Birken-eliten mer effektiv enn verdenscupløpere på ski

04.12.18 Thomas Schanche

En ny studie fra Idrettshøgskolen ved UiT viser at langløpere bruker kroppen mer effektivt enn verdensmestre på ski.

Langløp
Langløp er folkefester med verdenselite og mosjonister. Foto: Sondre Aarholdt Moan/Birkebeiner skistadion

Langløpscupen:

(Visma Ski Classics 2018/2019)

  • 30. november - Pro Team Prologue, 15 km klassisk - Livigno, Italia
  • 2. desember - Individual Prologue, 30 km klassisk - Livigno, Italia
  • 12. januar - Kaiser Maximilian Lauf, 60 km klassisk - Seefeld, Østerrike
  • 19. januar - La Diagonela, 65 km klassisk - Zuoz, Sveits
  • 27. januar - Marcialonga, 70 km klassisk - Trentino, Italia
  • 2. februar - Toblach-Cortina, 42 km klassisk – Italia
  • 10. februar - Jizerska, 50 km klassisk - Bedrichov, Tsjekkia
  • 3. mars - Vasaloppet, 90 km klassisk - Sälen til Mora, Sverige
  • 10. mars - Engadin Skimarathon, 42 km fri - Maloja-S-chanf, Sveits
  • 16. mars - Birkebeinerrennet, 54 km klassisk - Rena til Lillehammer, Hedmark og Oppland
  • 6. april - Reistadløpet, 50 km klassisk - Bardufoss, Troms
  • 13. april - Ylläs-Levi, 67 km klassisk - Finland

I testene holdt spesialistene på langløp ut 18 prosent lengre i diagonalgang og 29 prosent lengre i staking sammenlignet med utøverne som trener på WC-distanser. De to gruppene ellers hadde lik muskelstyrke i overkroppen og like høyt maksimalt oksygenopptak (se også undersak).  

Lavere puls og melkesyrenivå

Testen som viste forskjellen mellom gruppene ble kjørt på tredemølle i åtte kilometer i timen med 10,5 prosent stigning, og Boye Welde, forskningsgruppeleder ved Idrettshøgskolen, synes resultatene er spennende.

Teknikken og fysikken til langløpere gjør dem i stand til å holde ut lengre enn WC-løpere, sier Boye Welde. Foto: Mathias Bruvoll

– Selv om utøverne i de to gruppene var like sterke og hadde likt maksimalt oksygenopptak, hadde langløperne lavere puls, lavere melkesyrenivå og trengte mindre oksygen for å holde farta enn gruppen som trener på WC-distanser.

– På ti kilometer i timen og samme stigning, hadde langløperne også lavere puls og lavere melkesyrenivå. Det er litt som med biler. Noen bruker en liter bensin på mila og andre er mer effektive og bruker 0,6 liter på mila, kommenterer Welde. 

Forskningsartikkelen er publisert i anerkjente «Frontiers in Physiology» og har universitetslektor Edvard Hamnvik Sagelv som førsteforfatter.

Staker med hele kroppen

Tidligere ble flere teknikker brukt i langløp med flate løyper, men de siste årene har utøverne gått over til å stake hele veien, i løp som spenner fra 15 til 70 kilometer.

Overgangen er det flere grunner til, blant annet at løperne er blitt sterkere og at kompakt preparering av løypene gjør at man får godt feste for stavene. I tillegg gir stivere og lettere trinsene bedre pendelbevegelse, samt at nye smøreprodukter gjør gliden bedre og mer holdbar. Ifølge Welde er utviklingen i staketeknikk også en viktig faktor. 

– Amatører bruker armene og deler av overkroppen når de staker på ski. De beste skiløperne i dag bruker nesten hele kroppen. De går helt frem på tærne, legger seg godt på med overkroppen og aktiverer all muskulatur foran og på siden av overkroppen når de staker. Belastningene blir fordelt på flere muskelgrupper og utnyttingsgraden av oksygen blir bedre. Kort sagt går de billigere og mer effektivt, slår Welde fast.

Muligens ikke for amatører

Tina Engseth jobbet i forskningsprosjektet med ulike typer tester og målinger, og skrev en masteroppgave om prosjektet. Hun vil advare vanlige turløpere å satse på glatte ski og kun staking i lange skirenn. 

– Vi fant at både langløperne og WC-løperne gikk mest effektivt i diagonalgang. Det er mest naturlig for oss å bruke beina, da underkroppen er sterkere enn overkroppen, kommenterer hun.

– I flate løyper som i Marcialonga og Vasaloppet vil staking være raskeste metode til mål. Men man må ha et visst treningsgrunnlag, ellers risikerer man utmattelse og akutt betennelse. I langløp med kupert terreng, som Birkebeineren og Reistadløpet, kan det være fornuftig også for de beste å bruke diagonalgang og feste under skiene. Det er litt avhengig av forholdene, sier Engseth. 

Testlabben i Alta et konkurransefortrinn

Andreas Nygaard gir alt på mølla, nøye overvåket av Tor Oskar Thomassen og Tina Engseth. Foto: Inger Elin Utsi

Andreas Nygaard, vinner av Vasaloppet og Birkebeineren i 2018, og medisinerstudent ved UiT, har deltatt i forskningsprosjektet. Han mener bruken av testlabbene i Alta og Tromsø har bidratt til suksessen.

– Vi får automatisk bedre arbeidsøkonomi av å trene med jevn belastning under kontrollerte forhold, slik vi gjør på mølla i labben. Spesifikk trening på staking, testing og oppfølging fra faglig ansvarlig Tor Oskar Thomassen og de ansatte på testlabben har gitt oss fordeler i langløp mot WC-løpere, sier han.

– Thomassen er blant de aller fremste i landsdelen på fysisk testing og oppfølging. Jeg ville fått problemer i kupert terreng, men Dario Cologna og Petter Northug nådde ikke opp da de prøvde seg på langløp uten spesialtrening, kommenterer Nygaard. 

Viktig med nøyaktige tester 

I 2015 vant langløper Petter Eliassen Årefjällsloppet mot daværende verdensmestre på ski, Maxim Vylegzjanin og Johan Olsson. Samme sesong tok han sammenlagtseieren i Ski Classics. Eliassen deltok også i forskningsprosjektet.

Faglig ansvarlig Tor Oskar Thomassen, langløper Petter Eliassen og Instituttleder ved Idrettshøgskolen i Alta, Carsten Rolland fra forskningsprosjektet på langløpere. Foto: Inger Elin Utsi

Etter å ha vært borte i et år, gir Eliassen testlabben i Alta litt av æren for at han går løs på et comeback denne sesongen.

– Testlabben i Alta har gitt treningsarbeidet mitt en ny dimensjon. Det å diskutere testresultater og filmklipp med en kapasitet som Thomassen er uvurderlig. Utstyret er veldig nøyaktig og jeg kan trene under helt like forhold i uke etter uke. Alt i alt gir dette meg håndfaste resultat av treningen, og jeg vet hva jeg bør fokusere på, sier Eliassen.

Testlabben i Alta er godkjent av Olympiatoppen, og førsteamanuensis Tor Oskar Thomassen påpeker viktigheten av nøyaktige tester i toppidretten.

– Etablerte toppidrettsutøvere opplever sjeldent mer enn en prosent forbedring av prestasjonen fra et suksessfullt år til året etter. Når vi tester må det derfor stilles strenge krav til at vi kan måle små endringer i fysisk kapasitet. Dette er et ansvar vi deler med trenere og utøverne, påpeker Thomassen.

 

På Twitter   #norgesarktiske