olsen.

Høyt, men når ikke opp

Studieprogrammene innen fiskeri skårer også høyt ved UiT, men når ikke opp på topplistene på grunn av lav svarprosent.

– Vi har holdt oss over gjennomsnittet over flere år, så vi mener det er plausibelt at de gode resultatene betyr at studentene er fornøyd med studiene sine også i år, til tross for lav svarprosent fra vårt fakultet. Vi jobber med å tilrettelegge for mer studentinvolvering i studieprogrammene våre, og håper dette vil reflekteres i fremtidige undersøkelser, sier dekan Kathrine Tveiterås ved Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi.

På Twitter   #norgesarktiske