Kan telle lakselus med en halvliter!


Ny forskning fra UiT viser at DNA-spor i havvann kan brukes til å påvise og telle lakselus og andre sykdommer i havbruksnæringen.

Forskere har funnet ut at man kan telle lakselus ved hjelp av kun en vannprøve og DNA-analyse. Foto: Kim Præbel

Lakselus og andre organismer koster oppdrettsnæringen milliarder av kroner hvert år og har negative miljøeffekter. Maringenetikere ved UiT kan ha funnet løsningen på hvordan norsk oppdrett skal ekspandere og bli mer miljøvennlig i fremtiden. Ved å ta en halvliters vannprøve fra laksemerden kan man enkelt og kjapt finne ut hvor mye lus og parasitter som fins på sin lokalitet ved hjelp av DNA. 

Kim Præbel leder forskningsprosjektet som har bekreftet at den nye DNA-metoden virker. Foto: Kim Præbel

Vårt studie viste at analyse av DNA-spor i havvann er en lovende metode til å overvåke tilstedeværelse og mengder av f.eks. lakselus i oppdrettsnæringen, forteller førsteamanuensis Kim Præbel.

DNA fra ekskrementer og blod

Den nye internasjonal studien, som ledes av Kim Præbel fra Norges fiskerihøgskole og Martin Llewellyn fra University of Glasgow ble publisert denne uken.

Både parasitter og gift-produserende alger, kan påvises med en revolusjonerende teknologi som analyserer DNA- sporene etter slike organismer direkte i havvann. DNA-sporene stammer fra, for eksempel, hudceller, ekskrementer og blod som organismene etterlater i vannet. Slikt fritt DNA kalles miljøDNA.

Med en metode som kartlegger alle DNA-kopier i havvannet samtidig, kalt metabarkoding, klarte forskerne å påvise DNA-spor etter alle artene inkludert i studiet i bare en halv liter vann. Studiet viser også at metoden er egnet til å «telle» antallet av disse organismene.

Les også: Overraskende hai-funn fra DNA i korallrev

Nytt verktøy

Metoden utviklet av Præbel og hans kolleger er veldig sensitiv og kan påvise tilstedeværelse av ganske få DNA kopier i havvannet. Det er altså ingen organismer som kan «skjule seg» når denne metoden benyttes.

- Nye genomiske verktøy, som metabarkoding av miljøDNA, er godt nytt for oppdrettsnæringen og vil kunne bidra til å en bedre forvaltning” sier Martin Llewellyn, som er medforfatter på studien.

- Det er liten tvil om at miljøDNA vil få en større rolle fremover innen både fiskeri og oppdretts næringene, men også forvalting vil kunne dra stor nytte av våre teknikker da de gir rask og presist resultat for en brøkdel av dagens analysekostnader, tilføyer Præbel.

Les også: Nye metoder for bærekraftige fiskerier

Lavere miljø-fotavtrykk

Oppdrettsnæringens utfordringer med parasitter, som lakselus og gjelleamøber (AGD), fører til økte driftskostnader og lavere fiskehelse. Marine alger som produserer giftstoffer som skader eller dreper marint liv, inkludert oppdrettslaks, er også et økende problem langs norskekysten på grunn av økning i havtemperaturen.

Både telling av lus, påvisning av AGD og giftproduserende alger er i dag en tidskrevende og økonomisk dyr prosess. Den møysommelige prosessen betyr også at hele produksjonsvolumer blir infisert før behandlinger kan iverksettes, noe som kan bety at hele volumet må avlives eller dør.

Hvis næringen skal øke produksjonen og senke fotavtrykket på økosystemet, trengs det nytenkning og nye verktøy.

Næringen og forvaltningen vil i fremtiden kunne dra nytte av våre metoder da de vil kunne forutsi parasittinfeksjoner og sykdomsutbrudd mye tidligere enn dagens metoder, mener Præbel.   

 

LES MER:

Artikkelen  “Environmental DNA: a new low-cost monitoring tool for pathogens in salmonid aquaculture” (Frontiers in Microbiology, doi: 10.3389/fmicb.2018.03009) er fritt tilgjengelig online: https://www.frontiersin.org/articles/10.3389/fmicb.2018.03009/full

Studiet er utelukkende finansiert av: UiT Norges Arktiske Universitet, Universitet i Glasgow, og Wellcome-Trust fondet.  

For mer info kontakt:

Dr. Kim Præbel (kim.praebel@uit.no | Mobil: +47 45436415  | Skype: praebel)

Ellen Kathrine Bludd, kommunikasjonsrådgiver ( ellen.kathrine.bludd@uit.no  | Mobil: +47 45002395)

På Twitter   #norgesarktiske