Dyr på Nordpolen følger sin egen klokke


Verdens største daglige pendling skjer i havene våre. Hver eneste dag beveger fisk og dyreplankton seg vertikalt, opp og ned i havet, ettersom lysforholdene endrer seg. Men på Nordpolen endrer polarnatta forholdene.

Dyreplankton på Nordpolen oppfører seg annerledes enn plankton andre steder i verden på grunn av sola. Foto: Jørgen Berge

Marinbiologer har nå oppdaget at dyreplankton på det nordligste punktet på kloden foretrekker å droppe det daglige kjøret, og ligge i sakte-fila og cruise i sitt eget tempo. Det kan nemlig virke som planktonet på Nordpolen stiger opp og ned i vannsøylen ettersom de selv finner det for godt. Lyset endrer seg dramatisk kun to ganger i året, og da først virker det som alle flytter seg synkront.

Raudåte (Calanus finmarchicus) fins overlat i arktiske havområder og er svært viktig for næringskjeden. Foto: Kim Last/SAMS

Viktig brikke

Dyreplankton er den viktigste næringskilden for mange fiskearter og de er derfor en viktig brikke for å bevare livet i havet, men til nå har lite vært kjent om deres bevegelsesmønstre.

Arktiske forskere fra UiT Norges arktiske universitet, the Scottish Association for Marine Science (SAMS), og the University of Strathclyde, har sammen forsket på dyreplankton på Nordpolen. I denne delen av verden er det bare to sesonger: en lang, lys sommer og en lang, mørk vinter. Disse periodene kjenner vi som midnattssol og mørketid.  

Nyter livet

Med ekkolodd, har forskerne funnet ut at den daglige pendlingen, den såkalte daglige vertikale migrasjonen (DVM), ikke skjer på Nordpolen. Istedenfor å bruke en daglig lys-syklus til å bestemme hvor de skal dra, nyter disse rampete Nordpol-beboerne friheten som kommer med å ha bare en veldig lang dag og en veldig lang natt, år etter år.

Resultatene fra studien ble nylig publisert i the journal Marine Ecology Progress Series og foreslår at på et eller annet punkt mellom 81 og 89 grader nord, stopper dyreplankton med å bevege seg i rush-trafikk etter den daglige lyssyklusen som de plankton følger i resten av verdens hav.

Oppe om natta

En av forskerne bak studien, Laura Hobbs fra SAMS og the University of Strathclyde sier:

- While their more southerly colleagues commit to a gruelling daily commute of all rising towards the surface to eat during the night and diving to hundreds of metres at sunrise to avoid predators, the North Pole zooplankton seem to have escaped the rat race altogether. Whilst zooplankton here continue to migrate, they do so in an unsynchronised fashion.

Det eneste tegnet på en masse-migrasjon i det høye nord er seint i februar og i august hvert år når henholdsvis midnattssola og polarnatta starter.

In the high Arctic, the best time to feed is August; there is plenty of food available, and the sun is approaching the horizon ready to set, so we generally see zooplankton sitting higher in the water column, sier Hobbs.

- In late February, as the North Pole enters its spring equinox and the midnight sun starts, there is a general movement downwards.

Jørgen Berge fra UiT og hans kolleger i Skottland har nylig publisert spennende resultater fra det høye Arktis om dyreplankton. Foto: Karine Nigar Aarskog

Første gang så langt nord

Marinbiologer har tidligere observert slike usynkroniserte bevegelser ved sørligere breddegrader, noen få uker i året når midnattssola er tilstede.

Dette er første gang man forsker på dette så langt nord.

Professor Jørgen Berge fra UiT Norges arktiske universitet forteller:

- Overalt hvor vi har lett etter slike migrasjoner i havet, har vi funnet dem i en periode i året. Vi tror dette er det eneste stedet i verden hvor vi ikke finner synkroniserte, daglige, plankton-bevegelser. 

På et sted der hvert år bare er en eneste lang natt og en lang dag, så er det ikke nødvendig å følge den hektiske livsstilen som fisk og dyreplankton lever lengre sør!” Jørgen Berge

På Twitter   #norgesarktiske